BIARRITZ - OLORON ST. MARIE

Jeg er lang og tynn, et utrent øye ser neppe forskjell på meg og Chris Froome. Kanskje han også har fått pace bak akkurat denne bilen? Jeg tar på skylappene, stirrer inni øynene på jaguaren på bakdøra og sier høyt til meg selv.

– Jeg er Chris Froome.

Jeg holder frekvensen oppe. Fullt fokus. Sykler og hjul på taket, omgivelser som passerer i en hinsides fart og en jevn, høy puls. Mattia har stålkontroll. Jeg har stålkonroll. Chris Froome har stålkontroll. Det er dag én, og jeg er straks oppe hos teten igjen.

Er det lurt å svi av kruttet alt nå? Det er mange bakker igjen. Shit, la gå, de er små, jeg gir gass.

BILJAG: Jeg jager meg opp til jaguaren, og får pesen jeg trenger for å hente de andre.

Jeg vinker til Mattia i det jeg runder bilen og legger meg på halen med resten. Det er dag én, og alle skal kjekke seg. Det er dag én, og mange i følge skal angre bittert på at de ikke hadde baller til å ta det litt roligere denne dagen. Det er dag én, og jeg har aldri vært smart sånn sett.

Vi har avreise klokken 0830 hver dag. I morges skled jeg inn i tøyet jeg la frem dagen i forveien. Rett på sykkelen på vei mot Collioure på den andre siden av Pyreneene. Vi skal ha med oss alle de beste toppene på veien. Slikt tar tid, og slikt koster krefter. Lange sokker. Nyvasket trøye. Sykkelcaps. Matchende bukse, nybarbert og nypussede briller. Det er klamt i luften, og troppen var samlet til å begynne med. Nå er vi spredt over alle hauger.

Jeg har sett noen fjellkjeder i mitt liv og jeg har syklet noen kilometer med bakker også. Men aldri i Pyreneene. Dagens terreng er en forsmak på fjellene. Det bølger opp og ned, bakkene er uendelig mange, men ikke lange. Lenger og lenger vekk fra kysten. Lenger og lenger vekk fra folk.

KLATRING: Vi er enn å et stykke unna de hardeste fjellene, men bakken er mange og bratte.

Vi sykler i de største åssidene jeg noensinne har sett. Frodige åser. Veiene er smale og følger terrenget i alle kriker og kroker. Det minner meg litt om Yorkshire, men åsene er villere. Det minner meg om de grønnkledte åsene i California, men toppene er spissere. Det minner om Alpene, men jeg ser ikke en eneste stein. Jeg ser nesten ikke hus og desto mindre folk.

Jeg er aldri god dag én. Jeg vant den første bakkespurten, slik at ingen tør avskrive meg helt. Ble kjørt av i neste bakke. Fikk pace. Jeg er i god form, men sliter igjen. Jeg vet jeg blir bedre utover uken. Lavtliggende skyer med regnspreng henger over området. I morgen er det meldt regn. Skikkelig regn. Og 3000 høydemeter.

GUIDE #2: Ben Lieberson har jobbet som guide for Rapha Travel i mange år. Vi har kappkjørt over hele Europa, og i dag var det jeg som fikk stryk.