Jonas Orsets everesting er trolig ulovlig

– Slik det fremstår i dag er det mye som tyder på at dette er et ritt.

Det er den klare beskjeden fra generalsekretæren i Norges Cykleforbund, Eystein Stokstad.

Det utløser i så fall en rekke spørsmål til arrangøren, som en ikke finner ut av på arrangementets facebookside.

For skal du arrangere sykkelritt på offentlige veier, slik som klatringen opp Lysebotn er, er det flere ting du skal ha i orden. Arrangementet den 29. mai har et tak på 30 deltagere.

• Skal du arrangere et sykkelritt på vei i dag, er du pliktig å informere Statens vegvesen om arrangementet. Det er de som vurderer om arrangementet blir godkjent eller ikke, enten det går på statlige-, fylkeskommunale,- eller kommunale veier.

• Du er pliktig å opplyse politiet om arrangementet.

• Et sykkelritt skal ha en sykkelklubb som teknisk arrangør.

• Et sykkelritt skal meldes inn til Norges Cykleforbunds terminliste.

Landevei har vært i kontakt med både Politiet Sørvest og Statens vegvesen, og ingen av de to etatene har fått noen henvendelser fra Orset. Norges Cykleforbund bekrefter at de ikke har fått Everesting Lysebotn meldt inn til sin terminliste, og heller ikke regionen har fått beskjed om et arrangement denne dagen.

En sentral problemstilling om et ritt ikke finnes på terminlisten, blir da hvem som skal stå ansvarlig om noe skjer. Akkurat det har skjedd tidligere, i et ritt Jonas Orset var involvert i.

Orset var ambassadør for Hope Challenge Grefsenkollen i 2019. Dette rittet gikk ut på å evereste i Grefsenkollen, og hele påmeldingsavgiften gikk til det veldedige foretaket Hope for Justice. Men da en av deltagerne veltet og skadet seg kom det frem at arrangøren verken hadde søkt de riktige etater om tillatelse til bruk av veien, og heller ikke var en del av forbundets terminliste.

Nå er problemstillingen igjen aktuell - for det fremgår ikke av arrangementssidene hvorvidt Orset som arrangør har tegnet forsikring på vegne av deltagerne.

Vi har stilt Jonas Orset fire spørsmål om arrangementet. Orset har fått mulighet til å besvare denne saken innen den ble publisert, men har ikke svart på spørsmålene. Spørsmålene stilt Orset er gjengitt i sin helhet nederst i saken.

Norges Cykleforbund ønsker ikke uttale seg om arrangementet

I forbindelse med lignende saker fra 2015, forklarte daværende generalsekretær i NCF, Bjørn Sætre, hva som gjør at et arrangement blir å anse som et ritt og ikke bare en gjeng som sykler. Et arrangement skal inn i forbundets terminliste og søke om tillatelse fra Statens Vegvesen og politiet, om ett eller flere av følgende punkter er møtt:

• Om det er påmeldingsavgift

• Om det stiller utøvere utenfra klubbens egne treningsgrupper

• Når det blir tatt tid

• Når det deles ut startnummer

• Når det deles ut premier

• Når det er en definert strekning/løype med et definert start- og sluttpunkt

• Når rittet markedsføres utenfor klubbens hjemmesider

• Når det er klasseinndeling

• Når det er et gjentagende arrangement

Etter NCFs tidligere definisjon er Orsets arrangement i Lysebotn i høyeste grad er å anse som et sykkelritt.

Men utover generalsekretær Stokstads korte uttalelse, ønsker ikke NCF å uttale seg spesifikt om rittet til Orset.

Arrangementsansvarlig i NCF, Cato Karbøl svarer i en epost til Landevei:

På et generelt grunnlag er viktig for NCF at arrangementer som blir definert som sykkelritt kommer inn i NCF sin terminliste slik at regler blir fulgt, og lisens- og arrangørforsikring er gyldig. Ritt utenfor terminlisten er av UCI definert som illegale ritt.

Det er flere parameter som definerer hva som er et ritt, slik som: påmelding, tidtaking, organisering, premiering, tillatelser og hvordan det blir oppfattet av publikum.

NCFs ønsker ved å tilby registrering inn i terminlisten å ivareta klubbenes interesser og sikkerheten til deltakerne. Om privatpersoner velger å arrangere utenfor NCFs terminliste velger de bort disse rammene som NCF har jobbet frem til fordel for en samlet sykkelsport. Helårslisensen til deltaker er heller ikke gyldig i ritt utenfor terminlisten.

Det betyr i praksis at deltagerne i Everesting Lysebotn kan stille uforsikret til start. Forsikringen du eventuelt har tegnet som lisenstager er ikke gyldig så lenge et arrangement står utenfor terminlisten.

Da er det eventuelt arrangørens forsikring som gjelder, men om Orset har tegnet dette for arrangementet vil han ikke svare på.

Forbundet har gjennom tiden kjørt en myk linje mot arrangement som står utenfor terminlisten, og løser i følge Karbøl dette gjennom tre trinn.

1: Kontakte arrangør for å avklare om de ønsker å være i terminlisten, avklare om det er en feiltakelse at rittet ikke er registrert.

2: Om svaret er nei må vi informere om at lisens- og arrangørforsikring ikke er gyldig.

3: Utestengelse av idrettslaget/arrangør om vedkommende er tilknyttet idretten, og info ut til deltaker om at lisensforsikringen ikke gjelder, og at det videre kan føre til utestengelse fra øvrige arrangementer. 

Statens vegvesen: – Vi hadde satt veldig pris på å bli kontaktet

Mens NCF virker klare på at arrangementet avviker fra retningslinjene de har lagt for sykkelritt, er Statens vegvesen noe mer usikre.

– Verken Agder eller Rogaland har fått noen henvendelse om arrangementet, sier Christian Kongsgård, rådgiver i Statens Vegvesen.

I dette tilfellet mener han arrangementet opererer i gråsonen for hva som er sykkelritt og hva som er et arrangement av mer privat karakter, men at Statens Vegvesen svært gjerne skulle blitt informert.

Han trekker frem veiarbeid, tungtransport eller andre arrangement som eksempler på noe som kan gjøre et arrangement som Everesting Lysebotn umulig.

I tillegg kommer elementet inn om at arrangementet kan forstyrre trafikkavviklingen, noe særlig politiet er avhengig av å kunne ha informasjon om.

Både politi og vegvesenet har ansvar for å gi informasjon til publikum, noe de ikke får gjort om de ikke får beskjed om ulike arrangement.

– Vi har ikke en kultur for å ringe ned mennesker som arrangerer noe som dette, vi pleier å ta kontakt å høre hva det gjelder og så tar vi det derfra. Men vi besitter en informasjon det ikke er lett å se helheten i som arrangør. Her burde arrangøren i minste fall informere politiet, og det hadde nok vært lurt å ta kontakt med Statens Vegvesen, sier Kongsgård.