Liten øy, stort ritt

Mallorca 312 starter i et område som normalt sett er triatletenes samlingspunkt, Alcúdia. Det ligger nord på øya, drøye seks mil unna der nordmenn vanligvis bor, på kysten like sør for flyplassen. Her er svømmemulighetene bedre og terrenget flatere. Rittet har tre distanser, og den lengste på 312 kilometer vil av enkelte tolkes som Spanias svar på Trondheim-Oslo.

For to dager siden var jeg og syklet med Pedro til Cap de Formentor, men kroppen min er bare ikke i slaget. Viruset jeg snappet opp for noen uker siden vil ikke slippe taket, og det er tungt å innse at jeg vil gå glipp av rittet som jeg hadde som store mål gjennom hele vinteren. Men det å ligge syk på hotellrommet mens rittet pågår er det siste jeg orker. Jeg drar til start for å heie på Pedro og de andre deltakere i rittet.

Les også: Eventyrsykling i Oman

Fremst i startbåsen står spanjolen og napper på sykkeltrøya som spenner noe mer over brystet enn i hans beste dager, men han har ikke videre problemer med å være en god ambassadør for rittet. Fra grålysningen i Alcúdia sykler han og den første puljen nordover langs badestrendene, før de ved Port de Pollença vender mot vest. Pedro koser seg i stigningene opp mot Puig Major, eller tunellen, som mange bare sier. Skjønt, stigningen vi alltid omtaler som Puig Major går jo vitterlig ikke til noen topp, bare til tunellen som går gjennom fjellet. Det går en vei til den 1300 meter høye spissen, men den er stengt, fordi det ligger en militæranlegning på toppen.

– Du må velge din egen fart i klatringene, og ikke bli fristet av å kjøre over evne i starten selv om beina kjennes bra. I løpet av dagen vil du uansett før eller senere nå grensene dine bare på grunn av distansen, og det vil derfor være lurt å spare på kreftene. Målet med dagen er å nyte den, sier Pedro. 

Sjelden vare for en proff.

Gjennom lyden av et helikopter fornemmer Pedro ropene til redningsmannskapet, men klarer ikke å bevege seg. Han ligger på en liten pynt, og kjenner smaken av blod. Ut fra et stort sår på låret hans siler en klissede rød strøm, uten at han kan gjøre noe som helst med det. Endelig bøyer seg et ansikt over ham. «Jeg heter Pedro Horrillo. Du må hjelpe meg opp på sykkelen igjen», sier han på italiensk. Så svartner alt rundt ham. Hjelpemannskapene har brukt timer på å komme ned i ravinen han ligger i. Tett løvskog gjorde det nesten umulig å komme dit. Hvordan han overlevde skjønner ingen av de som finner han.

Fra platået med den lille innsjøen Gorg Blau like etter tunellen fortsetter Pedro og en stor klynge ryttere ferden østover. De skal snart styrte ned de femten kilometer mot Sóller. På et mesterverk av en vei slipper Pedro bremsene og kutter de doserte svingene. Om du ikke visste det, flere av Mallorcas veier er tegnet av veiingeniører for å tiltrekke seg turister. Antonio Parietti, den mest kjente av dem, tegnet både denne veien, klatringen Sa Calobra og strekningen ut til Cap Formentor. Dagens syklister høster fruktene av datidens jakt på bilturister. I dag har politiet sperret hele løypetraseen for biltrafikk, som gjør at amatørene kan føle seg trygge og som ekte proffsyklister i et stort ritt. Ingenting er som å sykle fort ned utforkjøringen fra tunellen. Grisefort. Etter den tette furuskogen ved Puig Major følger pittoreske landsbyer langs den spektakulære kystveien der bølgene dundrer mot land nedenfor høye stup. 

– Strekningen fra Sóller til Andratx er den fineste i hele rittet og hører til mine favoritter. Veien går aldri rett frem, men snirkler seg forbi utkikksposter og fyrtårn langs kysten i flere mil. Det er et stadig opp og ned, som det er umulig å bli lei av. Innimellom tror jeg at veien bare har blitt laget for at vi syklister skal kunne kose oss på den, sier Pedro.

Les også: Til verdens ende på Mallorca

Les også: Sykkelpensjonatet

Pedro har knust så godt som samtlige ribbein, og har punktert lunge. Han har brukket flere rygg- og halsvirvler, og har mistet mye blod gjennom et åpent sår på låret. Det at han ble liggende oppå såret var årsaken til at han ikke blødde i hjel. Legene har fortalt ham at han ble bevisstløs under redningsaksjonen og at han har ligget i koma. At han i det hele tatt er i live er et eneste stort vidunder. Strekningen der han kræsjet skal brukes igjen og igjen, både i Giro d’Italia, Il Lombardia og andre mindre ritt.

I snaue seks timer har Pedro med følge sittet på sykkelen, men når de etter 135 kilometer krysser sjekkpunktet i Es Capdellà er de fremdeles ikke halvveis i rittet. Geografisk gjør løypa en slags u-sving, og traséen går nå inn mot senter av øya igjen.  

– Hører du? Det har blitt helt stille. Kjatringen fra i dag tidlig har blitt borte på veien. Det er nå de fleste begynner å bli slitne og må jobbe mentalt. Om det går for fort for deg i puljen som du har syklet i så langt, er det bedre at du venter til neste gruppe som kommer lenger bak. Det er der du hører hjemme nå, forklarer Pedro deltakerne. 

De triller videre. Mallorca 312 kan i likhet med vårt eget Trondheim-Oslo være noens største utfordring, noensinne. Det kan være en superopplevelse for andre, eller en konkurransearena for enkelte. Eller bare en annen måte å se øya på, for hva mener egentlig arrangøren selv er Mallorcas beste veier? For Pedro var det klisjéen om å komme tilbake til livet som var greia. Men tårevått klisse-tv for enkelte kan være noe ganske annet for den det handler om.

– Å sykle Mallorca 312 i 2010 var den største utfordringen i mitt liv. Etter ulykken visste jeg ikke om jeg i det hele tatt kunne sykle igjen. Det var en like stor styrkeprøve for meg den gangen, som det er for de fleste mosjonister å bestemme seg for å delta i et så langt ritt, sier Pedro.

I 2010 var det 200 deltakere på start. I dag er det 40 ganger så mange. Jevnt og trutt plukker gruppen med Pedro opp syklister som har overvurdert kreftene og som betaler dyrt nå. De sykler for å nå matstasjonen i Lloseta, der alle deltakere møtes enten de er ute på en 167, 225 eller 312 kilometer lang runde. I Lloseta kommer også sannhetens øyeblikk, der rytterne må avgjøre om de tar snarveien til mål i Alcúdia, eller om de går for 312 kilometer. 

Pedro husker ikke velten, det er som hjernen hans ble slått av. Legene i Bergamo forteller ham at det vil bli en lang rehabilitering, og at sjansene for å bli proffsyklist igjen er små, om han i det hele tatt kan sykle. På krykker og med nakkekrage tar han ett og ett steg inn i hverdagen, men innser at velten har forandret livet hans for alltid.

– Jeg ble født to ganger. Den første gangen den 27. september 1974 og den andre gangen den 16. mai 2009, da jeg falt ned avgrunnen ved Culmine di San Pietro. Som proffsyklist var det alltid det viktigste å kjøre så fort som mulig, men etter velten har jeg utviklet et annet forhold til tid. Når jeg sykler nå, så tar jeg meg tid til det. Å delta i Mallorca 312 er som en lang reise, der jeg vier hvert eneste minutt det jeg elsker mest. Hvordan kan jeg gå glipp av muligheten å nyte et paradis som Mallorca ved en slik anledning? For meg er det en selvfølge å bli med i rittet hvert år, forteller Pedro pompøst.

Mange av oss har kanskje et like svulstig forhold til øya som han har til livet. Jeg hadde solgt sjela mi på flekken, bare jeg kunne syklet selv nå. Det er aldeles for galt å være syk på Mallorca, men jeg har bestemt meg for å dra ut og sykle Pedro i møte. For bare det å sette seg på sykkelen utløser endorfiner. Jeg tror nesten jeg kan kjenne litt på hvordan Pedro har det.

Les også: Tilbake til Texas

Da spanjolen i 2010 stilte på premieren til Gran Fondo rittet fikk han det symbolske startnummeret «312». Siden har han ikke mistet en eneste utgave av rittet, og hvert år fått tildelt den første startplassen. Eneren skal være et forbilde for de hundrevis av deltakerne som kjemper seg videre fra Lloseta og sørover mot Santa Margalida og Ariany. Rittet fortsetter langs flate jorder som dufter honning og høy, forbi forfalne gårdsbruk og mellom steinvoller mot sør. Kveldssola bader landskapet i gyllent lyst, og tegner skarpe silhuetter av syklistene. Pedro er etter hvert på vei mot det østligste punktet på ruta, Artà. Har du som norsk syklist vært i Artà, tilhører du en sjelden rase. For hvem har egentlig vært oppi der? Vi har vært mer på Mallorca enn en vanlig lønnstakers lommebok kan forsvare, men oppi der har vi aldri vært. Vi har ikke peiling på hva som er der. Det kan være verdens fineste strand, borgerkrig eller urbefolkning der. Vi aner ikke. Men det er langt dit, enten du sykler rittet eller bare er på Mallorca for å kose deg på sykkel. 

– Hele strekningen til Artà må du sette deg små mål. Si til deg selv at du skal sykle til neste sving, til neste matstasjon eller til du har kommet opp i en ny gruppe. Mallorca 312 er en stor test av viljestyrke, sier Pedro.

Når han og de andre deltakerne etter drøye tolv timer sykler inn til løypas siste matstasjon i Artà, er festen i gang for lengst. Fra gatecafeen Cafetería L’Almudaina dundrer musikken. Det skjenkes øl fra store tønner og tilskuerne står i hopetall for å heie. På de siste kilometere har Pedro stoppet opp og dyttet de siste rytterne et stykke nærmere mot mål. 

– Selv om du fremdeles ikke er i mål, er det ingen tvil lenger om at du vil komme deg dit. Støtten du får fra publikum, får du ingen andre plasser i verden, sier han og tar en stor slurk av en øl. 

Pedro triller i de slake utforbakkene etter Artà. Han vil i følge de andre deltakerne kjenne på følelsen av nok en gang å ha mestret utfordringen å sykle 312 kilometer på en dag. En vits for en proffsyklist, ja, men en kjempeutfordring for en proffsyklist som stupte ned en ravine i Italia, vel å merke. Arm i arm med andre syklister kommer Pedro inn på oppløpet i Alcúdia, der det store sykkeleventyret etter fjorten timer tar slutt. Smertene fra arrene på kroppen til Pedro blir store og små med årstidene, akkurat som skuffelsen min. Ukene har gått og jeg er frisk igjen, men at jeg ikke fikk syklet Mallorca 312 gnager fremdeles. Det er februar og ute ligger snøen i metervis. Gjett om jeg skal tilbake til Mallorca til våren!

Les også: Test av trådløse øreplugger

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel 

• Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti 

• Klatring: Slik velger du klatresko 

• Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre 

• UTE:  Slik tar du vare på teltet 

• Fri Flyt:  Test av allsidige topptursekker