Hvem: Kjetil Lindblad og Håkon Granheim
Hva: Driver Raske Sykler i Oslo
Nett: raskesykler.no
Ute etter sykkel, sko eller girwire? Kanskje ingen av delene? Etter en god handel står kundene igjen for å diskutere røykeloven, bruktbiler, Jimmy Hendrix-soloer eller alt som ikke har med sykkel å gjøre. Vi tok en tur innom for å skravle litt med gutta i nisjebutikken Raske Sykler i Pilestredet. Ikke for å snakke om bransjens eller butikkens mørke dager eller nyheter for 2015, men konsepter som kom og gikk.
Tidlig på 90-tallet gikk en gjeng relativt sykkelinteresserte budgutter med idéen om å starte sin egen sykkelbutikk. Med tomme lokaler langs Akerselva sto muligheten åpen, og sammen med de andre i Raske Gutter var Håkon Granheim med å starte butikk.
BRUTAL START
– Det var andre tider da jeg jobba i lokalene på Villmarkshuset. Hovedandelen av de besøkende var narkomane på nattestid. Langs Akerselva kom rømte innsatte fra Gaustad flytende, og tidligere ansatte var vitne til voldtektsforsøk på dørtrammen midt på lyse dagen.
Da butikken flyttet fra Villmarkshuset til Pilestredet roet ting seg, og butikken fikk fart på sakene.
– Veldig mye skjedde i sykkelindustrien, og både kunder og bransjefolk mente utviklingen hadde nådd sin begrensning. Heldigvis har utviklingen bare akselerert, og vi står i dag med sykler med elektrisk giring og rammevekter hinsides hva vi kunne forvente for 15 år siden.
Håkon kan fortelle om flere morsomme episoder, men prøver å begrense seg til ting som omhandler sykling.
På tidlig 90-talleteksperimenterte flere produsenter med rammer i beryllium og karbonfiber. Trek kom med karbonrammer basert på romfartsteknologi i 1992. Håkon husker godt de første karbonsyklene «buderne» (slæng for sykkelbud i Oslo, red. anm) trillet inn i lokalene på Villmarkshuset. Trek lanserte modellene 5200 og 5500, der aluminium var byttet ut med OCLV-teknologi og karbonfiber.
Kjetil Lindblad er deleier med Håkon, men har en helt annen bakgrunn. Etter karriere som alpinist og frikjører brukte han sykkelen mye mens hans jobbet hos blant annet Foss AS, hvor han virket som sentralbord i fasttelefonen. En lilla Klein Quantum er sykkelen Kjetil husker best fra sin tid i Foss.
– Det var morsomt med ting som kom for tidlig. Karbonhjul for eksempel, de første jeg hadde var en tidlig Zippmodell fra '98 eller '99. De satt på en Klein Quantum Race, noe av det råeste sykkeljunkiene kunne få tak i. Oppsettet var derimot så som så. Quantumen var så stiv at hjula ikke gikk rundt i ramma. Hjula var så bløte og jævlige, at bremsen måtte stå åpen.
Håkon hadde aldri Klein, men syklet rundt på rammen Trek skulle revolusjonere verden med. Selv med verdens feteste sykkel ble det derimot ikke all verdens med sykling på den tidligere budsyklisten.
– Midt på 90-tallet lanserte Trek Y-foil syklene, både landeveissykler og terrengsykler. Syklene trendet mer på forsidene av motebladene enn sykkelbladene. Det er ikke rart disse syklene ikke produseres i dag.
– Både Klein og Trek lagde gode rammer, men ikke alt var like bra. Rammene fra flere andre merker knakk i muffene. Rammene ramla fra hverandre, og vi i sykkelbutikkene fikk skylda, forteller Håkon.
NORGE HAR FLOPPREKORDEN
Raske Sykler selger ikke bare landeveissykler, men også sykkelkross-og terrengsykler. Selv om dette er landevei.no, er det umulig å ikke ta med en historie fra vår søstergren i skogen.
For blant floppene som Kjetil og Håkon måtte ta seg av var en norskprodusert sykkel, fra ingen ringere enn Norsk Hydro.
– Syklene ble laget av magnesium, og var vel ikke mer enn en artig kuriositet. Livsfarlig for så vidt. Jo mer du sykla, jo mer gikk sykkelen i oppløsning. Alle knakk jo. Verdens største drittsykkel. Den kom vel mellom 1996-1997, og både Gresvig sport på Lysaker og Aspaas sykkel solgte jo disse. Magnesium brenner jo, og syklene korroderte i regnvær, minnes Håkon.
KURIOSA: Den måtte med, selv om det er en terrengsykkel. Hydros magnesiumaffære var tung, myk og gikk i oppløsning.
Andre floppkonsepter gutta kommer på var da Gary Klein hadde laget fulldemper. Legenden selv var på besøk i Oslo hos Foss. Håkon fikk sitt livs opplevelse da han fikk i oppdrag å kjøre selveste Gary fra Freiafabrikken på Grünerløkka og opp i Sørkedalen der prototypen skulle prøves. På vei opp prøvde Håkon seg på smalltalk, men Gary sovna i passasjersetet.
Det er Kjetil som forteller, tydelig mer opptatt av detaljene fra kjøreturen enn det er Håkon er.
– Det her var på en tid da Trek lagde VRX-modellene sine. Legender innen stisykling. Downhill-rigg med 100 mm vandring. Sykkelen til Klein derimot var et skikkelig styr. Den hadde stiv framgaffel, men bakdemper. Gary trengte jo ikke fordemper. Linken til bakdemperen var midt på ramme, så sykkelen klappa bare sammen ved minste kompresjon. Gary Klein var jo den nørden med speiderdrakt og reggis i hele trynet. Han ble jo helt matt da norske sykkelentusiaster sto og totalslakta sykkelen han hadde tatt med seg over dammen, ler Kjetil.
– Det morsomme var jo kundene som hadde troa på dette. Etter at internett kom har jo kundene alltid hatt rett. Det samme gjelder Slingshot-syklene som kom på 90-tallet. Det ene røret var erstattet med en wire for å stramme opp bakdemperen. Du kan jo selv tenke deg hvordan det gikk!
Kjetil humrer litt i tredagersskjegget, mens Håkon hilser på en stamkunde som kommer inn døra. Bilpraten er alt i gang.
– Folk ser på oss som freaks, vi er jo genuint interesserte, og prøver å gi det lille ekstra av service. Kundene kommer tilbake for å prate om det siste hotte de har lest på nettet. Det er klart entusiastene holder liv i butikker som denne.
