Fredagspraten: En norsk-baskisk romanse

Hvordan kan en kjedelig 50-års dag bli til en verdensomspennende sykkelblogg? Svaret på det, og mye, mye mer får du i denne ukens fredagsprat.

Sist oppdatert: 1. november 2013 kl 12.35
PÅ INNSIDEN: Få har mer kjennskap til baskisk sykkelsport enn Magnus Aarre. Her med Euskaltel-rytter Gorka Izagirre under "Tour Down Under" i 2010. Foto: Privat
PÅ INNSIDEN: Få har mer kjennskap til baskisk sykkelsport enn Magnus Aarre. Her med Euskaltel-rytter Gorka Izagirre under "Tour Down Under" i 2010. Foto: Privat
Lesetid: 8 minutter

Hvem: Magnus Aarre

Hva: Mannen bak verdens største engelskspråklige nettside/blogg for baskiske sykkelnyheter.  Student på journalisthøyskolen i Volda.

Aktuell: Har satt punktum for bloggen etter at nedleggelsen av Euskaltel-laget er et faktum.

Nettsted: ibanmayoblog.blogspot.com

- Hei Magnus, til å begynne med, din fascinasjon for baskisk sykkelsport og Ibán Mayo er jo ikke helt «mainstream», hva skyldes den?

-          Det er egentlig ganske tilfeldig, jeg var liksom ikke noe superfan av sykkel, men mer enn fotballgutt. En sommerdag i 2003 var jeg i en gørrkjedelig 50-årsdag og ble sittende inne å se på Tour de France. Akkurat den dagen knuste Ibán Mayo all motstand til Alpe d’Huez på en fantastisk måte. Der og da ble jeg rett og slett fanget og siden vokste interessen seg bare større og større.  I begynnelsen var jeg først og fremst interessert i Ibán, men etter hvert ble det mer og mer Euskaltel også.  

- Det er jo likevel et godt steg derfra til å starte et stort bloggprosjekt om Mayo og Euskaltel. Hvordan kom du på idéen om å starte bloggen?

-          Jeg var rett og slett skikkelig frustrert! Frustrert over å aldri finne engelske nyheter om hverken Mayo og Euskaltel. På det tidspunktet kunne jeg ikke spansk, og da var det omtrent ingen kanaler å holde seg oppdatert gjennom. Dermed tenkte jeg at om ingen andre vil skrive om dem får jeg sannelig gjøre det selv! Dessuten visste jeg at det fantes mange der ute som ville være interessert i et slikt prosjekt. Euskaltel har for eksempel mange tilhengere i både USA og Tyskland, noe jeg ikke tror laget en gang var klare over selv.

- Hadde du sett for deg at du skulle nå ut til så mange (bloggen har blitt besøkt av 365 000 unike brukere siden oppstarten), og at det skulle bli et så stort prosjekt da du startet bloggen tilbake i 2006?

-          Nei, på ingen måte. I begynnelsen var idéen å bare dekke Ibán Mayo, men med tiden utvidet det seg til å dekke Euskaltel, så Orbea/Euskadi, så junior/U23, så cyclocross og til slutt til og med litt terrengsykling. Jeg hadde aldri sett for meg å holde på så lenge, men med nedleggelse av Euskaltel nå nylig var det et fint sted å sette punktum.

Slutt for Euskaltel

- Euskaltel har jo vært «på kanten av stupet» en god stund, når skjønte du at det ikke var «liv laga» lenger?

-          Hvert år har det egentlig vært den samme regla om at man trenger mer penger for å kunne opprettholde satsningen. I mai i år forstod jeg imidlertid at det gikk mot enden, og i alle fall da vi kom til Touren. Den økonomiske krisen i Spania har naturligvis gjort ting svært vanskelig. Det er ikke lenger legitimt å bruke millioner på et sykkellag når folk sulter. Jeg fikk jo selvsagt nytt håp da det ble annosert at Alonso skulle redde laget, men for min del var det nesten like greit at laget ble lagt ned. En slik endring som han la opp til ville jo bryte med mye av det som har gjort Euskaltel så spesielt.

Det begynte jo egentlig allerede i fjor, da man for første gang tok inn ryttere uten tilknytning til Baskerland. Da ble det virkelig litt av et oppstyr der nede. Folk var generelt rasende og de tidligere Euskaltel-rytterne Intxausti, Zubeldia og Castroviejo sendte et åpent klagebrev til lagledelsen.

- Denne filosofi-endringen ble åpenbart gjort for å sikre laget nok rankingpoeng til å beholde World-Tour statusen, men hvorfor kunne man ikke i stedet tatt steget ned på Pro-Konti nivå og beholdt det spesielle konseptet? Da hadde vi jo også sluppet å se rytterne humpe rundt på brostein uten mål og mening.

-          Jeg skjønner at mange lurer på det, for på papiret er det liten tvil om at Pro-Konti status på mange måter hadde vært perfekt for laget. Svaret på det kan egentlig oppsumeres med ett ord, penger. Hovedsponsoren, Euskaltel, har hele tiden hatt som et krav at laget skulle være på sykkelsportens øverste nivå, ellers ville de stoppe pengestrømmen. Lagledelsen hadde altså ikke noe særlig valg om de ønsket å fortsette satsningen!

CORVOS_00021930-033
CORVOS_00021930-033

SISTE DANS: Euskaltel har syklet sitt siste ritt etter å ha vært en del av proffeltet i 20 år. Magnus tror det blir lenge til vi får se et baskisk profflag igjen. Foto: Cor Vos

- Det går et rykte om at lagledelsen i forbindelse med Paris-Roubaix har bestilt flybilletter hjem til Baskerland for samtlige deltagende ryttere, med avgang FØR rittet er estimert ferdig. Kan du bekrefte dette?

-Haha, jeg har også hørt den historien, men hvorvidt den er sann kan jeg ikke si sikkert. Likevel er det jo ikke akkurat helt utenkelig at det kan stemme.

Kontraktsløse stjerneryttere

- Av 25 ryttere står fortsatt 20 stykker uten kontrakt, deriblant lagets to største stjerner, Samuel Sanchez og Igor Anton. Disse burde vel ikke ha problemer med å finne seg et nytt lag for neste sesong?

-          Egentlig burde de jo ikke det, men da Alonso kom inn og «reddet» laget sluttet vel både de og resten av gjengen å lete etter nytt lag. Anton hadde på det tidspunktet forhandlet med både Lampre, Astana og Omega-Pharma, men nå ser plutselig ting veldig annerledes ut. De fleste stallene er allerede fulle. Så vidt jeg vet er faktisk både Anton og Sanchez nærmest en kontrakt med det belgiske pro-konti-laget Accent-jobs-Wanty, som i disse dager jobber med å frigjøre midler for å signere dem.

- Euskaltel har jo opp gjennom årene vært lite befengt med dopingskandaler, selv om flere ryttere har blitt tatt. Tror du de har vært renere enn andre lag? 

-          Oi, nå må jeg passe på hva jeg sier her. Da EPO hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet foregikk det nok relativt organisert doping innad i laget. Det går blant annet rykter om leger som fikk sparken fra laget fordi de nekte å dope rytterne, så det er jo ikke helt bra. Flere av lagets beste ryttere har jo blitt tatt, men for eksempel Mayo ble jo ikke tatt før han forlot Euskaltel. Om det er tilfeldigheter eller ikke er vanskelig å si. Generelt har nok en del av lagledelsen vært lite tilpasningsdyktige etter hvert som tidene har endret seg. Da Mikel Astarloza ble tatt for EPO i 2009 var han jo velkommen tilbake på laget omtrent før han hadde rukket å bli utestengt. De siste årene har nok likevel ting, som i de fleste andre lag, blitt bedre.

- Du har skrevet nesten 4000 innlegg de 7 årene du har drevet bloggen, er det et innlegg du husker spesielt godt?

-          Ja det er det faktisk, for et par år siden skrev jeg en middelmådig tekst om Amets Txurruka hvor jeg prøvde å finne ut hvem han egentlig er. Saken ble ikke spesielt bra, men han er enigma av en rytter. Jeg klarte aldri å komme til bunns i ham.

En mann og et balltre

- Har du en spesiell historie fra årene du har fulgt laget?

-          Her må jeg nesten tenke meg om litt. Jo, jeg har blitt fortalt en artig historie om den tidligere stjernerytteren Roberto Laiseka av en spansk journalist. Han (Laiseka) var en over gjennomsnittet merkelig type, som var vanskelig å forstå seg på både i og utenfor konkurranse. Å si at han var en fyr litt utenom det vanlige er å underdrive - "å stirre utover havet" har han listet opp som en av hobbyene sine. Men det beste var da laget arrangerte en treningsleir på 90-tallet en gang. Alle rytterne møtte opp med sykkel, klær og annet treningsutstyr. Laiseka? Han hadde slettes ikke med seg noen sykkel. Det eneste han hadde med seg var et balltre – ingenting annet. For en mann!

IKKE HELT A4: Roberto Laiseka var av den helt spesielle sorten, her etter etappeseier i Tour de France. Foto: Cor Vos
IKKE HELT A4: Roberto Laiseka var av den helt spesielle sorten, her etter etappeseier i Tour de France. Foto: Cor Vos

IKKE HELT A4: Roberto Laiseka feirer etappeseier i Tour de France. Foreløpig har suksessen på baseballbanen uteblitt. Foto: Cor Vos

- Hva i alle dager skulle han med et balltre på treningssamling?

-          Nei det er jo ikke helt godt å si. Forhåpentligvis skulle han ikke banke opp noen, men det kunne jo kanskje vise seg nyttig om dopingjegerne skulle banke på døren, hehe. Nå jobber han for Vueltaen og er ekspertkommentator på TV, han er fremdeles en legende der nede.

- Hva skal du bruke tiden din på nå når du ikke lenger skal blogge hver dag?

-          Hehe, det er ikke så vanskelig altså. Det blir veldig deilig å endelig få litt fritid, man får tross alt ikke for mye av det når man driver en slik blogg alene. Det er jo et konstant stress og jag om å hele tiden være oppdatert. Nå nyter jeg bare den bloggfrie tilværelsen. En dag kommer jeg kanskje til å savne det, men det blir nok en stund til.

Vi takker Magnus for praten og ønsker ham lykke til med oppkommende Bachelor-oppgave. Kanskje kommer den store Euskaltel-boken ut om et par år?

Publisert 1. november 2013 kl 12.35
Sist oppdatert 1. november 2013 kl 12.35
annonse

Relaterte artikler

annonse

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen