Giro d'Italia er etapperittet elsket av de som føler seg for fine til å like hverdagsligheter som Tour de France. Giro d'Italia er litt mer spektakulært, har flere ukjente ryttere, flere fjell, mer doping, uendelig mange arrangørtabber og foregår hovedsakelig i regn.
Er det rart vi elsker Giro d'Italia? Du er velkommen til å bli med på amorøs elskov du også, og her kommer en grov innføring i Giroens historie og særtrekk.
STARTEN
Den 7. august 1908 annonserer avisen La Gazzetta dello Sport, med promotør Armando Cougnet i spissen, at de ønsker å arrangere et sykkelritt som skal besøke store deler av Italia. Hundre år senere har Giro d’ Italia utviklet seg til verdens nest største etapperitt, og det årlige høydepunktet for enhver sykkelinteressert italiener.
I Frankrike hadde man siden 1903 arrangert sykkelløp for å drive markedsføring av aviser, og der var det avisen L’Auto som høstet suksess med sitt landsdekkende ritt. La Gazzetta dello Sport ønsket å prøve det samme, og etter å ha fortalt om sine planer i 1908, økte de antall utgivelser fra to til tre i uken.
Den 13. mai 1909 er det tid for avreise, den første Giro d’Italia er et faktum. Klokken 14.53, på Loreto plassen i Milano, går starten og 127 ryttere tråkker i vei. Førsteutgaven har en distanse på 2448 km, og består av åtte etapper. Godt over halvparten av rytterne står av underveis, og tilbake til Milano for målgang kommer bare 49 ryttere. Den første vinneren heter Luigi Ganna, og telegrafister jobber på spreng for å formidle budskapet om den historiske syklisten.
Ganna mottar en en premiesum på 5325 Lire. Til sammenligning hadde direktøren i La Gazzetta en årslønn på ca 1800 Lire.
FØRSTEMANN: Luigi Ganna vant historiens første Giro d'Italia. Foto: Biciclette Ganna.
KVINNE TIL START
Prestisjen og publikumsinteressen øker, og naturlig nok også presset på arrangøren. I 1925 tillater daværende direktør Emilio Colombo, en Alfonsina Strada å stille til start. Alfonsina Strada høres kanskje ikke så spesiell ut sånn umiddelbart, men Alfonsina er spesiell, for Alfonsina er kvinne.
La Gazzetta gjorde som franskmennene, og lot rittet være åpent for alle. Fru Strada hadde meldt seg på som Alfonsin Strada, som var den mannlige varianten av hennes navn, og når hendelsen ble oppdaget ville ikke Colombo gjøre noe med saken. Rytterne reagerte med vantro da de fikk høre at en kvinne skulle delta, men fru Strada syklet imponerende.
Hun kom seg gjennom flere etapper, men måtte stå av etter å ha misset tidslimiten etter en stygg velt. Kræsjen ødela sykkelen hennes, som hun forøvrig fikk reparert med en sopelime. Colombo hadde et stort dilemma, for Strada var populær blant folket og gav journalistene meget å skrive om.
Strada fikk til slutt fortsette, men hun var ikke lenger en del av det offisielle arrangementet, og måtte nå dekke utgifter til mat og transport selv. Alfonsina kom til mål, 28 timer bak vinneren. Populariteten rundt rittet nådde nye høyder.
POPULÆR: Alfonsina Strada gjorde sitt til at Giro d'Italia ble et populært ritt. Foto: RCS Archives.
COPPI, BARTALI OG UTENLANDSKE VINNERE
Giro d’ Italia fortsetter sin utvikling gjennom hele århundret, og selv om det er italienere som dominerer rittet, er interessen økende for deltagere fra andre nasjoner. I perioden før og etter krigen er rittet dominert av Fausto Coppi og Gino Bartali, og de hver for seg karakteristiske syklistene regelrett splitter Italia.
Under hver eneste Giro, ja under omtrent samtlige ritt i Italia, er det slåsskamper mellom deres fans, og de to er heller ikke verdens beste venner. Coppi tar siste stikk mellom de to med sin sammenlagtseier i 1949. Først i 1950 blir sveitseren Hugo Koblet første utenlandske vinner. Det løsner litt for utenlandske deltagere, og luxemburgeren, Charly Gaul, vinner sammenlagt i 1956 og 1959.
I 1968 vinner Eddy Mercx fra Belgia sin første Giro, og han stopper ikke før han har hentet hjem fem sammenlagtseiere. I 1988 blir Andy Hampsten den første amerikaner som stikker av med rosa trøye, og er frem til i dag også den eneste. Frem mot tusenårsskiftet er det igjen italienske vinnere, og italienerne øyner en ny Coppi når «Il Piccolo Principe», den lille prinsen, 22 år gamle Damiano Cunego vinner i 2004.
Cunego trosset sin lagkaptein Gilberto Simoni på veien mot seieren, og kranglingen de to i mellom ble gjennomført både på hotellrom og i det offentlige. Simoni digget ikke akkurat at en ungdom skulle stjele showet i «hans» ritt.
Men Damiano Cunego har ikke gjentatt bragden siden. Cunego har vunnet høstklassieren Il Lombardia tre ganger samt Amstel Gold Race, men han ble aldri det italienske fans drømte om.
UNGKAR: Damiano Cunego vinner Giro d'Italia 2004. Med unntak av et par klassikerseiere har det vært stille fra Cunego. Foto: Cor Vos.
I morgen: Les mer om Giro d'Italia nyere del av historien. Skandalene og farsene blir bare større og flere!