Imponerte: Simen svært nær podiet i ultraritt-debuten

– Det var en lang tur, sier Simen Nordahl Svendsen til Landevei og puster tungt ut, før han legger til:

– Men det var en rå opplevelse.

I det som var hans aller første ultraritt, endte han drøye to timer bak vinneren Rob Britton, mens det var 40 minutter opp til tredjeplassen.

Etter en kontrollert start var 24-åringens navn stadig høyere på trackingen og på det nest siste sjekkpunktet i La Alpujarra var han bare fire minutter bak tredjeplass.

Og foran der igjen, var han som endte på annenplass «ganske kokt».

Men så sviktet utstyret for Simen.

– Bakgiret mitt sluttet å funke. Jeg forsøkte å fikse det. Jeg hadde med ekstra batteri, men det var ikke batteriet, giret var bare dødt.

– Giret låste seg på 40-44. Da lå jeg ti kilometer i timen og hadde 100 i kadens, og de siste 3-4 milene føltes som en evighet.

Han hadde egentlig plan om å gjøre et siste stopp for å fylle med på næring, men girtrøbbelet gjorde at han bestemte seg for å bare holde det i gang.

Det gjorde at han også gikk næringstom, som gjorde avslutningen enda tyngre, men han fikk i hvert fall sikret fjerdeplassen.

– Det var bare maks uflaks med bakgiret som sluttet å fungere?

– Det var ganske ekstreme forhold. Det hadde vært storm, var veldig vått og mye sand og greier, som antagelig har kommet inn i giret og tatt knekken på det, vil jeg tro. 

– Sliter med å gå

Landevei snakker med ham tirsdag formiddag, en natt han kom i mål.

Nordahl Svendsen sier han er mørbanket, men sluknet fullstendig da han gikk til sengs etter rittet.

– Det var en ganske ut-av-deg-selv etter rittet. Kroppen har fått ordentlig juling. Jeg har vannblemmer på føttene og under tærne, og sliter med å gå. Stiv i ryggen og henda er numne. Mye jeg ikke er så vant til.

– Hvordan var det mentalt underveis?

– Du har jo svingninger hele tiden. Det var litt gjenganger at hvis jeg følte meg bra, så pushet jeg kanskje litt mye, og så følte jeg meg dårlig i en periode etter det.

– Men jeg fikk en ganske fin flyt fra start. Tok mitt tempo og etter hvert begynte jeg å ta igjen folk. Fikk stoppet jevnlig, fikk fylt på mat og drikke, så jeg hadde bra krefter. Ha korte stopp, så jeg hadde bra flyt og fikk kjørt jevnt.

På vei mot rutas høyeste punkt, litt over 2000 meter over havet, var det spenstige forhold på vei inn i den første natta.

– Det var litt småskummelt, for det kom skikkelig regnvær og begynte å lyne og tordne. Så ble det heldigvis bedre vær utover natta og videre neste dag.

– Da ble det ganske varmt med sol og sånt på dag nummer to. Så det var litt annerledes, så da måtte jeg forsøke å drikke mye.

Bli bedre kjent med Simen Nordahl Svendsen her:

Les også

Nær å kunne leve av gravelsykling

Om alle brikkene faller på plass den neste tiden, kan Simen Nordahl Svendsen leve ut drømmen som gravelsyklist. En avtale med det norske sykkelmerket Fara er første steg på veien.

Vil tilbake

Vi må selvsagt stille det åpenbare spørsmålet, når vi først har Simen på tråden:

– Kanskje dårlig timing på spørsmålet, men frister det til gjentakelse?

– Hehe, ja... Jeg tror jeg har lyst til å komme tilbake, forsøke å kjempe om seieren. Jeg har fått med meg mye læring. Det er mye jeg vil gjøre annerledes. Jeg håper å kunne kjøre neste år.

– Hva er det du vil gjøre annerledes?

– Litt med tanke på planlegging med næring og med stoppene en gjør. At det går an å gjøre ting mer effektivt enn å stoppe der alle andre gjør.

– Jeg hadde også med meg alt for mye ting. Sikkert fem kilo for mye, med ting jeg aldri fikk bruk for. Å drasse på fem kilo for mye over 40 timer, det utgjør jo ganske mye.

– Har du fått noen tilbakemeldinger fra folk etter rittet?

– Det er mange som har vært imponert over at jeg presterte såpass bra. Det er jo mitt første ultraritt og det var mange førstegangsopplevelser, med å sykle om natta og over 300 kilometer. Det er gøy at folk følger med. 

Nå venter rolige dager i en ukes tid, før han skal videre til USA i oktober for å kjøre noen gravelritt, som blir avslutningen på sesongen.