Birger Hungerholdt leder Ringerike GP for 45. gang: – Rittet har aldri vært så åpent som nå

– Jo mer det nærmer seg, jo mer kribler det i kroppen. Det må være slik ellers gidder en ikke. Men det er 45. gang jeg er rittleder, og jeg bretter opp ermene og står på. Det går ikke å slappe av, forteller Hungerholdt til Landevei.

Ringerike Grand Prix er det sykkelrittet med lengst tradisjon i Norge, og i år arrangeres den 45. utgaven av rittet.

– De tre første åra var det bare et gateritt, og fra 1979 gikk det som tredagersritt. Vi har arrangert det som etapperitt helt frem til 2010, og da overlot vi datoene våre til Tour of Norway. Siden 2010 har det vært et endagsritt, med målgang i Hønefoss.

– Ringerike GP har en lang rekke vinnere som senere ble historiske, kan du ta kort om dem?

– For det sykkelinteresserte publikum er dette et ritt som viser hvem som blir gode i fremtiden. Jeg har spådd at alle de som vinner her, de får en fin karriere, det har vel ikke slått feil. Ser du på resultatlisten ser du at unge og lovende ryttere som har kommet til Ringerike for å kjøre løp blant annet er tempoverdensmester Rohan Dennis. Michael Matthews har kjørt her, Jonas Vingegaard har kjørt her, Matti Breschel, Simon Gerrans, Jakob Fuglsang og Johnny Hoogerland har vært her ble nummer to. Ser du slik på det, er det lett å skjønne hvor stort løp dette er.

– Aldri vært så åpent som nå

Av norske ryttere har både Dag Otto Lauritzen og Dag Erik Pedersen vunner flere ganger, mens også Thor Hushovd, Gabriel Rasch og Edvald Boasson-Hagen har gått til topps.

Den forrige utgaven av Ringerike GP var i 2019, og da var det Kristoffer Skjerping som vant. Regjerende vinner av Sundvolden GP er Trond Håkon Trondsen.

– Hva er det som er spesielt med disse rittene?

– Kjennetegnet på både Ringerike Grand Prix og Sundvolden Grand Prix er at etter norske forhold er det krevende ritt. Sundvolden er spesielt fordi det har en bakkeavslutning på over fem kilometer, svarer Hungerholdt.

– Og Ringerike GP?

– Ringerike Grand Prix har jo nerve i avslutningen. Der sykler de Riperbakken tre ganger, og der er det 22 prosent på det bratteste. Før har den avsluttende runden vært på seks kilometer, nå blir den på 10,5 kilometer, for vi har lagt til nok en tøff stigning: Hallumsdalen. Den er like tøff som Riper'n.

– Hva gjør det med rittet?

– De siste tre rundene kommer til å skille mer enn noen gang. Det kommer hvertfall ikke stort felt til mål. Det meste jeg har sett komme til mål samlet er ti-tolv mann, kanskje. Men om vi ser tilbake, så ser vi at Dag Otto, Dag Erik Pedersen, Svein Gaute Høgestøl, alle de kom alene til mål.

– Hva så med Sundvollen?

– Sundvollen er annerledes. Er du en god klatrer og henger med til målbakken (Krokkleiva, 4,5 kilometer à 7,5 prosent, red.anm.), da hevder du deg. Det som preger rittet er at rytterne er avventende til målbakken, selv om en skal over Røinebakken to ganger før det. Det ser du ofte ute også, at proffene venter til siste bakke. Vi trodde deg skulle bli avgjort før, men nå skjønner en at det kanskje er sånn. Det har sin sjarm det også, og vi kommer ikke til å endre det.

– Hvem står igjen som vinner av Ringerike- og Sundvollen Grand Prix?

– Når du arrangerer sykkelritt har du ikke tid til å tenke på det sportslige. Det er to år siden sist vi arrangerte, og rittet har aldri vært så åpent som nå. Men gutta fra Ringerike, Coop og de danske lagene har hentet resultater, men vi vet ikke nivået på rittene de har kjørt. Men det er veldig åpent, og akkurat det er veldig moro.