The Escape Artist, Life from the saddle
Skrevet av: Matt Seaton
Forlag: Fourth Estate
Kjøp her: Amazon.com
…
Matt Seaton er en lidenskapelig amatør- syklist. Han vinner aldri noen sykkelritt, men han elsker syklingen, de tidlige treningsøktene i helgene, kameratskapet i sykkelklubben, søndagsrittene og ikke minst det å kjenne i hver fiber i kroppen at han er syklist.
Les også: En knallhard kamp for å nå proffdrømmen
Dette skal han kombinere med full jobb, kjæreste, omstendelige forsøk på å få barn, tvillingfødsel og siden konas tragiske sykdom. «The escape artist» er ei bok det er godt å lese. Matt Seaton er en fyr det er lett å like.
Les også: Tour de France i akvareller
Boka er delt inn i sju etapper samt en prolog, vi følger sykkelkarrieren og livet hans kronologisk. Forfatteren er journalist, og har blant annet skrevet om sykkel for The Guardian, samt ytterligere to bøker om sykling. Han skriver levende og ujålete, og forteller om utfordringene til en som elsker å sykle, men også prøver å få til et liv ved siden av. Det er mye gjenkjennbart i denne fengslende og gripende teksten.
Vi kommer tett på forfatteren, men det blir aldri klamt, den karakteristikken står kun til sykkeltøyet hans.
Som ung er han både kommunist og syklist, med mottoet: «Soscialism can only arrive on a bicycle». Han deltar på demonstrasjoner, sykler veldedighetsritt og melder seg etter hvert ut av kommunistpartiet, men inn i Ruths liv. Ruth og Matt foretar bryllupsreisen på sykkel i Frankrike. Han er ingen bortskjemt utstyrsfreak, han skriver entusiastisk om sin første Lycra-shorts og stolt om sin første Raleigh sykkel. Han stotrer når han skal forsøke å forklare Ruth hvorfor han trenger en ny sykkel akkurat nå.
Vi er med ham på sykkelklubbens treninger, og får med innlevelse beskrevet hans første sjokkartede møte med tempoet i et sykkelritt. For oss som har opplevd å ligge langt bak i et felt, og til og med langt bak feltet, er det en fryd å lese om Seatons konkurransesykling. Han gjør mye dumt, men han lærer, og greier til slutt å slite seg til en tredjeplass.
Forskjellen på en aktiv syklist og en mosjonist er at den aktive barberer beina sine. Men hvor langt opp skal Matt Seaton barbere? Han sliter med å få bort hårene rundt de knoklete knærne sine. I garderoben etter rittene får han se alle de forskjellige løsningene som er valgt. Syklister ser rare ut nakne, midt på lårene blir de plutselig hårløse, plutselig brune. Uansett fryder forfatteren seg over den nybarberte følelsen, det er noe sensuelt ved den. Men kun for ham, kona klager på at leggene stikker.
Leseren får ta del i hverdagslivet til det unge paret, der hans sykling er svært viktig. Han lærer seg etter hvert til å bli en habil rytter, men han har aldri det siste lille som skal til for å vinne, beina hans vil liksom ikke. Paret finner ut at de må ha hjelp for å bli gravide.
Hun lurer på om han er klar for å prioritere bort sykling. Han lurer også på det. De får etter hvert tvillinger. Det blir mindre sykling.
Så får Ruth kreft og dør når tvillingene er to år gamle. Seaton dveler ikke mye ved dette, han konstaterer at livet er brutalt, men det er en ømhet i dette partiet som er rørende. De korte «fluktene» hans på sykkelen gjør at han får samlet seg i perioden mens hun er syk.
I årene etterpå oppdager han sykkelkross, og etter hvert terrengsykling. De korte, heftige turene, og rittene, passer bedre hans nye hverdag som ung enkemann og tvillingpappa. Han tenker ikke på å vinne, han vil bare «flykte litt», være med å sykle, kjenne på smerten, møte igjen folka.
«The escape artist» glitrer fordi forfatteren evner å veve sammen lidenskap for sykling med alle livets krav og utfordringer. Dette er en hyllest til hverdagssyklisten. Det er dem det er flest av.
