Hviledag med vin

Mange nordmenn har som tradisjon å følge noen av etappene, og da helst i Dolomittene, fjellkjeden som ofte er avgjørende for hvem vinner sammenlagt. Jeg har fem ganger fulgt det største rittet av dem alle, Tour de France, og kan skrive under på at dette er en hektisk opplevelse. Hviledagene kommer derfor godt med.

Under årets Giro d’Italia er vi så heldig at en av hviledagene er lagt til Trentino-Alto Adige, mandag 21. mai. Og her befinner vi oss midt i et av Italias meste spennende vindistrikter, rett ved foten av Dolomittene.

De som kjenner litt til det italienske vinhierarkiet, vet at kvalitetsvinene får betegnelsene DOCG eller DOC som er en forkortelse for Denominazione di Origine Controllata (e Garantita), altså en garanti for vinens opprinnelse og kvalitetsnivå. DOCG-vinene regnes som Italias beste viner, og det finnes i dag 74 vinområder i Italia med denne betegnelsen. Trentino-Alto Adige har ingen DOCG-viner, men til gjengjeld utgjør DOC-viner hele 89 % av den totale produksjonen i regionen, høyest i hele Italia.

Trentino-Alto Adige er særlig kjent for sine endrueviner, og flasker med druenavnet på etiketten er det vi oftest ser når vi sykler i regionen. Her skal du se etter navn som Pinot Bianco, Pinot Grigio, Teroldego eller Lagrein, alle fremtredende blant regionens mange druesorter.

Mandag 21. mai kommer det til å være folksomt i regionhovedstaden Trento, mens alle venter på tempoetappen som kjøres neste dag. Vi sykler derfor med kurs mot landsbyen Giovo i Valle di Cembra, for å oppleve lokale spesialiteter. Trentinos vinmarker er konsentrert i tre områder.

Det første området er Valle dei Laghi som ligger i den nordlige forlengelsen av Lago di Garda. Det andre området ligger i hoveddalføret til elven Adige, og er inndelt i Vallagarina, Val d’Adige og Campo Rotaliano. Det tredje området er altså Valle di Cembra, en sidedal på vei fra Trento mot Val di Fiemme. Dalføret der Adige renner og provinshovedstad Trento ligger sentralt plassert, fremstår som omtrent helt flatt.

Vinmarkene klatrer et par hundre meter oppover dalsidene der det er mulig, men de høyest beliggende vinmarkene finner vi i sidedalen Valle di Cembra, der vindruer dyrkes så høyt som 600 meter over havet. Her ligger også landsbyen Giovo, hjemstedet til både Francesco Moser og Gilberto Simoni, noe lokalbefolkningen raskt påpeker når du kommer opp fra Trento på sykkel. Vi har valgt å besøke produsenten Cantina Villa Corniole. De produserer flotte viner med lokalt særpreg.

Deres Pinot Grigio har tydelig pærefrukt, god konsentrasjon og friskhet. De lar også druemosten få noe skallkontakt. Pinot Grigio har mye pigment i skallet, og dette gjør at vinen får en nærmest rustrød  ramato – kulør.

Druesorten Müller-Thurgau er en lokal spesialitet, og hos Villa Corniole fremstår denne vinen som både kompleks og uttrykksfull. Sist, men ikke minst, bør deres Gewürztraminer nevnes. Det er mange som lager aromatiske og ekspressive viner av denne druesorten, men ser man etter balanse og friskhet er det færre produsenter som melder seg på.

Balansen mellom frukt og syre er lakmustesten for Gewürztraminer, og her treffer Villa Corniole blinken! Vinmonopolet har et begrenset utvalg av viner fra Trentino, men godbiter finnes. Av rødvinene velger vi blant de lokale druesortene og anbefaler San Michele Appiano Lagrein 2016, til 199 kroner. Dette er en saftig og fyldig vin, med mørk skogsbærfrukt, typisk Lagrein.

Vi er også heldig å ha vin fra Foradori i Norge, og deres Teroldego 2015 til 379 kroner er en av regionens beste viner. Teroldego er en druesort som trives spesielt godt på Rotaliano-sletten, strukturerte viner med rød frukt og faste tanniner. Dette er glimrende matvin!

Vi kan ikke forlate området uten å anbefale en musserende vin av typen «Trento-doc». Æren for å ha startet opp med produksjon av musserende vin i Trentino må tilskrives Giulio Ferrari, som begynte med dette allerede i 1902, og hans «metodo Ferrari» er den samme måte å produsere musserende vin som anvendes i Champagne, altså den tradisjonelle metoden.

Denne vinen er en Ferrari som de fleste har råd til å kjøpe, og du får dem i alle prisklasser. Flaggskipet heter Giulio Ferrari, oppkalt etter grunnleggeren, og prises til 799 kroner. Her har vi en musserende vin av topp kvalitet, syrlig og fyldig, fruktig og med tydelig autolysekarakter, altså lagring på bunnfallet. Dette er ikke vin som man spruter på konkurrentene fra seierspallen, men vi tar en flaske og holder av til en bedre middag.

Helt til slutt, en liten røverhistorie: For meg som er både sykkel- og vinentusiast, er samhørigheten åpenbar. Det er riktignok mange år siden en av mine lagkamerater etter et ritt i Spania kunne fortelle at han hadde fylt på vin i en av sykkelflaskene, for dette var et råd han hadde fått av en av de italienske proffene! Nå kan jeg berolige leserne av Landevei med at det ble med denne gangen, resultatet var alt annet enn vellykket. Men de som følger store sykkelritt langs landeveien i sykkellandene Frankrike og Italia, kan ikke unngå å legge merke til at et par glass vin er en del av sykkelkulturen.

Buon viaggio!