Tempoløypene i Bergen var ikke snille. Det første rytterne traff etter startrampa var brostein, Så fikk de en skarp nittigrader til venstre, der Maciej Bodnar (POL/Bora-Hansgrohe) presterte å krasje. Nittigraderen ledet rytterne rett ned i undergrunnen. I Kvinner Elite har Eyeru Tesfoam Gebru (ETH) klart svingen og akselererer inn i mørket.
Følgebilen lyser opp Eri Yonamine (JAP) i tunnelmørket. Kristof Ramon har innrømmet at han likte å ta bilder der nede under Bergens overflate. Det er også det eneste stedet Bergen 2017 har liknet Doha 2016 publikumsmessig.
I august i fjor lå Annemiek van Vleuten (NED/Orica-Scott) som en vekkslengt filledukke mot rennesteinen i Rio de Janeiro. Vi så mørkt på det da, men allerede dagen etter postet hun utrolig nok et bilde av seg selv i sykesengen. I år har hun allerede vært majestetisk gjennom Casse Déserte opp til Col d'Izoard og triumfen i La Course, og slik sett har hun vært ute av tunnelen for lengst.
Det er som nevnt veldig kult med tunnelbilder. Dette er av Vita Heine (NOR/Hitec Products).
Linda Villumsen (NZL), oppe i lyset. Landslagsdrakten fra det vakre landet på den andre siden av verden, som Villumsen har emigrert til fra Danmark, er stadig like sort.
Lyset har alle farger, lærte vi i fysikken. Dette er sykkelen til Varvara Fasoi (GRC), som kanskje muligens likner mest på et stunt fra underbuksefabrikanten Bjørn Borg.
12 sekunder. Det ble ingen regnbuetrøye på Anna van der Breggen (NED/Boels-Dolmans). I fjor ble hun Olympisk mester på fellesstarten da van Vleuten krasjet. Fargene på det olympiske flagget og regnbuetrøya er nøyaktig de samme.
Det første van Vleuten gjorde da hun skjønte at det hadde holdt til seier var å forsere et par franske gjerder og storme bort til mamma for en skikkelig binneklem. Her, etter medaljeseremonien, gledes det igjen.
Oppe ved Fløien Folkerestaurant står fremdeles det gamle smijernsgjerdet med noter på. De er til Bergens nasjonalsang "Nystemten", eller "Bergensiana" som den egentlig heter når bergenske hjerter svulmer over Johan Halvorsens rokokkovariasjoner over en gammel menuett. Reto Hollenstein (SUI/Katusha-Alpecin) nærmer seg notene, og Syssel Kyrkjebø (hvem andre?) kan du se og høre synge "Nystemten" her.
Newzealenderen Hamish Bond er nok vant med en større avstand til et mindre publikum. Han er flerfoldig olympisk mester og verdensmester i roing, og ble nr. 39 av 64 startende. Motor er motor.
Edvald i 120 desiBel. Han byttet ikke sykkel på allmenningen nede ved Fløibanens start, men brukte en Cervélo S5 med vanlig bukkestyre, tempobøyle, DA Di2, og et 780 g lett umerket Lightweight Autobahn platehjul. Det gikk fort opp bakken, og vi gleder oss til søndag.
Stefan Küng (SUI/BMC), 110%.
Chris Froome (GBR/SKY) var rask opp Fløyen. Da de store favorittene kom, hadde det begynt å komme noen dråper. Noen dråper i Bergen er som kjent skikkelig vått andre steder. Bergensregnet tok Rohan Dennis (AUS/BMC) ut av favorittskiktet, og Froome tok bronsen.
Her kommer ex-skihopper og Galibier-helt fra Tour de France i sommer, Primoz Roglich (SLO/Lotto-JumboNL), på vei mot sølv. Han var den eneste i topp ti som byttet sykkel før bakken opp til Fløien Folkerestaurant.
Publikum mister nesten munn og mæle når Tom Dumoulin (NED/Sunweb) passerer kort tid etter Froome. Dumoulin hadde nesten minuttet ned til Roglich da han kom til topps.
Så tok gutta Fløibanen ned igjen. På Festplassen lukker Roglich øynene (han ville sikkert gjerne også vist publikum i Bergen det flotte Telemarknedslaget sitt) mens Dumoulin jubler.
Da er det ikke flere temporitt igjen i Bergen-VM, og Lasse Norman Hansen (DEN/Aqua Blue) får sikkert igjen pusten til søndag. I dag er det ingen konkurranser, men vite får vite om Brian Cookson blir sittende som UCI-president, eller om David Lappartient klarer å vippe ham av stolen. Uansett er det heldigvis mindre av et skjebnevalg for UCI og oss enn det var da vi ble kvitt Pat & Hein for fire år siden.
