Deltagere i Hope Challenge syklet uten at arrangøren hadde nødvendige godkjenninger

– I år var det en rytter som kjørte ut og brakk kragebeinet i en unnamanøver for møtende bil, som for øvrig brøt vikeplikten. Det sier arrangøren, Stein Magnus Olafsrud i selskapet EFCT!.

Da politiet ble involvert i forbindelse med ulykken kom flere forhold fram: Olafsrud hadde fått tillatelse fra feil etat, det var ikke forskriftsmessig vakthold eller trafikkregulering under rittet, og det var ikke søkt Politi-og vegmyndigheter om lov til å overskride fartsgrensen.

Rittet er heller ikke terminlistefestet hos Norges Cykleforbund og har heller ingen klubb tilknyttet NCF som teknisk arrangør.

– Tre år på rad har Bymiljøetaten i Oslo gitt meg tillatelse til å gjennomføre Hope Challenge. Jeg har fått skriftlig vedtak fra dem. Da politiet etter årets arrangement ba om å få oversendt vedtaket, kom de tilbake til meg med følgende melding: Bymiljøetaten har ingen myndighet til å gi tillatelse til å gjennomføre dette arrangementet, sier Olafsrud. 

Han understreker at han har arrangert Hope Challenge tre år på rad i god tro om at alt har vært i orden. 

– Juristen hos politiet forklarte blant annet at Bymiljøetaten ikke har lov til å tillate at mine deltakere overskrider fartsgrensen på 40 km/t i bakken vi bruker til Hope Challenge. Politiet var også tydelige på at de ville krevet stasjonære vakter på vaktpostene der vi hadde vanlige vakter, sier han.

Norges Cycleforbund: – Dette er ulovlig

Cato Karbøl, arrangementsansvarlig i NCF, er klar på hvor Norges Cycleforbund står i saken: Hope Challenge er et ulovlig ritt. 

– NCF ser på ritt som ikke er i terminlisten som ulovlige ritt. Når vi oppdager ulovlige ritt prøver vi alltid å komme i dialog med arrangøren, og se hvordan vi kan hjelpe dem slik at de kan få arrangementet inn i terminlista, komme i kontakt med en klubb som kan bidra, og få avviklet i henhold til regelverket. Mange ganger handler det om uvitenhet, men noen ganger er det som her, at arrangøren bevisst unngår å innordne seg, sier Karbøl. 

Og her kommer punktet der Olafsrud og forbundet ikke blir enige:

Terminlistefestede ritt utløser krav om lisens, og lisensen er en av de viktigste inntektskildene for NCF. Olafsrud ønsker at hver krone som kommer inn på rittet skal gå uavkortet til organisasjonen Hope for Justice. Han ønsker å kunne inkludere andre aktiviteter, slik som løping og rulleski, og mener det er urimelig at disse deltagerne skal betale lisens til NCF.

Vanskelig å sanksjonere denne type ritt

Forbundet kan ikke sanksjonere Olafsrud som rittarrangør. Det forbundet derimot kan gjøre er å straffe de som deltar i rittet, altså deg og meg.

– Vi har mulighet til å ta lisensen fra ryttere som deltar i ulovlige ritt. Så langt har vi ikke slått ned på deltakerne som har vært med på Hope Challenge, men det må vi se om vi skal vurdere i framtida, sier Cato Karbøl.

Fra NCF-perspektiv er det uheldig med konkurranser som ikke arrangeres etter regelboka til NCF. Det går utover sykkelsporten på flere plan, og argumenten til Karbøl er mange:

– Det er veldig uheldig for sykkelsporten når arrangører velger å ikke operere innenfor regelverket vårt. Det er uheldig for deltakerne og arrangøren, som da ikke er forsikret dersom det skjer noe. Eventuell skade på deltaker eller tredjepart, altså ansvarsforsikring, er da utenfor vår kontroll. Har en arrangør tilrettelagt for konkurranse, vil det påløpe et ansvar for påmeldte deltakere, det er ikke til å komme unna.  Det er uheldig for den enorme innsatsen som er lagt ned for å øke sikkerheten i sykkelsporten. Og det er uheldig for omdømmet til sporten når folk løser dette på sine egne premisser. Det går utover hvordan sykkelsporten blir oppfattet av andre, sier han.

Juridisk er det ingenting i veien for at Olafsrud kan arrangere Hope Challenge uten en NCF-tilknyttet klubb som teknisk arrangør. I forbindelse med oppvasken etter årets arrangement, undersøkte Olafsrud også om det er krav om at ritt skal arrangeres av en klubb tilknyttet NCF.

– Politiet var klare på at ikke er noe formelt krav om at sykkelritt må arrangeres av en klubb tilknyttet NCF, så lenge godkjente stasjonære vakter er på plass der det forlanges og arrangøren har en tredjepartsforsikring. En slik forsikring vil, i motsetning til NCFs arrangørforsikring som er gyldig under arrangementer i regi av NCF-tilknyttede klubber, ikke dekke skader på deltakerne eller deltakernes utstyr. Dette må deltakerne eventuelt selv ivareta med for eksempel å tegne reiseforsikring, forklarer Olafsrud.

Til tross for de utfordringene Olafsrud støtte på i kjølvannet av årets arrangement, har han ambisjoner om å arrangere Hope Challenge igjen i 2020. For ham er det imidlertid et poeng at arrangementet fortsatt skal være er uavhengig av NCF.

– Jeg håper vi kan komme fram til en fornuftig løsning, der jeg som frittstående arrangør kan være dekket av NCFs forsikringsordning under Hope Challenge. Jeg betaler gjerne den summen det koster å forsikre arrangementet, og jeg ønsker også å finne en løsning for utøverne, sier Olafsrud.

Men forbundet er så langt lite villige til å komme han i møte. 

– Vi har ikke noen åpning for at organisasjoner som ikke har en klubb tilknyttet NCF som teknisk arrangør kan arrangere sykkelritt. Det er vårt hovedkrav, for da inngår rittet i idrettens regelverk, som blant annet inkluderer krav om antidopingarbeid, noe som er svært viktig for oss. Det er også viktig at rittet er i terminlisten, og dermed vil NCFs arrangørforsikring være gjeldene for arrangøren, sier Karbøl.