1. Mark Cavendish - Milano-Sanremo 2009
Etter en overbevisende start på sesongen, med blant annet seier i Omloop Het Nieuwsblad, trodde norske sykkelfans at dette skulle bli Thor Hushovd sitt år i Milano-Sanremo. Alle trodde at Mark Cavendish var for dårlig oppover og Cervelo Test Team sin taktikk var å kjøre av den raske briten i de små bakkene mot slutten av rittet. Det viste seg enklere sagt enn gjort. For da det gjenstod tre kilometer og feltet var over alle stigningene satt "Manx Missile" fortsatt med. Thor Hushovd hadde med seg superhjelperytter Heinrich Haussler som skulle trekke opp nordmannen på de siste metrene. Haussler åpnet spurten alt for tidlig, men på hjulet hans var det ingen okse fra Grimstad. Heller ingen andre ryttere klarte å følge han. Henrich Haussler var alene med 200 meter igjen og øynet mulighetene til å vinne et av sykkelsportens mest prestisjefylte ritt. Men fra dypet kom Mark Cavendish, som på ingen måte hadde gitt opp.
2. Thomas Voeckler - Dwars Door Vlaanderen 2013
Italienske Oscar Gatto vant fjorårets ritt etter en imponerende spurt, men blant italiensk seiersrus er det allikevel Thomas Voeckler som huskes best fra denne utgaven. Dwars Door Vlaanderen er en belgisk semiklassiker som alltid arrangeres på en onsdag, en og en halv uke før Flandern Rundt. I fjorårets utgave var den franske folkehelten Thomas Voeckler i sin vanlige vårform. Voeckler har angrepet og ligger alene når det hele skal avgjøres. Like bak kommer en gruppe jagende ryttere, med blant andre spurtsterke Borut Bozic og Oscar Gatto. Når det gjenstår 350 meter tar løypen 90 grader til venstre, og oppløpet begynner. Den pinnestive franskmannen får en fryktelig lang og smertefull reise til målstreken når gruppen bak åpner spurten og kjenner lukten av chamoisen til Voeckler komme nærmere og nærmere.
3. Sergio Henao - 3. etappe av Vuelta Ciclista al Pais Vasco 2013
Etapperittet Vuelta Ciclista al Pais Vasco er for nordmenn flest kjent som Baskerland Rundt. Rittet er en del av World Touren og arrangeres i april hvert år. Løypene går gjennom Pyreenene og domineres år etter år av klatrere i verdenseliten. Fjorårets utgave ble vunnet av Nairo Quintana, men det er den helkolombianske duellen på etappe tre som huskes best fra denne utgaven. Både Carlos Betancur og Sergio Henao er dyktig slitne når målstreken nærmer seg, men begge har så lyst på seieren. Etter å ha kjempet side om side hele oppløpet kommer Henao seg akkurat forbi Betancur med en diskuterbar manøver.
Videoen kan sees på denne linken
4. Leif Hoste - Flandern Rundt 2007
Leif Hoste ble i løpet av karrieren sin kjent som den "den evige toer". Leif hadde en stor drøm om å vinne Flandern Rundt, men den belgiske kjempen måtte istedenfor nøye seg med tre sure andreplasser fra rittet, før han la opp i 2012. Leif Hoste var en typisk belgisk klassikerrytter. Han snuste de riktige øyeblikkene og var utrolig sterk. Han hadde derimot en stor svakhet, og det var avslutningen hans. I 2007 hadde Leif sin største mulighet til å nå sin store drøm. Klistret på bakhjulet til Alessandro Ballan kom Leif inn på oppløpet i Meerbeke. Belgieren åpnet spurten, og ser ut til å ha overtaket på sin italienske kollega. Like før målstreken klarer imidlertidig Ballan å snike seg rundt Hoste, og Leif blir nok en gang snytt for seieren.
5. Kurt Asle Arvesen - 11. etappe i Tour de France 2008
Nå kommer det norske innslaget. Det har ikke manglet på norske etappeseiere i Tour de France de siste årene, men få av de har vært like nervepirrende som da Kurt Asle Arvesen slo Martin Elmiger og Alessandro Ballan i spurten i 2008. Den 11. etappen i 2008 var en klassisk transportetappe i Tour de France-sammenheng. Sannsynligheten var stor for at brudd gikk inn denne dagen, og Kurt Asle Arvesen var offensiv fra start og kom seg avgårde i en tolvmannsgruppe. Da bruddet fikk 15 minutters ledelse begynte de fleste å forstå at vinneren satt i bruddet. Arvesen sitter i dødens posisjon inn gjennom siste sving og har resten av bruddkameratene på hjul. På mirakuløst vis klarer han å holde unna for angrepene på oppløpsiden og klarer endelig å vinne en etappe i Tour de France.
6. Pieter Weening - 8. etappe i Tour de France 2005
En småkupert etappe med fire tredjekategorier og årets første andrekategori tok rytterne fra Tyskland og tilbake til Frankrike. Det ble satt høy fart fra start, og ryttere falt av hovedfeltet som fluer. I tetgruppen satt alle favorittene, men da Paolo Savoldelli måtte slippe satt Lance Armstrong igjen uten hjelperyttere. Det utnyttet Pieter Weening fra Rabobank og Andreas Klöden fra T-Mobile med et angrep i en av stigningene. De to jobbet godt sammen og når de kom nærmere mål ble det klart at det var disse som skulle gjøre opp om etappeseieren. Med Weening på hjulet åpner Klöden spurten. Nederlenderen kommer seg rundt og opp på siden, men det er helt umulig ut i fra tv-bildene å avgjøre hvem som tar seieren. Målfotoet viser en helt utrolig liten avstand mellom de to rytterne, men Pieter Weening blir dømt smått utrolige 0,0002 sekunder foran Kløden
7. Bart de Clercq - 7. etappe i Giro d'Italia 2011
Før Giroen i 2011 ble navnet til Bart de Clercq kun gjenkjent på en røykfylt kermesse-pub i tjukkeste Flandern. Etter Giroen i 2011 får ytring av navnet Bart de Clercq det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver sykkelentusiast. Den 7. etappen i Giro d'Italia 2011 var ekstremt kort, kun 100 kilometer med avslutning opp en bakke. Det var den første testen der vi kunne se sammenlagtkanonene banke løs på hverandre, men en annen rytter skulle stjele hele showet. Da Bart de Clercq bestemte seg for å støte midtveis i bakken trodde de fleste at de ikke kom til å holde mer enn hundre meter. Men farten dalte bak i hovedfeltet og Bart fikk etterhvert en god luke ned til forhåndsfavorittene. Plutselig var dette fislete angrepet blitt farlig med tanke på etappeseieren og en hel sykkelverden startet å heie på denne ukjente og hengslete mannen fra Zottegem. Favorittene bak satt opp farten igjen og sekundene raste nedover på tv-skjermen, men det var fortsatt håp. Helikopterbildene viste at hovedfeltet, med Scarponi i spissen, kom med en voldsom fart bakfra, men det var bare 150 meter igjen. Bart de Clercq var dyktig sliten, men fikk forhjulet over mållinjen først. Scarponi passerer han på mållinjen, men blir dømt som nummer to.
8. Tony Martin - 6. etappe i Vuelta a España 2013
Tony Martin burde være et kjent navn for de fleste og "der Panzerwagen" har tatt over tempotronen etter Fabian Cancellara. I årets Vuelta var Tony Martin på leit etter VM-formen og bestemte seg for å ta et skikkelig magadrag på den 6.etappen. Martin gikk avgårde i et solobrudd nesten med en gang på den 175 kilometer lange etappen. På det meste hadde han nesten sju og et halvt minutt på hovedfeltet. Da det var 20 kilometer igjen hadde avstanden falt ned til et minutt og de fleste antok at Martin kom til å bli hentet inn. Men tyskeren fortsatte og male på og holdt seg foran det jagende hovedfeltet. Med en kilometer igjen så det fortsatt ut som Tony Martin skulle klare å ta den nå velfortjente seieren han var ute etter. Innenfor den siste kilometeren begynte derimot feltet å hente alvorlig mye tid, og plutselig dukket hovedfeltet opp på de samme tv-bildene som den kjempende tyskeren. Med 10 meter igjen blir Tony Martin hentet og ender på sjuendeplass på etappen. Danske Michael Mørkøv var den raskeste og vant massespurten, men det fantes allikevel bare en reell vinner den dagen.
9. Oscar Freire - Milan-Sanremo 2004
En skikkelig klassiker fra et av vårens største ritt. Oscar Freire ble kjent som en mesterskapsrytter som virkelig presterte da det gjaldt som aller mest. Etter at Freire la opp etter 2012-sesongen hadde han vunnet VM og Milan-Sanremo tre ganger, og står igjen som en de aller største navnene i sykkelhistorien. Under Milan-Sanremo i 2004 var det vill støting opp de siste to stigningene Cipressa og Poggio. Store navn som Bettini og Vinokourov prøvde å komme avgårde, men ingen klarte å komme seg løs. Da rytterne hadde sust ned fra toppen av Poggio og inn i gatene i Sanremo var det duket for massespurt. Lynraske Erik Zabel var den store favoritten og ble sett på som den raskeste ettersom Mario Cipollini hadde stått av tidligere på dagen. Flere sterke spurtere satt med i det spurten gikk. Den rutinerte spurteren Erik Zabel var i tet da det gjenstod 100 meter og det så ut til å bli tysk seier. Zabel følte seg sikker på seieren og hevet armene. Men på tv-bildene i sakte film viser det seg at Oscar Freire på mirakuløst vis har sneket seg rundt og under armene på Zabel. Freire har de nødvendige centimetrene på sin side, blir dømt først og tok med det sin første seier i Milan-Sanremo.
10. Edvald Boasson Hagen - 4. etappe av Tour of Britain 2008
Etter å ha herjet to år som kontinentalrytter på norske Maxbo-Bianchi, ble Edvald Boasson Hagen proff for Team Colombia i 2008. Edvald taklet overgangen til proffsirkuset og sikret seg sin første proffseier allerede i mars. Det var derimot på slutten av 2008-sesongen at Edvald stod for den mest imponerende seieren sin. På fjerde etappe av Tour of Britain mellom Worcester og Stoke-on-Trent hadde italienske Giario Ermeti noe som så ut som en tilstrekkelig luke på hovedfeltet innenfor den siste kilometeren. Bakerst i tv-bildene ser man derimot en nordmann som støter seg vekk fra hovedfeltet og tydligvis ikke har gitt opp. Edvald nærmer seg voldsomt før det svært tekniske oppløpet. Edvald passerer italieneren foran seg på snodig vis fem meter før mållinjen og kaster hendene i været i kjent Edvald-stil. Det ryktes forøvrig at Giario Ermeti har slitt med nattesøvnen etter den dagen.
