Tyler Hamilton, Michael Rasmussen, George Hincapie med flere. Alle dopere som jukset seg til store seire og lønnsslipper i sin aktive karriere, og skrev bok om det etterpå som gjorde dem enda rikere. Kontrasten til Garmin-Sharp-rytter Phil Gaimon kunne knapt vært større. Phil hvem? - lurer du kanskje, og det med god grunn. Den 27-år gamle amerikaneren er definitivt ikke blant sportens største navn, i alle fall ikke ennå. I hans selvbiografi «Pro cycling on $10 a day" får vi i stedet en dønn ærlig historie om hvor knallhard veien til profflivet faktisk er. Her er det ingen bekjennelser av tidligere synder, fordi de finnes rett og slett ikke (bortsett fra et par guttestreker). Her finner vi heller ingen «ghostwriter», dette er kun Gaimons egne ord, rett fra hjerterota.
Det grunnleggende spørsmålet som går igjen i hele boken er, «Hvordan blir man proffsyklist?». Et spørsmål ikke rent få har stilt seg opp gjennom årene. Selv om Gaimon kommer med mange krumspring er dette en rød tråd gjennom hele fortellingen. Enten du sitter med en proffdrøm i magen, eller har passert 40 og lurer på om du kunne ha blitt proff, hadde det ikke vært for alderen, er dette en fortelling som vil kunne gi deg mange svar.
Bokens merksnodige tittel, «Pro cycling on $10 a day» sier mye om forholdene lovende syklister lever under. Her hjemme er fattigdom et fremmedord for de fleste, men det er få som lever på mindre penger enn ryttere i sjiktet rett under proffene. Hva ville du sagt til å leve på en årslønn pålydende $2000? Vi snakker altså om ca. 1000 kroner i månedslønn, for å trene som besatt og satse livet på daglig basis. Uverdig? Jo kanskje, men for Gaimon handler det om så mye mer enn penger. Det handler om kjærlighet og lidenskap for sporten vi alle elsker. Når det er noe man virkelig vil, så får man det ofte til å gå rundt. For Phil blir løsningen å sove på sofaer hos bekjente (eller ukjente), selge sykkelbekledning på nett og jobbe som trener for et par yngre ryttere.
Med årene blir riktignok lønnsslippene noe fetere, men vi snakker fortsatt om beløper som ville fått enhver norsk fagforeningsleder til å gå amok. Poenget er bare at i sykkelverden nytter det ikke å streike, da tar heller laget inn en annen rytter som er omtrent like god som deg, og så står du der plutselig med to tomme hender. Løftebrudd, dårlig lagledelse, uklare avtaler og ufine forhandlinger er også en del av sykkelsporten, noe Phil har fått erfare på både godt og (mest) vondt.
Skal du bli god til å sykle slipper du heller ikke unna en velt i ny og ne. Ikke Phil heller, han rekker knapt å lege gamle sår før han allerede har fått nye. Etter hvert er det neste mer arrvev enn hud på kroppens overflate, for Garmin-rytteren har nok veltet mer enn de aller fleste. Han har etter eget utsagn lagt igjen store mengder hud på tre kontinenter, og de fleste amerikanske stater!
Gaimon er heller ikke redd for å gi dopere det glatte lag, for hva annet fortjener de egentlig? Der mange av de eldre rytterne er mest opptatt av å opprettholde omertaen, sier Phil rett ut hva han mener om å jukse seg til gode resultater og alle fordelen det medfører. Ex-doper Fransisco Mancebo er dessuten Gaimons argest rival på den amerikanske scenen, og det var ikke alltid topp stemning mellom de to gjennom deres mange dueller. Nå er vår venn proff, mens Mancebo er stasjonert i ørkenen i Dubai. Kanskje finnes det noe rettferdighet i verden? Nevnte vi tatoveringen Gaimon har på sin høyre overarm? Såpestykket med påskriften «Clean» er ikke til å ta feil av.
De humoristiske gullkornene kommer også tett som perler på en snor. Vi lo så vi gråt i flere minutter etter anekdoten på side 180. Barnslig sier du? Mulig det, men lev deg inn i situasjonen så skjønner du hvor latterlig festlig dette er. Den lettbeinte humoren er med på å gjøre boken til en lettlest og underholdene affære.
Pro Cycling on $10 a day er en bok alle landeveissyklister burde lese, uansett hvor god eller dårlig du måtte være. Ikke bare vil du kunne bli en bedre syklist selv, men du vil også få en langt dypere forståelse for hvordan sporten vår fungerer, fra bunn til topp. Veien til stjernehimmelen er nemlig betydelig lengre, mer innholdsrike og kronglete en det de fleste som ser på Tour de France får inntrykk av. Dette er en kjærlighetserklæring til verdens vakreste og tøffeste idrett, samtidig som den også langt på vei beviser at det er mulig å bli virkelig god uten ulovlig midler. Vi har bare en ting å si, - klikk og kjøp!
Sjekk ut Phils hjemmeside her. Her kan du også lese et utdrag fra boken.
Sosiale medier: @Philgaimon på Twitter og Instagram.
