Hvem: Ole Forfang
Kallenavn: Animaux
Hva: Juniorsyklist i SK Rye, skoleelev på Ullern Vgs
Aktuell: Ble nylig nr. 6 på VM-tempoen for juniorer i Firenze.
– Hvordan har tiden vært etter VM Ole?
– For å være ærlig har ting egentlig vært helt som de pleier. Jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så veldig forskjell. Bortsett fra at jeg har fått en del likes på Facebook.
– Så du har ikke druknet i dameforespørsler?
– Nei det har blitt lite av det, dessverre. Men jeg fikk forresten kake i engelsktimen da, det var hyggelig. Og så har Eva Karlsen blitt fan av meg, det er kult!
– Kallenavnet ditt, Animaux, er jo noget spesielt, det må du nesten forklare litt nærmere.
– Det er en lang historie, men det koker jo ned til at "animaux" er fransk for dyr. Gutta i klubben synes jeg til tider syklet helt dyrisk når vi var på samling i Frankrike, og dermed var jeg "døpt". Jeg vet at det ikke er helt riktig gramatikk og sånn, men det høres kult ut da. Smak på ordet, Animaux, du hører at det er trøkk og råskap i det liksom.
– La oss gå litt tilbake i tid. Inntil for to år siden endte du blant de siste i hvert eneste ritt, i år blir du nummer 6 i Junior-VM, hvordan er det mulig?
– Jeg har vel egentlig ikke gjort noe spesielt tror jeg. Har trent jevnt, mye og bra i et par år. Det er jo bare å være seriøs og dedikert da. Det er kanskje litt kjedelig, men jeg har egentlig ikke noe annet svar på det. I tillegg har jeg vel ikke mistet mer enn en håndfull treningsdager på grunna av skader og sykdom de siste årene. Og så er jeg ganske sterk i hodet da, det hjelper, men det har jeg egentlig alltid vært. Men det er sant at jeg har blitt bedre fysisk. Første året i 15/16 klassen ble jeg kjørt av i rittets første bakke hver eneste gang, det gjør jeg jo ikke lenger.
– Det er her noe av basen for tempostyrken din ligger også?
– Ja, det er vel ikke feil å si. Fellesstartene i 15/16 pleier å være på rundt åtte mil, og jeg hang sjelden med i mer enn 10 kilometer. Jeg brøt aldri rittene, men kjørte i stedet alt jeg hadde hele veien til mål. Så det ble jo noen ganske solide syv mils tempoøkter ut av det. Når du gjør det nesten hver helg i et par år så hjelper det jo greit på formen. Det var jo ikke så kult akkurat da, men i dag ser jeg jo at det nok var bra for meg.
– Men hva med de som gruste deg for tre år siden? De glemte å trene i mellomtiden?
– Det kan jo ikke jeg si så mye om, men vi må jo ha gjort noe forskjellig kan det virke som.
– Du hadde ikke lyst til å slutte når du aldri var i nærheten av å hevde deg de første årene?
– Nei det tenkte jeg aldri på. På den tiden syklet jeg kun fordi jeg syntes det var gøy. Miljøet i Rye har alltid vært bra og morsomt å være en del av. Det tok jo heller ikke lang tid før jeg begynte å merke framgang, i en periode ble jeg jo nesten merkbart bedre fra et ritt til det neste, og da får man ikke akkurat lyst til å slutte. Da skjønte jeg jo at det faktisk var mulig å bli god, og det gjorde meg jo bare enda mer motivert.
– Nå som du har blitt ganske god er det jo legitimt å spørre: Hva er det langsiktige målet med sykkelkarrieren?
– Som de fleste andre har også jeg et mål om å bli proff. Sykling er det jeg er best på her i livet, så da hadde det vært bra å kunne leve av det. Paris-Roubaix eller Flandern hadde vært dritkult å vinne. Du får jo ikke fetere ritt enn det!
– Hvordan trener du gjennom vinteren for å komme nærmere målet?
– Jeg kommer vel til å fortsette med det jeg har gjort de siste årene, da det virker å fungere bra. Det betyr langturer på ski og sykkel, terskelintervaller på rulle og spinningsykkel, og litt styrketrening.
– Hva er persen på rulla?
– I fjor hadde jeg rundt 5 timer et par ganger, det er litt seigt, men det er jo bare å tråkke. Det største problemet er egentlig at naboene under blir sinte når jeg sitter på rulla, selv om jeg har fem lag med tepper og matter under rulla. Kanskje de lar det passere nå? Uansett har jeg fått meg en balanserulle, så forhåpentligvis lager den mindre lyd og vibrasjoner.
– Til slutt, hvor sykler Ole Forfang neste sesong?
– Det vet jeg ikke helt ennå. Jeg har litt forskjellige tilbud, men slik det ser ut nå kommer jeg nok til å fortsette i Rye også i 2014. Med mindre Gino ringer da, haha, det hadde vært stas!
