Dette er skiltspurtreglene

Lovteksten til de offisielle skiltspurtreglene finner du nederst i saken

Skiltspurter gir deg den samme moroa som et ritt, bare uten stresset, reisingen, startkontingenten og de uunngåelige masseveltene.

Spurter du ikke på skilt sier du? Det er aldri for sent å begynne, og når du først er i gang vil du neppe slutte med det første. Og om det er slik at du er så ræva til å spurte at du ikke engang vil vurdere det, kanskje en av spurterne i brettspillet Flamme Rouge kan bli din venn?

Uansett, disse skiltene gir poeng:

På langtur er det fem skilttyper som gir poeng:

• Dobbelt-60-skilt, 1 poeng

• Dobbelt-90-skilt, 2 poeng

• Stedsskilt/byskilt, 3 poeng

• Kommuneskilt, 5 poeng

• Fylkesskilt, 7 poeng

• Landegrenseskilt, 15 poeng

De ulike skiltene har altså ulik valør, og antallet skilt og plasseringen av dem endres hele tiden. 

Før den nylige kommunesammenslåingen hadde vi 428 kommuner, mens vi i dag kun har 356. Går vi 83 år tilbake, til 1930, var tallet faktisk så høyt som 747. Da tippoldefar var ute på langtur  var det altså langt flere kommuneskilt å kappes om enn i dag. Kommunesammenslåinger er rett og slett skiltspurtens største fiende!

Er du ekte syklist stemte du naturligvis på Senterpartiet ved ethvert stortingsvalg.

Hva slags type spurter er du? Ønsker du å vise din overlegenhet til de andre i følget? Da dropper du enkelt og greit å spurte på de vanligste skiltene, en vaskekte storspurter trenger jo selvsagt ikke å samle på ett-poengere i form av doble 60-skilt. Er du derimot i desperat jakt på poeng kan det fort være en håndfull doble 60-skilt som tipper det hele i din favør.

Stedsskilt er kanskje det skiltet de aller fleste forbinder med skiltspurting. En god skiltspurter lukter disse på lang avstand når han ser bebyggelsen nærme seg i det fjerne.

Utrolig nok finnes det byer som ikke har stedsskilt ved inngangen til byen. Fylkesskiltene er på mange måter kommuneskiltets storebror. Sjeldnere, gjevere, og belønnes dermed med flere poeng. Fylker gikk fram til 1919 under navnet amt, men om vi går helt tilbake til vikingtiden gikk de også under navnet «fylki», avledet av folk.

Ordtaket «Alt var bedre før» gjelder selvsagt også når det kommer til skiltspurter, på 800-tallet fantes det nemlig så mange som 30 stykker her til lands.

Hadde Harald Hårfagre vært syklist hadde det altså vært rikelig med 7-poengere å boltre seg i.

Er du en skikkelig sleiping sjekker du Google Maps på forhånd, slik at du vet omtrent hvor du skal sette inn støtet. Og er du virkelig glad i skiltspurter, dra til Lofoten eller Vesterålen. Der har hver eneste vik et eget navn.

Egen poengklasse for dem over 50

«Alder er ingen hindring» er det noen som hevder, men alle vet at du ikke har den samme akselerasjonen når du er 50 som da du var 25. For å gi de eldre syklistene i et følge en bedre sjanse til å hevde seg i totalen har vi bonusskilt for ryttere over 50 år.

Noen lurer også på når spurten starter. Vel, det er helt opp til en selv. Ønsker du å gå i solobrudd for å vinne Sverigespurten er det opp til deg, men de fleste spurter begynner erfaringsvis innenfor en kilometer av et kommende skilt.

Disse er omtalt fra paragraf nummer 6 og utover.

I en ideell verden sitter det selvsagt målkamera på alle aktuelle skilt, men inntil videre er ærlighet hoveddommer. Sykling er en gentlemanssport, er noen bedre enn deg bør du være mann eller kvinne nok, til å akseptere nederlaget.

Sist men ikke minst, husk alltid å kombinere skiltspurting med god sykkeletikette. Overhold alltid trafikkreglene, selv i kamp om de viktigste poengene. I bunn og grunn er dette «bare» lek og moro og ikke noe det er verdt å skade seg selv eller andre for.

To sprint or not to sprint? Det er spørsmålet!