1. Tour of Turkey 2012, etappe 7. Nei, dette klippet handler ikke om en rundtur med et fjærkre. Tyrkias nasjonal-tour er normalt ikke blant rittene som vies mest oppmerksomhet, men i 2012-utgaven fikk vi action på toppnivå. De første minuttene av dette klippet virker ikke spesielt spennende, men vi anbefaler virkelig at du gir det en sjanse. En utrolig dramaturgi toppes av en kommentator som knapt kan tro det han ser. Skal du kjøre et progressivt drag på rulla er dette videoen du skal se.
2. Tour de France 2011, etappe 17. 2011-utgaven av Touren ble av mange kalt Tour de Norvége, og ikke uten grunn. Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen tok til sammen hele fire etappeseire. Dagen før hadde Edvald blitt slått i spurten av verdensmester Hushovd, men på denne etappen var han helt sjef. Vi håper å se mere slik kjøring fra Edvald i fremtiden. Utforkjøringen fra etappens siste bakke, Côte de Pramartino, er noe av det mest utfordrende rytterne har blitt utsatt for de siste årene og byr på en endeløs rekke "hjerte-i-halsen" øyeblikk.
3. Tour de France 2011, etappe 19. En god kandidat til "mest underholdende etappe" i moderne Tour de France-historie. Rittets korteste fellesstartetappe innbød til offensiv kjøring fra start, og favorittene lot seg ikke be to ganger. Med rittets endelige utfall i bakhodet blir den vanvittige sløsingen med krefter enda mer underholdende. Hvem hadde stått øverst på podiet i Paris om mekanikerne til BMC ikke hadde gjort en dårlig jobb denne dagen? En fransk unggutts definitive gjennombrudd topper det hele på en dag som var propaganda for sykkelsporten. Skal du få unna endel timer på rulla i en fei er ikke dette et dumt valg.
4. VM Fellesstart, 2010. En grytidlig norsk morgen sikret Thor Hushovd vår første VM-tittel noensinne. Forhåndsfavoritt Philippe Gilbert så lenge ut til å gå mot en oppskriftsmessig seier, men takket være dedikerte slovenere og dansker kunne "Oksen fra Grimstad" utnytte sin spisskompetanse i "slag modbakke" til å sikre seg et år i regnbuetrøya. Dette er noe vi tåler å se igjen og igjen!
5. Tour de France 2013, etappe 18. For første gang skulle rytterne over legendariske Alpe d'Huez to ganger på rappen. Med på kjøpet fikk de også Col de Sarenne og en meget utfordrende utforkjøring. Det ble tidlig klart at seieren skulle fordeles mellom utbryterne, og siste gang opp Alpe d'Huez var det Christoph Riblon og Tejay van Garderen som kjempet en dyrisk kamp om en plass i historiebøkene. Bak de to kamphanene i tet fikk vi for første gang se en Chris Froome i virkelig trøbbel. Den Kenya-fødte briten gikk skikkelig sukkertom og fikk en tung reise opp de 21 hårnålsvingene.
Her kan du leve deg inn i Riblons jakt på van Garderen eller ta del i amerikanerens desperate kamp for å holde unna. Utfor går det også skikkelig unna, god underholdning rett og slett.
6. Vuelta a Espana 2011, etappe 17. Dette var rittet hvor Chris Froome kom ut av ingenting og ble nummer to sammenlagt. Bakkeavslutningen opp Pena Cabarga ble et fyrverkeri av de sjeldne, og spesielt de siste kilometerne er ekstremt intense med store pendelsvingninger. Både Froome og mannen i ledertrøyen, Juan José Cobo, kjemper med absolutt alt de har på stigningen med opptil 20% helning. Har du maksdrag på rulleprogrammet ditt er denne videoen en særdeles god kompanjong.
7. Tour de France 1996, etappe 16. I den kommende utgaven av Tour de France er det ventet at bakkeavslutningen til Hautacam vil bli svært viktig. Klatringen opp til skistedet har vært brukt flere ganger i Tour-sammenheng, men besøket i 1996 er kanskje det som stikker seg mest ut. I et felt hvor så og si samtlige ryttere syklet med EPO tytende ut av ørene var det til slutt "Ørnen fra Herning" som stod øverst på podiet i Paris. Bjarne Riis innrømmet i 2007 at han dopet seg da han vant touren, og når man ser på farten han og resten av gutta holder opp det stupbratte fjellet er det smått utrolig at det ikke ble stilt flere spørsmål på den tiden. VAM-tallene dansken leverte opp denne bakken er de høyeste en rytter noensinne har produsert på en klatring over 10 kilometer i et treukersritt. Forhåpentligvis får vi en like underholdende avslutning til sommeren, men da med noe lavere VAM-tall.
8. Giro d'Italia 2012, etappe 20. Om man skulle plukke ut den mest imponerende soloseieren i sykkelsporten de siste årene er dette en åpenbar vinner. Thomas De Gendt støtet seg fra favorittgruppen mot toppen av fryktinngytende Mortirolo og så seg ikke tilbake før han var på toppen av Passo Stelvio. Belgieren var ikke i nærheten av 2012-nivået under fjorårets sesong, men med nytt lag, Omega Pharma - QucikStep i 2014 er det lov å håpe på lignende prestasjoner i fremtiden.
9. Vuelta a Espana 2013, etappe 6. Tony Martin har vunnet tempo-VM tre år på rad, og på 6. etappe av fjorårets Vuelta viste han nok en gang sin vanvittige kjørestyrke. Alene i utbrudd fra første kilometer var tyskeren hovedsakelig ute etter en god treningsøkt før VM et par uker senere. Kommentatorene levner ham forståelig nok liten sjanse når han med 13 kilometer igjen kun har 10 sekunders ledelse på et jagende hovedfelt. På en eller annen utrolig måte holder han likevel unna betydelig lenger enn man skulle tro! (Vi anbefaler å spole til det er ca. 13km igjen)
10. Tour de France 2012, etappe 11. Om Bradley Wiggins og Chris Froome ikke var bestevenner før denne etappen, var de det i alle fall ikke etterpå. Froome viste seg langt sterkere enn mannen i den gule trøya opp den siste stigningen til La Toussuire. Franske Pierre Rolland viste hvorfor hans landsmenn ser på ham som den neste Bernhard Hinault, etter å ha gått i bakken på etappens siste utforkjøring. Her er det action på flere fronter, akkurat slik vi liker det.
PS: Klippene er ikke rangert, de er listet opp i "tilfeldig" rekkefølge.
