Fjell i Pyreneene

Etter at Pyrene fødte en slange, ble hun skremt og flyktet inn i skogen, hvor hun døde. I sorg over Pyrenes død lagde Hercules en grav av steiner, som til slutt skulle utgjøre fjellkjeden Pyreneene, oppkalt etter henne.

I Tour de France-sammenheng er Pyreenene, sammen med Alpene, kjent for å være en av to fjellområder hvor det legges etapper til i hver eneste utgave av Tour de France.

I den anledning har vi plukket ut fem ikoniske stigninger fra Pyreenene, som ofte blir brukt i Tour de France.

Col du Tourmalet

• Lengde: 17,2 kilometer

• Gjennomsnittlig stigningsprosent: 7,4%

• Maksimal stigningsprosent: 10%

Direkte oversatt fra fransk betyr Tourmalet 'dårlig omvei'. Selv om både den gjennomsnittlige og maksimale stigningsprosenten er lavere, regens østsiden av Col du Tourmalet som den tyngste siden å klatre. Col du Tourmalet har vært med i Tour de France-sikruset siden 1910, og regnes som en av de tre store stigningene i det franske etapperittet.

Col du Tourmalet er med i årets Tour de France, og skal klatres på den åttende etappen. Fjellet ble også klatret i 2014, og 2015-utgaven av Tour de France og i år et den 85. gangen Tourmalet er med i Tour-sammenheng.

Col d'Aubisque

• Lengde: 16,2 kilometer

• Gjennomsnittlig stigningsprosent: 7,2%

• Maksimal stigningsprosent: 10%

Akkurat slik som Col du Tourmalet, fikk også Col d' Aubisque sitt inntog i Tour de France i 1910-utgaven. Fjellet er også regnet som en av de tre store stigningene i Touren, men er dessverre ikke med i årets utgave.

Col d'Aubisque ble sist brukt i Tour de France i 2012, da var Thomas Voeckler førstemann over toppen. Å klatre fjellet fra østsiden er regnet som det mest krevende. I 2007 var det målgang på toppen av Col d'Aubisque, en etappe som Michael Rasmussen vant, i kledd den gule ledertrøya. 

Hautacam

• Lengde: 17.3 kilometer

• Gjennomsnittlig stigningsprosent: 6.8%

• Maksimal stigningsprosent: 10%

Hautacam er et vintersportssted i Pyreneene, men for sykkelfans er stigningen opp til Hautacam en av de mest kjente stigningene i Pyreneene. Hautacam ble først brukt i Tour de France i 1994, da Luc Leblanc vant etappen dit, mens Miguel Indurain satt i rosa trøye.

Hautacam ble sist brukt i 2014, da vant Vincenzo Nibali etappen og bar også den gule ledertrøya. Dessverre er ikke Hautacam med i årets utgave Tour de France 

Plateau de Beille

• Lengde: 15.8 kilometer

• Gjennomsnittlig stigningsprosent: 7,9%

• Maksimal stigningsprosent: 11%

Slik som Hautacam er også Plateau de Beille et vintersportssted i Pyreneene. Plateau de Beille ble først brukt i etapperittet Route de Sud i 1995, før Tour de France klemte stigingen til sitt bryst i 1998. Siden den gang har stigningen blitt brukt seks ganger i Tour de France, senest i fjor.

Ettersom det bare er en vei til toppen er det naturlig at det er målgang på toppen av Plateau de Beille. Marco Pantani vant den første etappen dit, mens i fjor vant Joaquim Rodriguez etappen til Plateau de Beille. Stigningen er ikke med i årets Tour de France. 

Luz Ardiden

• Lengde: 14.7 kilometer

• Gjennomsnittlig stigningsprosent: 6,9%

• Maksimal stigningsprosent: 10%

Alle som har sett på sykkel en stund vet at Luz Ardiden var stedet hvor Dag Otto Laurizen tok sin eneste etappeseier i Tour de France. Luz Ardiden er også et vintersportsted i Pyreneene, og har blitt brukt flere ganger som målsted i både Vuelta a España og Tour de France.

Første gang den ble brukt i Tour de France-sammenheng var i 1985, mens den ble sist tatt i bruk i 2011 da Samuel Sanchez vant etappen. Stigningen er ikke med i årets Tour de France.