Hyllet lagkameraten etter triumfen: – Mye takket være hans vinnerskalle jeg kommer meg i posisjon

Edvardsen-Fredheim, som i fjor vant juniorutgaven av Paris-Roubaix, har selv hatt en strålende vår med flere topplasseringer, men i dag var det Løland som skulle få sjansen.

– Jeg og Stian snakket sammen på siste runden da det var samlet i utforkjøringen. Så går [Jacob] Ericsson (Riwal Cycling Team, red.anm.) med kanskje tre kilometer igjen og jeg satser egentlig bare på at han blir hentet. Så sier jeg til Stian at han kjører opptrekk for meg i dag, for vi har samarbeidet veldig bra hele våren. Så tenkte jeg at en gang må jeg også ta sjansen, og han kjører et nydelig opptrekk, forteller 20-åringen til Landevei etter målgang.

Svenske Ericsson ble hentet av gruppen, som talte 16 ryttere, med halvannen kilometer til mål, og Edvardsen-Fredheim tar teten med Løland på hjul.

– Vi er først gjennom nest siste sving, og det er mye takket være hans vinnerskalle jeg kommer meg i posisjon inn på oppløpet og åpner spurten i det vi kommer inn på belegningssteinen, sier bergenseren - og fortsetter:

– Han holdt trøkket gjennom nest siste og siste sving, og fra siste sving er det 200 meter og jeg gikk med 175 meter igjen. Han havner jo nesten på pallen så det er helt supert.

– Og da har du stålkontroll på oppløpet?

– Tilsynelatende hadde jeg det, men jeg har aldri vært så redd for at noen skal komme rundt meg på slutten.

Bak Løland var det danske Andreas Stokbro (Team Coop) og Ludvik Holstad (Lillehammer CK) som fulgte nærmest og kompletterte podiet.

Edvardsen-Fredheim tok fjerdeplassen.

Slik gikk det til:

Som forventet ble det offensivt kjørt fra start og i innledningen av rittet var flere grupper av gårde. Etter 30 kilometer hadde imidlertid to mann, Kasper Heggø (Ringerike SK) og Richard Larsen (Motala), kommet seg av gårde.

De fikk etter hvert besøk av ytterligere fem mann, men denne gruppen skulle bli kjørt inn og en ny gruppe gikk løs.

Der satt Magnus Frydenlund (Team Kjekkas), Christoffer Ellingsen (Sandnes SK) og Sebastian Petersen (Team Sparekassen Danmark), og de fikk en stor luke, syv minutter på det meste.

– Jeg var litt bekymret, men de var bare tre mann. Jeg visste det var sterke karer som satt der, men det tok veldig lang tid før vi ble enige i feltet om hvem som skulle kjøre. Så sprakk det litt opp i Knestang og Smeden, og da kjørte vi kanskje inn to minutter også, forteller rittvinner Løland.

Feltet talte bare rundt 60 mann etter forseringen av de to tøffe bakkene, og luken til de foran var nede i rundt tre minutter da det gjensto 50 kilometer.

I avslutningen ventet en rundløype på 10,5 kilometer som skulle sykles tre ganger, og inkluderte tre ganger opp Riperbakken.

Der ble det kjørt hardt og bruddet ble hentet inn igjen med god margin til målgang. Tetgruppen sprakk opp mange ganger, men det ble samlet igjen i de lettkjørte partiene på runden.

Også vinner Løland var i problemer på runden.

– Første runden følte jeg med veldig frisk, jeg kjørte opp bakken den første gangen og støtet egentlig litt for mye på den første runden. Da begynte jeg å få det litt på runde to og opp Riperbakken tredje gangen var jeg så vidt med over toppen. Så var det også litt krampetendenser der. Jeg tenkte at jeg måtte bare ta meg sammen og håpe at det går veien.

Tross en rekke angrep på de avsluttende rundene var det altså 16 mann som kom samlet til mål, hvor Løland til slutt kunne juble for seier på Søndre Torg.