Stian Remme
Yrke: Syklist for Team Fixit.no
Aktuell: Legger opp etter årets sesong etter over ti år på kontinentalnivå, sykler for seier i Birken i morgen.
Født: 4.06.1982
Lag: Team Sparebanken Vest 2004-2008, Team Joker (Bianchi/Merida) 2009-2013, Team Fixit.no 2014.
Viktigste meritter: Nr. 2 NM fellesstart 2008, Etappeseier og nr. 3 sammenlag i Tour des Pyrenees 2008, nr. 2 sammenlagt i Tour Alsace og La Mi-août En Bretagne i 2011, etappeseier i Ringerike GP 2009, seier i Birkebeinerrittet 2011.
Han har vært Bergens beste syklist i en årrekke, men nå sier Stian Remme takk for seg i sykkelfeltet. Vi tok en prat med den sympatiske bergenseren på vei til Rena og Birkebeinerrittet, som han vant i 2011.
- Etter «et halvt liv» som aktiv syklist, hva er årsaken til at du nå gir deg?
- Det er vel at jeg føler litt på at nok er nok. Jeg er 32 år og har vel gjort mitt i sykkelsporten. Samtidig synes jeg det er både litt fantastisk og forferdelig å skulle gi seg. Å legge opp er jo et veldig negativt ladet ord.
Det er liksom ikke sånn at jeg gleder meg til å gjøre det, men en eller annen gang må man liksom gi seg uansett. Jeg elsker å sykle, så det er ikke sånn at jeg vil slutte med det, overhodet ikke. Sykling er noe jeg kommer til å drive med for alltid, det vil fortsette å være en veldig viktig del av livet mitt!
Likevel, jeg har konkurrert mange år på kontinentalnivå og det blir veldig mange av de samme rittene som går igjen hvert år. For min del er ikke sidevind i Frankrike og Belgia ideelt, jeg skulle helst kjørt litt lengre etapperitt med flere og hardere bakker.
I tillegg har jeg en flott kone og to fantastiske barn hjemme. Det er ikke til å legge skjul på at det tar en del tid med småbarn. Når du skal trene ræva av deg og må tenke på andre enn deg selv så går det utover restitusjonen, det er fort gjort at totalbelastningen blir for høy. Men familien betyr utrolig mye for meg, så det skal bli bra å få mer tid med dem.
- Når bestemt du deg for at årets sesong blir din siste?
- Det var ikke akkurat sånn at jeg våknet en morgen og tenkte «i år skal jeg legge opp». Det er en gradvis prosess, med mange faktorer som spiller inn. Jeg hadde en knallbra oppkjøring til årets sesong, helt uten sykdom og skader, men jeg føler kroppen ikke har kommet opp på nivået jeg har vært på tidligere. Da jeg så Hushovd-dokumentaren, kjente meg igjen i en del ting, selv om Thor selvfølgelig er på et helt annet nivå. I tillegg kommer det opp mange sultne unggutter som fortjener en plass på laget.
- Hva har vært det beste med livet som syklist?
- Frihetsfølelsen du har som syklist er helt fantastisk. Å være i boblen hvor alt bare fungerer, er også sinnsykt kult. Da føler man virkelig at man får igjen for alt strevet. Det høres kanskje klisjéaktig ut, men det er likevel sant. Følelsen av å være med i finalen i hvert ritt man kjører er også helt rå. Det gir et skikkelig kick når du er med på rittets avgjørende fase, du føler virkelig at du er en faktor.
Sykling er også en unik sport med tanke på at du får opplevd veldig mye, både flott og rart. Det er mye reising, og du får sett store deler av verden, selv om en del nok går litt lei etter mange år på farten. Jeg elsker også det å kjenne på at kroppen er sterk, at du ligger og pusher på grensen av hva du tåler. Noe av det kuleste med sykling er at den sterkeste ikke nødvendigvis vinner, det er så utrolig mange faktorer som er med på å avgjøre et ritt.
- Hva er høydepunktet i karrieren?
- Det er vanskelig å svare på. I 2008 vant jeg en etappe i Tour des Pyreenes, da skjønte jeg at det ikke var urealistisk å bli proff. Samme året tok jeg også NM-sølv bak Kurt på hjemmebane i Bergen. Det var veldig stort, for jeg hadde forberedt meg utrolig lenge, folk hadde snakket om det rittet i to år. Da dagen kom var jeg fantastisk sterk og kunne bare pøse på med krefter!
- Hvor nærme har du egentlig vært en proffkarriere?
- Jeg føler jeg var ganske nære i 2009. Slik jeg tolket signalene jeg fikk var ting mer eller mindre på plass, slik at jeg skulle kjøre for CSC-Saxo-Bank, det neste året. Jeg liker ikke å spekulere, men ting kunne jo ha sett veldig annerledes ut om det hadde gått i boks.
I 2011 hadde jeg også en sterk sesong. I Tour de Alsace ble jeg nummer to sammenlagt, bare slått av Thibaut Pinot. I La Mi-août En Bretagne samme år ble jeg også nummer to, med samme tid som vinneren. Hadde jeg vunnet de to rittene kunne det ha vippet ting i mitt favør, men igjen så blir det bare spekulasjoner. Man trenger gjerne litt flaks, særlig når man kommer fra lille Norge og ikke har noen agent osv. Det er så sinnsykt mange gode syklister der ute at nåløyet er veldig trangt. Likevel, er du god nok blir du proff uansett, så enkelt er det faktisk. Jeg er uansett stolt over det jeg har oppnådd gjennom karrièren, jeg føler jeg har gjort absolutt alt jeg kunne, og det er en bra følelse.
- Tror du du kunne ha vært proff hvis du hadde vært født 10 år senere?
- Det er klart jeg gjerne skulle ha vært noen år yngre, men sånn er det nå engang. Som norsk syklist får du i disse dager servert alt fra junioralder. Er du heldig får du kjøre med proffene på hjemmebane som førsteårssenior i UCI-rittene våre. Dermed får man tidlig kjenne på nivået til de beste i verden, noe som var helt utenkelig da jeg var på samme alder. Hvis Joker nå i tillegg tar steget opp til Pro-konti, vil det være et perfekt steg for unge ryttere og et fint springbrett videre til WorldTouren. Tiden er absolutt inne for det, men det trengs jo en del penger. For min egen del hadde det vært helt perfekt for noen år siden.
- Du har konkurrert i en tid hvor mange av konkurrentene dine åpenbart var dopet, gjør det deg bitter?
- Nei jeg vil ikke være en bitter gammel gubbe, jeg skylder ikke på noe eller noen. Etter å ha vært syklist i mange år tror jeg aldri sporten kommer til å være 100% ren, men det er helt andre tider nå. Spørsmålet er jo hva jeg og andre skulle ha gjort på starten av 2000-tallet, skulle vi slutte å sykle fordi andre dopet seg, eller fokusere på å gjøre så godt vi kunne med de muligheten vi hadde? Det var bare å godta at sånn var det, jeg elsker sykkelsporten for mye til å gi opp fordi andre jukser.
- Du har syklet for tre norske kontinentallag over en 10-års periode, hva er de største forskjellene fra da du begynte og nå?
- Interessen fra utsiden har blitt merkbart større, og det har blitt mer aksept for syklister. Før ble det sett på som litt sært, mens i dag har folk flest en helt annen sykkelforståelse. Det har liksom blitt en litt annen schwung over alt sammen. Den aller største forskjellen har nok likevel vært eksplosjonen med antall tursyklister, lisenser osv. Nå har det også blitt slik at sykling tiltrekker seg utøvere fra andre idretter. For eksempel er det mange som kommer til sykling fra langrenn eller fotball. Men en total revolusjon har det ikke vært, vi hadde mange som var veldig gode til å sykle for ti år siden også!
SISTE GANG: For både Thor Hushovd og Stian Remme var Arctic race of Norway siste proffritt på norsk jord. For ti år siden var tanken om å konkurrere mot verdensstjerner her hjemme bare en drøm, i dag er det realitet. Her blir Stian intervjuet før start på en av etappene. Foto: Team Fixit.no
- Hvor går veien videre for Stian Remme, blir det rett inn i sportsdirektør-jobb?
- Jeg har egentlig ikke noen veldige planer, ingenting er bestemt. Jeg elsker jo fortsatt sykkelsporten så det hadde vært gøy å være involvert der på en eller annen måte. Tiden fremover skal jeg bruke på å tenke meg godt om, for det blir uansett en stor overgang fra livet jeg har levd i mange år. Derfor har jeg lyst til å gjøre noe jeg virkelig brenner for, samtidig som jeg ikke skal ta et endelig valg for resten av livet. Om vi får et norsk pro-kontilag i 2016 hadde det selvsagt vært veldig spennende å jobbe med.
- Til slutt, du vant Birken i 2011, blir det gjentakelse på lørdag?
- Jeg var ikke med i fjor, men når jeg først er på start kjører jeg selvsagt for seier. Avslutningen er kanskje litt tøff for en aldrende mann, men jeg skal i hvert fall gi alt. Forhåpentligvis får jeg muligheten til å kjøre på litt over fjellet, men Birken er et tøft ritt, akkurat som alle andre sykkelritt. Det blir en skikkelig kamp, men det blir gøy, i år ser det jo til og med ut til å bli bra vær!
Vi ønsker Stian lykke til med Birken, resten av sesongen og livet etter sykkelkarrieren!
