Vi kan konkludere med at å fly hyppig er tett forbundet med en vestlig livsstil, og hyppigere blant de som har litt mer å rutte med. Som oss nordmenn. 20 prosent av verdens befolkning har faktisk aldri fløyet. I Norge registreres det hvert år 2,4 flyreiser tur/retur per person, fem ganger så mange som gjennomsnittet i verden. Målt i flydistanse ligger vi trolig helt i toppen per person. Totalt utgjør utslippene fra flyreiser i Norge over ti prosent, for aktive og reisende syklister mye mer.
For nordmenn er derfor det enkleste og mest virkningsfulle klimatiltaket å fly mindre.
La oss ta et brutalt regnestykke på hvor ille nordmenn er: Bob Jungels, årets vinner av Kuurne- Brussels- Kuurne, hadde 77 rittdager i 2018 fordelt på 23 ritt. Da kan vi anta minst 20 flyreiser uten å vite hvor mange samlinger han har vært med på. Har Jungels sine reiser en gjennomsnittlig distanse som Oslo-London, vil hver flyvning øke co2 i atmosfæren med 500 kg per tur, og hele ti tonn på ett år. Jungels bor i tillegg midt i Europa, og flyr således langt mindre enn andre, eksempelvis rytterne på Joker Fuel of Norway, som har hele 30 flyreiser i sesongen. De er trolig oppe i 15-20 tonn co2. Dette er like mye som den gjennomsnittlige nordmann «forurenser» årlig. Å sammenlikne seg med en nordmann er med andre ord ingen vinneroppskrift skal vi gi de neste generasjonene et ok sted å leve. FNs klimapanel sier nemlig at vi skal helt ned på to tonn i året.
Les også: Her er Norges retteste vei
Hvem blir så det første laget eller rittarrangør som tør å gjøre noe med dette? La oss finne de gode eksemplene, og vi begynner med langrennssporten. Ski Tour er et nytt etapperenn på ski som skal arrangeres første gang i 2020. Her vil det være obligatorisk togtransport mellom startstedene, minimalt med snøskutertrafikk, og det blir i tillegg begrensninger på antall skipar. Selv om sistnevnte primært er ment for å utjevne noe av forskjellene mellom lagene, tilfører dette også et spennende strategisk element, i tillegg til at det minimerer transportbehov.
Det enkleste norske rittarrangører kan gjøre er å skrive om transportmulighetene i invitasjonene til rittet, eller begrense antall følgebiler. Tour de France hadde blitt akkurat like spennende om antallet følgebiler per lag hadde blitt redusert fra to til en. Kermisritt i Belgia, altså ritt med mange runder i for eksempel ti kilometer lange traséer, arrangeres ofte uten følgebiler, og det går helt fint. Norgescupen i landevei i Sandnes er for eksempel enkel å komme seg til med tog. Det beste eksempelet vi har på togløsningen er trolig Bjørnar Volden, som har solgt inn togtransport til Røyken stasjon under sykkelkrosscupen og norgescupen i landevei. En åpenbar utfordring er selvsagt at det rent økonomisk ofte lønner seg å fly eller kjøre bil, noe som stort sett vil trumfe miljøkostnaden for de fleste ryttere og klubbkasser i landet. Like fullt, det er langt dyrere å reparere en ødelagt klode for neste generasjon.
Les også: Langtur på Peer Gynts eventyrveier
Oslo er miljøhovedstad i 2019, og kanskje kan vi ta tilbake Oslo Sykkelfestival, som tro det eller ei hadde et gateritt rundt Akershus festning, og et fellesstartritt som benyttet VM-løypen over Ekeberg? Det kunne blitt satt krav til et maks antall følgebiler, og kanskje burde etappene vært så korte at langing fra bil ikke var nødvendig.
Det er ikke bare proffene som flyr mye. I undersøkelser er svaret fra folk flest at avkobling samt natur-og kulturopplevelser er grunnen til at vi flyr til nye og kjente steder. Dessverre er få av oss lite villige til å gjøre noe med det, selv om det er naturen som er vår mest trofaste følgesvenn på sykkelen. Det betyr ikke nødvendigvis at du aldri skal fly, men kanskje kan du velge ett lengre opphold i Spania neste vinter, i stedet for tre langhelger og påsken. Når vi deltar på ritt i Norge kan vi bli flinkere til å ta tog eller fylle bilen med så mange ryttere som mulig. Ingenting av dette går utover bena, og på toget kan du strekke dem hele veien om du vil. Og sist men ikke minst, trenger vi egentlig dra til utlandet for nye opplevelser? I Norge er vi tross alt så heldig å ha noe av det flotteste landskapet for sykling, og det er heller ikke mangel på lange bakker.
Med ønske om en god, grønn tur!
Les også: Jotunheimen rundt
Thomas Rem
Thomas Rem (32) er kjent for to ting: kaffe og miljøvern. Han jobbet tidligere i finansnæringen, men gjorde en radikal endring i et ønske om en grønnere livsstil. Han jobber til daglig i Romerike avfallsforedling, og er initiativtager til prosjektet Green Cycling. Han er trolig den eneste norgescupsyklisten som ikke flyr, og kjørte i fjor like godt elbil til samling i Girona! Thomas vil forfatte Grønn trøye gjennom hele 2019.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel