Blodslit rett og slett

 – Skulle vi bare gjennomføre, ville vi ikke fått et så bra team rundt oss. Men det er litt som med Rye Expressen. Et høyt mål skal til for å legge ned så mye innsats som skal til for å lykkes og innfri, forteller Åsberg.

Men slik er Anders Åsberg. Det han gjør går han inn for med hud og hår.

– Det er en tøff sak å gjøre, en stor utfordring. Men jeg hadde et bra opplegg, og vi hadde store sjanser til å vinne og sette rekord. Alene hadde det aldri gått, sier Åsberg.

– Dere hadde over 40 varmegrader i ørkenen i California, måtte opp over 3000 meters høyde og nesten kuldegrader i Rocky Mountains, hadde vind og støv over præriens, varmt og klamt vær i Midtvesten og voldsomme tordenvær i løpet av turen. Hva var mest krevende fysisk?

– Det var utfordrende med høyden i Rocky Mountains. Å sykle på over 3300 meter og støvet fra ørkenen gjorde at jeg fikk mye slim i lungene på dag tre og fire. Jeg vet ikke hvordan vi kunne ha trent på det i forkant.

– Hvordan får man i seg nok næring på en slik tur?

– Vi hadde full kontroll på næringsinntaket. Teamet veide oss og kjørte blodprøver og urinprøver under hele rittet, og vi hadde også testet en del på forhånd. På første test i Tyskland i februar viste det seg at jeg spiste for mye på sykkelen. Da absorberte jeg ikke næringen. Maten ble stående i magesekken. Så under rittet brukte jeg heller litt av hviletida til å spise, og jeg spiste mye fett, for da kan jeg greie meg med litt mindre volum.

– Var det noen kulinariske høydepunkt underveis eller blir alt bare næringsopptak?

– Lakris var en fin avveksling, og et sted fikk vi kransekakebiter. Det var veldig stas. Men mange steder underveis var det så varmt at jeg ikke fikk noe kald drikke på sykkelen, så når jeg fikk en iskald brus etter sykkeløkta, da var det julaften.

Selve rittet var et blodslit. Mer er det ikke å si om det. Åsberg fikk testet hva som bor i ham både fysisk og mentalt, og ikke minst sosialt.

– Vi fikk sove maks en time av gangen. Så jeg var spent på hvordan hodet ville fungerer på så lite søvn over tid. Men jeg ble ikke en drittsekk mot teamet selv om jeg var trøtt.

– Er dette noe for folk flest?

– Det er en fantastisk måte å se Amerika på. Og RAAM er et eventyr, ikke bare selve rittet, men hele reisen fram mot rittet. Men legg lista realistisk både for deg sjøl og støtteapparatet.