Etter de økonomiske utfordringene fra VM i Bergen, har det vært lett å tenke seg at velodromen i Asker aldri kom til å bli bygget. Sist vi snakket med Norges Cykleforbund om prosjektet, var planen at byggingen skulle i gang i 2018. Anders Oddli har som første nordmann akkurat syklet det tradisjonsrike seksdagersløpet på Ballerup Super Arena utenfor København, og på slutten av dette året kan han trolig sykle på velodromen på Sola. Men tomten i Asker ligger der fremdeles, like urørt som den har vært de siste 20 årene. Men blir denne velodromen noen gang bygget? Det er spørsmålet mange stiller seg. La oss se hva som har skjedd siden sist, det er faktisk ganske mye.
Forrige gang vi tok for oss velodromen, var i 2016. I de opprinnelige planene var det Norges Cykleforbund selv som var planlagt byggherre, der et ekstraordinært lån skulle stå for deler av finansieringen. Frykten går nå på at forbundets økonomi gjør byggingen umulig. Men disse planene ble faktisk endret før VM i bergen.
– NCF har ingenting med finansiering av dette anlegget å gjøre i dag, forklarer Heikki Dahle. Han jobber med anlegg og utvikling i NCF, og bruker mye av arbeidstiden på dette prosjektet. Altså, NCF har en liten finger med i spillet, men det handler da altså om deler av Dahles arbeistid, samt et beskjedent beløp.
– Det økonomiske NCF er inne med, er 100000 kroner i aksjekapital i selskapet, som heter Norges Cykleforbunds Kompetansesenter AS, NCK AS som skal bygge anlegget. Selskapet som skal drifte bygget ble etablert i 2017. Arbeidet med det nye selskapet startet i 2017, uavhengig av det som skjedde i Bergen. Styret er bestående av tillitsvalgte fra NCF som arbeider på dugnad med prosjektet og styret i NCF er generalforsamling. Velodromprosjektet er tema i hvert eneste styremøte i NCF. Innleid prosjektleder som også har røtter i sykkelsporten, er en viktig ressurs med sin byggetekniske kompetanse.
– Men enda viktigere, når tror NCK AS at vi får en åpning av velodromen?
– Om vi tar to skritt tilbake, de som driver med byggefag sier det vil ta 18 måneder å bygge den. Vi må forholde oss til innsigelser, kommentarer og spørsmål som kommer fra offentlige etater om planarbeid og grunnforhold, men vi tør håpe på høsten 2021.
– Jeg kan ikke annet enn å si at det nå er avsluttende høringsrunder om ulike tillatelser, for å få lov til å bygge det som er planlagt på hele området. Dette gjelder alt fra vann og kloakk, til små høyder, veier, gangveier og gangveier. Det er en møysommelig prosess, forklarer Dahle.
Tomten som skal benyttes ligger i målbakken til tur-og masterrittet Askerrunden, eller for deg som ikke er fra Østlandet – målbakken der Edvald har vunnet etappe på 17. mai i Tour of Norway. Den er lang og smal, og for å få plass til alt av veier, innkjørsler, gang-og sykkelveier og øvrig infrastruktur må eksempelvis velodromen bygges noe inn i terrenget. Oppføringen vil således se annerledes ut for naboer, med andre belastninger i byggeperioden enn først antatt, og nye høringer måtte til før prosjektet kunne gå videre. Planen om å ha to innkjørsler, en til boliger og en til velodromen, viste seg også å være for omfattende for vegmyndighetene, og igjen skal planene godkjennes av de som kan være berørt. Disse prosessene har i følge NCK AS vært langt mer omfattende enn forutsatt.
De siste elementene i finansieringen jobbes det intenst med i disse dager, for å få søknaden om spillemidler komplett. Vi har tro på at vi skal lykkes sier Dahle og Schartum-Hansen, ny styreformann i NCK AS.
I 2017 ble selskapet ble altså Norges Cykleforbunds kompetansesenter AS opprettet. Aksjekapitalen på 100000 som er minimumsbeløpet for å starte et aksjeselskap kom altså fra NCF, mens de øvrige midlene som skal finansiere velodromen kommer fra ulike investorer, spillemidler, langsiktige leiekontrakter, offentlige tilskudd og sponsorer. Grovt forenklet kan vi si at hovedforskjellen på dette prosjektet og de opprinnelige planene er at arbeidsgruppen jobber med ekstern finansiering, heller enn et internt lån tatt opp på vegne av klubbene.
La oss først titte på hva som skal skje i området: Den delen av tomten der velodromen skal ligge, overføres til NCK AS ved byggestart. Grunneier på hele den lange og smale tomten som ligger langs veien er Einar Svinningen. Han har fått godkjennelse fra kommunen til å oppføre 225 leiligheter på området, og forutsetningen for dette var anlegg til et allmennyttig formål, altså selve velodromen.
Finansieringen av velodromen har også endret noe form siden sist. Kommunestyrene i både Asker og Røyken har nå vedtatt et langsiktig samarbeid med velodromen. Avtalen ble signert i fjor høst. Asker og Røyken skal forøvrig slås sammen med Hurum kommune i 2020 og bli til Asker Kommune, og et tettere samarbeid er helt naturlig. Kommunene plikter å bidra med anleggsinvestering, samt et årlig driftstilskudd på fem prosent av de løpende driftskostnadene per år. De har også signert en langtidsavtale på leie av deler av anlegget, som løper de neste 30 årene. Kommunen(e) leier da deler av anlegget til sine aktiviteter. Dette er i første omgang snakk om området i midten av velodromen. Anlegget vil altså da huse velodromen, indre bane med plass for ulike hallidretter, styrkerom, anlegg for kampsport, garderober, spinning og en sosial arena. I tilknytning til velodromen vil det også oppføres et forretningsbygg. De to bygningene vil være to ulike juridiske enheter, de vil trolig også være fysisk adskilt. Dette fordi velodromen er tilkjent offentlige tilskudd, noe som ikke kan delfinansiere forretningsvirksomhet. Trolig vil det være en sluse mellom de to bygningene, der forretningsbygget vil huse primært foretak med idrettsprofil.
Her vil Norges Cykleforbund og en idrettsrettet ungdomsskole holde hus, trolig også Asker sykkelsenter. Det vil også bli barnehage i bygget, i tillegg til drift av kantine, fysioterapi, behandling og testlab. Forretningsbygget planlegges solgt på prosjektstadiet for å delfinansiere Velodromen. Denne prosessen er i gang, men detaljene rundt kjøper vil først bli kjent senere.
Administrativt er det også endringer. Det er i dag visepresident i NCF Dag Schartum-Hansen som sitter som leder i styret i NCK AS. Schartum-Hansen, som er jurist, har jobbet med lederoppgaver og eiendom i DNB i en årrekke, og er i dag pensjonist. Han jobber ulønnet med prosjektet. Om navnet virker kjent i sykkelsammenheng er det det, han har lenge sittet i styret i Ottestad I.L. I det vi gikk i trykken ble det avholdt styremøte i selskapet, og i starten av februar måned ble det avholdt et informasjonsmøte om drift og utvikling, i regi av Region Øst. Mer om prosjektet vil du i 2019 kunne lese om på landevei.no.
La oss se litt på det som for oss er mest interessant, for hvordan blir selve banen for syklister? Velodromen får en lengde på 200 meter, med 650 sitteplasser på tribunen. Velodromen kan således arrangere alt av konkurranser, med unntak av OL eller VM. Vi må også utvikle lokale og regionale konkurranser som vil kunne gi spennende publikumsopplevelser i en meget actionfylt gren av sykkelsporten. Det har vært stilt spørsmål til hvorfor en ikke bygger 250 meter når en først skal bygge velodrom. Det er få baner som er av denne lengden. I tillegg vil det være mer areal-og kostnadskrevende, både i drift og oppføring. Flere av verdens mest kjente velodromer er faktisk kortere enn 200 meter, banen i Gent er eksempelvis bare 170 meter. Å trene eller konkurrere på mindre baner gir også langt mer action. Men hvordan får vi som syklister tilgang til velodromen?
– Vi har brukt velodromen i Manchester som modell. Du slår inn kode eller scanner en brikke, og så kjører vi. Det er åpent for klubber, og eksempelvis masterryttere fra fire til ti om kvelden, enten ved at en har et abonnement, eller bestiller time. Det kan hende vi skal ha noen timer på morran også, og det er lagt opp til at klubber og individuelle skal bruke anlegget, forklarer Dahle.
De foreløpige planene går ut på at banen er opptatt i vanlig arbeidstid, altså fra 08.00-16.00 i ukedagene. Da vil den være forbeholdt leietakere, men særavtaler kan utarbeides, eksempelvis til samlinger for et landslag. Hvordan tidene som er åpne for allmennheten vil se ut er ikke klart, og det vil trolig være en lengre periode med innkjøring.
En bane på 200 meter kan ha opptil 20 syklister på parketten av gangen. Det er vanlig at en eksempelvis kjører lengre og roligere i de ytre banene, samtidig som sprintøvelser kan foregå på de indre. Dette betyr at samme klubb, eller flere ulike klubber for den saks skyld, kan ha treninger av ulik art på samme tidspunkt. Trolig vil enkelte tidspunkter være forbeholdt treninger og grunnkurs, det er tross alt noe som skal læres før en mestrer en velodrom nok til å ferdes der alene.
Selv om planene virker både realistiske og ambisiøse, finnes det skeptiske røster Sykkel-Norge. Dahle på sin side har klar tale til de som ikke har troen på prosjektet.
– Dette er enormt viktig for utviklingen av norsk sport på østlandsområdet, jeg tror ingen skjønner hvilken betydning dette har for elitesyklistene. 60 prosent av lisensmassen bor innen halvannen time fra Asker. De som skal ta OL-gull i 2030, eller 2026, de må begynne nå. Kritiske spørsmål er viktig, men jeg synes jo at å bruke tid på å så tvil er synd, og kan ikke forstå at det er en vettug bruk av krefter, sier han.
For de som har lyst å sykle bane før den tid, tidligere nevnte velodrom på Sola er estimert ferdig tidlig 2020.
