Karbonregnskap

Joda, vi kan bare sykle på en sykkel av gangen, men en sykkel veier fortsatt bare en halv prosent av en bil.

Det er helt legitimt å spørre hvor mye co2 det slippes ut ved produksjon av sykler, enten de er rimelige eller dyre. Dessverre må vi si at vi ikke har noen tall på dette – ennå. Helt siden i våres har dette vært på listen over aktuelle temaer, men det viser seg at det knapt finnes informasjon om nettopp dette. Det faktum at ingen vet, forteller oss kanskje mer enn nok. Er sannheten noe produsentene ikke vil at vi skal vite noe om? Eller trenger vi ikke bry oss siden det er så miljøvennlig å sykle? Noen hevder faktisk at det er mer miljøvennlig å kjøre bil dersom du erstatter forbrente kalorier på sykkelturen med kjøtt og meieriprodukter. Akkurat den studien går vi ikke etter i sømmene nå. 

Ettersom en bil veier over 1,5 tonn kan umulig en sykkel som veier mellom 6-10 kg ha det store karbonavtrykket, sykkelen legger heller ikke beslag på det store arealet på veiene eller i garasjen. Karbonfiber er i seg selv ikke et spesielt miljøvennlig materiale, av to årsaker. Selv om det er teknisk mulig med gjenvinning, gjøres det knapt. I tillegg har vi utslipp av kjemikalier i produksjonen. Likevel går bare ti prosent av karbonfiberet som produseres til forbruksvarer, inkludert sykler, men også laptoper, skistaver og solbriller for å nevne noen. Sykkelprodusenten Trek kan melde at vingen til én vindturbin inneholder nok karbonfiber til alle karbonrammene de produserer på ett år, og en Boeing 787 inneholder nok karbon til alle syklene som produseres i verden i løpet av samme periode.

Les også: Jotunheimen rundt

 Er det i det hele tatt noen grunn til å bry seg når syklene knapt bruker karbonfiber sammenliknet med biler, fly og vindmøller? Vi kan alltid rasjonalisere kjøpet av enda en sykkel med slike tanker, men det er enda et element vi må ta med i vurderingen, nemlig det sosiale aspektet. Det er mennesker som jobber inne i disse fabrikkene, og det er mennesker som bor i nærheten av dem og skal bruke vannet som står i fare for å være forurenset som følge av manglende regelverk rundt produksjonen.

 I søken etter mer informasjon har vi snakket med The World Federation of the Sporting Goods Industri, WFSGI. De ønsket også å få mer fakta på bordet rundt klimapåvirkningen fra sykkelproduksjon og kom til samme konklusjon, her finnes det minimalt med kunnskap. Derfor startet de heller initiativet Responsible Sport Initiative, RSI. Dette er en plattform som gjør at sykkelprodusentene kan gå sammen om revisjoner av fabrikkene, da fabrikkene lager rammer og komponenter til flere av produsentene. I første omgang er det spesielt fokus på arbeidsforholdene til de ansatte samt miljøpåvirkning fra fabrikken. Dette gjør også at mindre merkevarer kan velge fabrikker med gode arbeidsforhold, uten å måtte bekoste en slik revisjon alene, eller leve i god tro. Noen som allerede er med her er Lapierre, KOGA, Haibike, Cervélo, Focus, Kalkhoff, Santa Cruz, FSA, Trek og Specialized. Foreløpig er dette det enkle og ene utgangspunktet vi kan forholde oss til om vi vil velge den «reneste» sykkelen.

Les også: Vår reise til månen

Hva gjelder gjenvinning finnes det ytterst få som gjør dette. Rabatten på resirkulert karbonfiber er for lav, samtidig som arkene med fiber blir mindre enn hva som trengs for produksjon av en ny ramme. Noen hevder også at det er svakere enn jomfruelig karbon og vil ikke ta sjansen på at rammene brister. Trek har en avtale med et selskap som heter Carbon Conversions, som bruker overskuddsmaterialene fra fabrikken i Wisconsin til produksjon av seilbåter og laptoper. 

Inntil videre kan du svare de som lurer på om syklene dine er miljøvennlige at de i alle fall legger beslag på vesentlig mindre ressurser en flyet vedkommende satte seg på i siste ferie. Og kanskje vurderer du stål neste gang?

Les også: Blandevei vs. aerosykkel