– Jeg glemmer ikke et år hvor jeg var blant de første som kom inn i Arenbergskogen. Jeg satt blant de 10-15 første rytterne, det er alltid viktig der. Omtrent midtveis i partiet hadde jeg en avtale med to kompiser, og de sto klare med reservehjul om uhellet skulle være ute. Jeg hadde lånt de et par 7-eleven trøyer slik at jeg skulle se dem. Jeg punkterte jo selvsagt så det sang, og gutta løp ut i veien for å hjelpe meg. Men siden de løp ut midt i veien måtte alle følgebilene bråbremse! De kræsjet rett i hverandre, og de måtte vrenge løs det som var av lys og støtfangere, det sto jo i alle retninger. Jeg er faktisk usikker på om bilene kom til mål. Kompisene mine ble jo så redde at de stakk til skogs med 7 eleven trøyer på! De er kommet over det nå, men det er jo en artig ting å ha i minne, forteller Dag Otto om hendelsen.
Han er akkurat tilbake fra Flandern, der han sammen med kompiser har kjørt turutgaven av Flandern Rundt.
– Vi har en sånn guttetur hvert år, det er med Kristian Ødegaard og et par av gutta fra teamet. I fjor kjørte vi Paris-Roubaix, og i år kjørte vi Flandern Rundt. Jeg må jo si at jeg liker Flandern best av de to da!
For i Flandern Rundt har nemlig Dag Otto Norges beste plassering noen gang, med sin tredjeplass fra 1989. Alexander Kristoff har en fjerde og en femteplass, så Dag Ottos prestasjon lever farlig.
– Men Paris-Roubaix er det klart hardeste endagsløpet jeg kan tenke meg. Det er umulig å forklare, det er et løp som må oppleves. Du må kjøre på tunge gir hele tiden, hvis ikke går det ikke fremover. Du må ha stor fart og rytme, og mister du det mot slutten står du helt stille!
Og selv om løp som Liége-Bastogne-Liége har over 5000 høydemeter er kroppen mer ødelagt etter paddeflate Paris-Roubaix.
– For kroppens del så er du nok mer utkjørt etter Paris-Roubaix. Jeg glemmer ikke en gang tidlig i min karriere da jeg kjørte Roubaix, det var rett etter at jeg hadde flyttet til Belgia. Jeg hadde en veldig hyggelig men intens nabo, som skulle ha meg med på sightseeing i Brugge dagen etter Roubaix. Jeg dro for høflighetens skyld, men det var ikke mye kos!
Er det omtrent som etter en boksekamp, undrer vi.
– Hendene blir helt ødelagt, du blir veldig stiv i ledd og fingre, du har bare vondt overalt. Jeg har ikke drevet mye med boksing, men du er mørbanket etterpå. Hele kroppen er mørbanket.
I turutgaven av Flandern Rundt sist helg stilte det over hundre nordmenn til start, og Landevei var selv med på en fantastisk sykkelopplevelse. I morgen er det altså amatørenes tur til å bryne seg på brosteinen mellom Paris og Roubaix.
Dag Otto både hilser og tipser de mange norske deltagerne:
– Jeg ønsker de lykke til og vet de får en fantastisk dag. Det er veldig mye mer avslappet med turritt i utlandet enn i Norge. Du kan starte mellom 07.00 og 10.00, og så blir du registrert med databrikken din. Da jeg kjørte Flandern Rundt sist helg var det over 16000 deltagere. Jeg så flere grupper som kjørte ganske fort, men da vi kom til matstasjonen sto de og pratet og hygget seg.
Her mener han norske deltagere har mye å lære. For selv de som kjører for å tømme energilagrene fullstendig og svi av alt tenkelig krutt følger det som er av trafikkregler.
– I Flandern gjennomfører de med 16000 deltagere uten store ulykker, alle følger trafikkreglene, og selv de som kjører fortest stopper på rødt og kjører videre. Deler av rittet foregår til og med på sykkelstiene, helt uten problem. Det er så relaxed. I Norge skal alle vinne alle grupper, og det er store velt på grunn av uerfarne ryttere som er for hissige, det så jeg ikke der nede. Der har norsk sykkelsport noe å lære. Jeg anbefaler alle å reise på turløp i utlandet for å erfare breddeidrett.
Og hva med det siste tipset til de som skal kjøre Paris-Roubaix for amatører?
– De må belage seg på at det kommer til å gjøre vondt! Benytt de første matstasjonene til å spise og drikke jevnlig. På brostein og i store felt glemmer du dette fort, og da får du det på slutten. Nyt det!
