GUL FEBER
Michael Rasmussen og Klaus Wivel
People's Press, København
KJØP HER
...
Michael Rasmussen tilstår i boken Gul Feber både sine egne og andres dopingsynder fra sykkelsportens mørkeste år.
Rasmussen var på toppen av sin karriere da han sommeren 2007 var i ferd med å vinne Tour de France. Tilfeldigheter gjorde at han ble satt under et enormt press mens rittet pågikk, og den 25. juli ble han kastet ut av rittet mens han hadde den gule trøyen. Han gikk fra å være på toppen av verden, til å vurdere selvmord i løpet av bare timer.
En hel verden satt og så på et gult, fransk kaos uten sidestykke, da det oransje Rabobanklaget kastet ut sin egen bærer av gultrøyen to dager før seieren ville være sikret.
Men hva skjedde? Hvordan kunne Rabobank gjøre det? Rasmussen hevdet Rabobank sørget for doping, mens Rabobank hevdet de visste ingenting.
TØFFE SANNHETER
I boken tar Rasmussen tar for seg hele sin karriere, fra han syklet rundt på en alt for stor sykkel i barndommen, til han ble kastet ut av Tour de France iført den gule ledertrøyen. Han forteller sin historie om hvordan han gikk fra å være uvitende ungdomsrytter til en blodtrimmet topprytter, bokstavelig talt.
Han forteller selvsagt hvordan dopingen startet, hvordan en doper seg i praksis, og hvor mange som vet hva som foregår. For slik doping krever nemlig et enormt apparat.
Boken har en svært god dramaturgi, og det danske språket gir mer rom for vittigheter og uformelt språk enn en tilsvarende bok på norsk ville gjort. Dette gjør at stoff som for mange kan være tungt og vanskelig blir enkelt og underholdende. Teksten om et mørkt tema blir dermed til lystig lesing, og bokens form minner på mange måter om Max Manus’ beretninger om krigsårene.
Sitater som «Cadel Evans er en tudeprins, som altid har hundretusinde undskyldninger for hvorfor han ikke vinder» eller «Men jeg var også godt klar over at når jeg først hadde overvundet alle menneskers medfødt angst for nåle, åbnede der sig en masse porte» er eksempler på en mengde befriende ærlige beretninger.
Samtidig er boken i perioder dyster lesing. Rasmussen forteller om en sykkelverden som var profesjonalisert i forbudte aktiviteter så sent som i 2007. Flere av personene som er omtalt i boken er fremdeles aktive i sporten. At sykkelsporten har gjort store grep for en renere idrett er det ingen tvil om, men at 2014-feltet skal være helt rent er det etter å ha lest Rasmussens beretninger ingen grunn til å tro.
Også syklingens konservative natur får kjørt seg i boken. Rasmussen levner ikke Rabobanks tidligere mekanikere mye ros i omtalen når han beskriver deres oppførsel. Mekanikerne bygget i første omgang en sykkel til Rasmussen han selv mente var for tung, noe som førte til at han bygget sin egen Colnago som veide ti gram over vektgrensen på 6,8 kilo. Den brukte han i Tour de France gjennom tre år, noe trolig ingen har gjort før ham uansett nivå.
Rasmussen viser til tider liten forståelse for hvordan han ble oppfattet i den store verden. Det kan i boken virke som om han regelrett sliter med å forstå hvorfor laget hans, Christina Watches, aldri ble spesielt stort. Laget besto i hovedsak av tidligere doptatte ryttere. Alle fortjener en ny sjanse mente Rasmussen, men rytterne han valgte var i hovedsak av den mindre sympatiske typen ingen ville ha tilbake.
STARTET MED HAMILTON
Det finnes flere bøker som har handlet om doping i sykkelsporten, men ingen av dem fikk særlig oppmerksomhet før Tyler Hamilton anga Lance Armstrong i boken «The Secret Race».
Plutselig ble alle påstandene vi ikke kunne tro var sanne høyst virkelige, og stadig flere syklister tilsto. Det er etter hva vi har sett blitt stadig vanskelig for syklister å definere «tilståelse» som begrep, ingen syklister har stått frem uten at de har vært presset opp i et hjørne.
Michael Rasmussens bok Gul Feber kommer som et direkte resultat av Hamiltons bok, The Secret Race var det som til slutt fikk Rasmussen til å tilstå.
Rasmussen gjør seg således til en slags hat-elsk-person. Feig vil mange kanskje mene, men slike historier er svært viktig for å rydde opp i doping i all idrett.
OPPSUMMERT
Gul Feber er pensumlitteratur for enhver sykkelinteressert nordmann, og den gir deg garantert gåsehud og en god latter langt utover det vanlige. Alt fra språket til de sjokkerende historiene er både god og viktig underholdning, og gir oss samtidig forståelse for hvordan proffeltet har operert de siste tyve år.
Boken finnes foreløpig bare på dansk, dog lettfattelig for nordmenn.
Av de sykkelbøkene som finnes om dopingtilståelser er Gul Feber den klart beste.
ANBEFALES!
