10 runder i historien

Amatørrittet var starten på karrieren til en ung Jan Ullrich.  

Norges Cykleforbund gikk med store underskudd etter arrangementet. 

Men nå jeg står klar for å markere 30-årsjubileumet med å sykle 10 runder i VM-løypa. Lik distanse som amatørens VM-ritt.

30 år og to dager tidligere, 29. august 1993, stod jeg på akkurat samme sted som nå, der målstreken og målseilet var strukket over Rådhusgata og Tuborgbannere rammet inn innspurten foran Rådhustrappa.

Den gang snek jeg meg som 16-årig nyfrelst syklist inn på pressetribunen. Der hadde jeg utsikt til storskjermen og kom tett på syklistene når de passerte for runding hver 18,4 kilometer. 

Mye har skjedd i Oslo de siste årene, likevel er det enkelt å kopiere traseen fra den gang. Noen passasjer går litt annerledes, men den moderne kopien er som originalen: 18,4 kilometer. 

Første runde, ti runder igjen

Som i de fleste landeveisritt i VM går jeg løs på den første runden i rolig tempo. Da amatørene syklet i '93 var det oppholdsvær og tørre veier. 30 år senere byr Oslo på tilsvarende forhold. Jeg sykler gjennom Rådhusgatas mange lyskryss rett før 10 om morgenen. Det er 17 grader og lettskyet. 

Proffene syklet dagen etter – fire runder ekstra. 

Jeg tenker at jeg kaster meg inn på proffenes femte runde. Nå har vi begge ti runder igjen til mål, både jeg og Dag Otto. 

Snittfarten er lavere enn kvinnene og amatørene holdt dagen før. Selv om farten er lav sørger forholdene for at flere allerede er ute av rittet. En av forhåndsfavorittene, Moreno Argentin, går i bakken i Kongsveien. Verdensmesteren fra 1986 og firedobbel vinner av Liege-Bastogne-Liege rekker ikke å fullføre en eneste runde i Oslo før han er ferdig med sitt VM. 

Jeg sykler forbi Oslo Børs og tar til venstre på Langkaia. Her har de største endringene i Oslo skjedd de siste årene. Der hvor Opera-huset ligger i dag, gikk det i '93 fire felts motorvei. 

I Operagata er det tett med fotgjengere denne onsdagen i 2023. Fotografen og jeg tar det pent. Vi svinger inn i Dronning Eufemias gate; Oslos nye, noe mislykkede boulevard. 

Rutebussene kjører aggressivt. I sykkelfeltet bak bussholdeplassen er sjansen for kollisjon med fotgjengere stor.

Under VM-rittet i 93 var veiene stengt for trafikk.

Der Bispegata begynner blir det lettere å sette seg inn i hvordan rittene i 1993 forløp. Klatringen til Dyvekes bro er den samme da som nå. 

Som alltid i VM-rittene er det noen som ønsker å få litt ekstra TV-tid. I 1993 var det i den første bakken opp Konows gate at de første angrepene på feltet skjedde. Klatringen fra Lodalen til Ryen er løypas lengste. Via Konows gate og Svartdalsveien stiger det 120 meter på rett under tre kilometer. 

– I svingen her vokste faren min opp, forteller jeg fotografen og peker opp på murbygningen midtveis opp i bakken. 

I det rosa huset før den lange venstresvingen i Konows gate, tilbrakte jeg mange dager som barn. Bak huset lærte bestefaren min meg å sykle. I 93 stod han i vinduet og så syklistene passere, runde etter runde. 

Svingen med den store midtrabatten ligger der nå, akkurat som i 93. Her stod publikum tett. 

Jeg, og flere med meg kaller fortsatt svingen Dag Otto-svingen, selv om Grimstads første sykkelhelt rykket fra feltet et stykke tidligere.

Oppe på Ryen fører en liten kneik i Plogveien oss til utforkjøringen ned Ryenbergveien. I dag er veien trang og uoversiktlig. Biler parkert på begge sider gjør det risikabelt med stor fart. 

– Forhåpentligvis er det ingen i bilene akkurat nå, tenker jeg og suser gjennom dørsonen på en hel rekke.

I krysset mellom Ryenbergveien og Valhallveien hadde VM-arrangøren asfaltert en liten rampe opp fortauskanten til parkeringsplassen i innersving. På denne måten sparte de syklistene for en krapp 90 graders sving. Asfaltkanten er opprettholdt siden. Jeg kutter svingen over parkeringsplassen jeg og.

Løypas andre klatring, opp Valhallveien til Ekebergsletta, kalles VM-bakken fra 93 på Strava. Den stiger 72 meter på 1,5 kilometer. 

Heller ikke denne bakken er særlig lang eller bratt. Fotografen på bysykkel tråkker seg greit opp uten at samtalen oss i mellom går i stå. Vi passerer den ikoniske svingen der Munch skal ha malt Skrik og topper ut på Ekebergsletta, mer kjent for fotballcup enn VM på sykkel. 

Ekebergveien fortsetter snorrett over ballsletta og slakt nedover til Holtet. Herfra går det bratt ned Kongsveien, til Gamlebyen og sentrum. 

På tørt føre bryter jeg UCIs firkantede regler. Jeg setter meg på overrøret på sykkelen og kryper sammen. Jeg når 60 km/t før jeg må bremse. 

I s-svingen ved Sjømannsskolen går italienske Moreno Argentin i asfalten. Han er den første av mange som aldri kommer til mål i rittet som vil bli kalt skandaløst i tiden etter VM. 

Kontinuerlig regn, nylagt asfalt, fersk veimerking og publikums maling på veien gjør forholdene ekstremt glatte. Rammer, albuer og kragebein blir brukket allerede på første runde. Drømmer blir knust ved trikkestoppet for Ekeberg-restauranten. 

I bunnen av Kongsveien navigerer jeg annerledes enn syklistene i 93. 

Jeg tar hardt venstre i rundkjøringen med kunstverket som på folkemunne kalles dildonissen og svinger ned hovedveien til Oslo ved Sørenga.

I Dronning Eufemias gate er det lyskryssbonanza fra øst til vest.

Rundt festningen til Rådhusplassen er det mindre trafikkert enn i 1993. Rådhusplassen var da gjennomfartsvei. Den er nå bilfri, pakket med turister til fots og på sparkesykler. Jeg krysser plassen, klatrer opp kneika fra Aker Brygge, runder det nye Nasjonalmuseet og sykler ned bakken til Rådhusplassen igjen og ut på ny runde. 

Les også

Hvor ble det av velodromen fra sykkel-VM i 1993?

«Først ble den lagret og så ble den brent». Dette er de to mest kjente mytene om hva som skjedde med velodromen på Hamar. Vi har tatt en faktasjekk på det skandaløse prosjektet.

Andre runder, ni runder igjen

171 syklister starter i proffrittet i 93. Med ni runder igjen har frafallet allerede vært stort. Norge har fortsatt seks syklister i rittet. Dag Otto Lauritzen, Janus Kuum, Atle Pedersen, Bo André Namtvedt, Atle Kvålsvoll og Bjørn Stenersen utgjør det norske profflaget.

Bare Namtvedt, Pedersen og Lauritzen fullfører. 

Sykkelnasjonen, Colombia, stiller med ni mann. Ingen kommer til mål. Belgia starter med tolv. To kommer til mål. Johan Museeuw er med og kjemper om seieren. 

Jeg har kastet knevarmerne og ermene.

I motsetning til i 93 er det nå varmt i Oslo.

Alle VM-ritt i sykling utvikler seg på samme måte. Feltet sykler rolig i starten. Syklistene spiser, drikker og småprater. Ukjente ryttere fra små nasjoner stikker fra. De får noen minutter på feltet. I en time eller to er de hovedpersoner i TV-sendingen.

Bruddene holder aldri til mål. Etter hvert som rundene går øker tempoet og syklistene kvitter seg med overflødige plagg. En av de store sykkelnasjonene plasserer et halvt fotballag i front og tauer inn TV-bruddet. Ryttere man faktisk har hørt om begynner så å vise seg nær fronten av feltet. 

Proffene har allerede over 90 kilometer i beina da de krysser Ryenplatået med åtte og en halv runde igjen. 

Ned Ryenbergveien er de fleste forsiktig. Kommentator Phil Liggett på Eurosport sitter med hjertet i halsen. 

Nedkjøringen oppleves hårete også på tørt føre. Med litt finesse får jeg med meg fart inn i Valhallveien. Jeg sklir nærmest opp til Ekebergsletta og får sola midt imot bortover den lange flaten. 

Runden går problemfritt hele veien. Jeg er varm nå.

Les også

Ekspertene reagerte: – Jeg blir ikke overrasket om han blir tatt for doping

I 2013 ble 41 år gamle Chris Horner den eldste rytteren i historien til i vinne en Grand Tour, da han vant Vuelta a España. Det skapte store spekulasjoner, og eksperter sådde tvil om prestasjonen.

Tredje runde, åtte runder igjen

Oslo-VM gikk med stort underskudd. Sponsormarkedet var støvsugd av Lillehammer-OL som fulgte året etter. Sykling var en liten sport i Norge. 

Tuborg og Isostar var hovedsponsorer. En drikk til etter sykkelturen og en for bruk underveis. Citroen viste fram sin nye Xantia-modell som følgebil. 

På proffenes sjette runde begynner det å skje ting i feltet. Belgiske Alain van Den Bossche ligger i front av feltet da han krysser den nymalte, doble midtstripa. Forhjulet sklir unna på den gule malingen. Belgieren går i bakken og brekker kragebeinet. Selv i klatringene går syklistene overende. 

Jeg sykler oppover mot Ryen igjen. Selv om det ikke er synlig på veien har VM-rittet satt sine spor. Klatringen opp Konows gate har for mange fortsatt mytisk status. Hver gang jeg sykler her får jeg bilder fra '93 i hodet. 

Denne unnselige bakken er fortsatt Selveste VM-bakken i en hel norsk sykkelgenerasjons bevissthet. 

I '93 går Atle Kvålsvoll i brudd inn på Ryenplatået. På en spesiallaget Merlin titansykkel river klatrespesialisten fra Trøndelag seg løs fra feltet.

Den norske veteranen har vært trofast hjelperytter for superstjernen Greg Lemond i en årrekke. Nå går han for egne sjanser. Feltet kjører han raskt inn.

Før toppen av Ekeberg er det estisk-norske Janus Kuum sin tur til å vise frem den gule landslagstrøya. Atle Pedersen kontrollerer hovedfeltet fra front.

Kuum får sykle over hele Ekebergsletta alene i tet. På Holtet er det stopp. Feltet passerer han i svingen rundt Jacobs. Kuum har mistet kjedet.

Fjerde runde, sju igjen

Halvveis i proffrittet begynner det å dra seg til. Men i klatringen opp til Ryen fiskes igjen plastjakkene opp fra baklomma. Mer regn og tåke kommer inn over Oslo.

Langhårede Gert Jan Theunisse tar teten i feltet for Nederland. De oransje sykler for kaptein Erik Dekker og en solid seiersbonus. Flatlandets fremste syklister er blitt lovet 400 000 guilders i diamanter til den som tar gull. De nederlandske guttene sykler for nærmere to millioner kroner.. 

Irske Stephen Roche angriper til Ekeberg.

På samme sted blir jeg truet av en mann i en pickup med tilhenger. Jeg sykler forbi en buss som stopper på holdeplassen i Valhallveien og blir offer for både høylytt tuting og kjefting gjennom bilvinduet. Vi syklister skal ikke ta opp mye plass før noen blir sinte. 

Også i 93 var folk sinte. Det var unntakstilstand i hovedstaden hele VM-uka. Sykkelinteressen i Norge var ikke spesielt stor og mange ytret sterk misnøye over stengte veier og begrenset fremkommelighet i hovedstaden. 

Irland har sterke kandidater til seieren. De er vant til å sykle i regn. Med Roche i front kan superstjernen Sean Kelly ta det rolig i feltet. Til tross for at han er på tampen av karrieren, kan man aldri avskrive iren med ni monumentseiere på CV-en. 

Roche blir raskt kjørt inn. Atle Pedersen gjør et ærlig forsøk over Ekebergsletta. Også han blir kjørt inn før utforkjøringen begynner.

Mannen i pickupen kjører på rødt lys på Holtet. 

Italienske Claudio Chiappucci tar teten ned Kongsveien. Den lille italieneren er fryktløs nedover. 

Erik Dekker tryner ut av rittet og tar med seg en stor del av feltet. Cyclocross-verdensmester Adrie Van Der Poel blir Nederlands kaptein. Lite vet han at sønnen hans skal vinne VM-gull i landevei under lignende forhold 30 år senere. 

Les også

Slik har Armstrong fortsatt innflytelse i sykkelsporten

Ni år etter at Lance Armstrong mistet sine sju Tour de France-titler på grunn av systematisk doping, har han kjøpt seg opp i de største sykkelmediene i verden.

Femte runde, seks runder igjen 

Jeg er snart halvveis. Beina føles fine. 

Før VM var det snakk om at Oslo-løypa var for lett. Bakkene var for korte. Den ville ikke skille godt nok. 

Jeg skjønner hva de mente. Rundene går kjapt unna. Den er lettsyklet og fin. Jeg har ikke en eneste gang følt behov for å bruke minsteklinga på kranken. 

Jeg sykler på en moderne blandeveissykkel med 30 millimeter dekk, karbonramme og skivebremser. Den veier drøyt åtte kilo. Jeg har 24 elektroniske gir og 46 tenner på det største krankhjulet. 

I 93 sykler de fleste på sykler av stål eller titan. Noen på det franske laget har futuristiske, gule sykler i karbon fra Corima.  Alle har dekk på mellom 21 og 23 millimeter og 53 og 39 tenner på kranken. Kassettene har fra 11-23 tenner.

Mange i feltet ville ha misunt meg både skivebremsene og de store dekkene på det glatte føret.

Den lette utvekslingen jeg har, er det ingen av proffene som trenger. 

Sjette runde, fem runder igjen

Jeg bestemmer meg for å ta en kaffepause på Holtet. En luksus jeg kan unne meg siden jeg ikke sykler VM. 

I 93 ble amatørenes ritt dominert av gamle østblokkland med syklister som brukte sterkere ting enn kaffe. Jan Ullrich fra Ruhr i det tidligere Øst-Tyskland vant rittet i en spurt fra et mindre felt.

Fire år senere vant han Tour de France.

Fem norske, håpefulle, startet amatørrittet i Oslo. De fikk juling så det holdt. Finn Vegard Nordhagen ble bestemann på 56. plass. 

I ettertid vet vi at EPO var blitt vanlig blant syklister, også amatører. Det fantes ingen tester for det effektive dopingmiddelet.

Jeg unner meg en kaffe og et skolebrød, begge deler innenfor dopingreglementet.

De som ser på Eurosport må i 93 finne seg i å ta en pause fra rittet mellom runde sju og runde 12. Formel 1 fra Spa i Belgia er for viktig til å vise hele VM-rittet. Alain Prost starter i Pole Position.

Sjuende runde, fire runder igjen

Kong Harald og Dronning Sonja feirer sin 25 års bryllupsdag på rådhusbalkongen sammen med VM-president Jan P. Syse. 

Det står ingen på Rådhusbalkongen når jeg registrerer 110 km på computeren og går løs på en ny runde. Rådhusklokka har akkurat slått fire og det er rushtid i Oslo sentrum.

I Rådhusgata og forbi Operaen er det kaos. Syklister, busser, sparkesykler og taxier kjemper om den begrensede plassen. I Konows gate blir det igjen stille. Det er i tunnelene rushtrafikken går nå. 
Beina kjennes fortsatt bra. Jeg har heller ikke syklet spesielt fort.

Drøye 40 minutter bruker jeg på runden. 

Proffene har med fire runder igjen fått opp dampen. De runder på under 25 minutter.

Les også

Dette er de beste sykkelfilmene

I gang med sesongen på rulla og trenger noe å se på? Da finnes det heldigvis en rekke filmer og dokumentarer om sykling. Vi har samlet de beste i denne saken!

Åttende runde, tre runder igjen

I Rådhusgata er det plutselig rolig igjen. På en onsdag i slutten av august varer rushtiden i Oslo mindre enn 45 minutter. Køen av syklister i Dronning Eufemias gate er borte.

En enslig superpendler kommer i god fart bak meg oppover Konows gate. Jeg gasser på selv. Han passerer meg over toppen. I bakken opp til Ekeberg kommer han bak meg igjen. Han droppet sekken på Ryen og stopper klokka på computeren i det vi passerer Ekeberg Camping.  

I proffrittet skjer det ting mens Prost, Hill og Schumacher kjører på Spa-banen. Mexicanske Raúl Alcalá sklir ut i Kongsveien. På rumpa rutsjer han over de gule sperringene og inn i trikketraseen. Heldigvis kommer ikke Ljabru-trikken akkurat da. Alcalá slipper unna med skrekken, men er ute av rittet. 

Det er færre enn 50 igjen i hovedfeltet. 

Chiappucci, Maurizio Fondriest, Bjarne Riis, Miguel Indurain, Olaf Ludwig, Museeuw, Dag Otto Lauritzen og den 21 år gamle amerikaneren Lance Armstrong utgjør den harde kjernen av en tetgruppe som har fått luke til det som er igjen av hovedfeltet. 

Det kjøres hardt over Ekebergsletta og fryktløse Chiappucci får luke ned Kongsveien. Den tettes i Gamlebyen. 

Niende runde, to runder igjen

– Nå kan jeg begynne å gi litt gass, tenker jeg. 

Oppover mot Ryen tar jeg i mer enn på de foregående rundene. Beina er ikke akkurat duggfriske. Drøye tre av drøye 18 mil igjen. Antallet høydemetere tilbakelagt runder 2000. 

I 1993 er hele Konows gate dekket av hvit maling. Hva enn fansen hadde skrevet på asfalten oppover bakken er for lengst vasket bort av regnværet. 

Ryen, Vallhallveien, Munch-utsikten, Ekebergsletta, nå går jeg på autopilot. Tiden går fort de siste rundene. 

Proffene har kastet regnjakker og knevarmere. Klimakset i rittet nærmer seg. I bunnen av Kongsveien tar Dag Otto Lauritzen teten sammen med franske Gerard Rue. De er begge sine nasjoners siste håp om medalje. 

Dag Otto kommer over Rådhusplassen i tet. Hele sykkel-Norge reiser seg. Vår til da eneste etappevinner i Tour de France er på tampen av en solid karriere. Kan han krone det hele med seier på hjemmebane?

I logoen til det nederlandske TVM-laget på buksa og en gjennomvåt Oslo Energi-trøye klistret til overkroppen krysser Dag Otto målstreken for nest siste gang. 

Han leder hele VM-rittet. Fallskjermjegeren som begynte å sykle først som 24-åring, har åtte sekunder ned til gruppen av superstjerner som krangler seg imellom. 

Olaf Ludwig i rosa Telekom-bukse og nederlandske Frans Massen, med diamanter i blikket, støter seg opp til duoen i tet gjennom sentrum. 

Siste runde

Jeg prøver selv å tråkke på litt ekstra oppover Konows gate. Jeg kjenner på hvordan det er å sykle opp her med 17 mil i beina. 

Dag Otto har 24 mil i striregn i hele kroppen.

Der veien deler seg og Valhallveien går til Ekeberg og Konows gate fortsetter mot Ryen, går Dag Otto til. På Rådhusplassen står jubelen i været. Dag Otto får flere meter på Ludwig, Rue og Massen. Vann- og malingspruten står fra dekkene til Lauritzen i det han gir alt forbi publikum på midtrabatten i den lange venstresvingen. 

Kan han klare det umulige? Kan mannen ta VM-seier på hjemmebane? 

Alle sykkelinteresserte i Norge tenker i noen øyeblikk det samme: Han kan ikke tape dette nå! 15 kilometer igjen! Dette blir gull til Norge!

Det svir litt i egne lår også. Min siste av ti ganger opp til Ryen er også den raskeste. 

Etter over åtte timer på sykkelen føles det kort til mål. 

Håpet om norsk gull lever i toppen av Konows gate, men utover Ryen-platået kommer texaneren Armstrong forbi Lauritzen og ødelegger festen. Phil Liggett snakker om hvor cocky den unge amerikaneren er kjent for å være. Nå er han mellom bilbutikker og småindustri i et veikryss i Norge i ferd med skrive seg inn i sykkelhistorien. 

Luka til Lance øker nedover Ryenbergveien. Han tar høy risiko nå. Feltet bak virker handlingslammet. Armstrong klatrer opp til Ekeberg som besatt. Bakken stiger med under 5 prosent i snitt. Etter seks timer kan den likevel skille de beste. 

Med ti runder i beina kjenner jeg også at bakken biter fra seg. 

Ingenting ser ut til å bite på mannen i Motorola-buksene og stars and stripes-trøya. Ti år etter at Greg Lemond ble den første amerikaneren til å vinne VM-gull i landeveissykling, sykler Armstrong alt han har for å gjøre det samme. 

Dag Otto, Rue og Massen ser et øyeblikk ut til å komme i kapp før Ekebergsletta, men Armstrong har mer å kjøre med. Miguel Indurain tar over jakten. Kan han ta VM-gull i samme sesong som han har vunnet Giroen og Touren?

Armstrong kaster lua. Fikk noen tak i den? Har noen den i dag?

Ved Holtet har han 18 sekunder. Nå jager igjen Dag Otto ned Kongsveien. Armstrong lister seg gjennom s-svingen ved Sjømannsskolen.

Barhodet jager han gjennom Gamlebyen. Han kaster et blikk tilbake og spurter stående videre. Chiappucci prøver å tette luka alene. Han blir hentet av gruppa. Den stopper opp. Alle vet at et magedrag nå vil gjøre dem sjanseløse i en spurt. De sparer seg til fant hele gjengen. 

Lance vet han vil bli historisk med seier. 21-åringen slipper ikke foten av gassen forbi Aker Brygge. Bak Vestbanen ser han at luka er for stor. Ned bakken til Rådhusplassen og målstreken jubler amerikaneren.

Han deler ut slengkyss til publikum, svinger armen rundt i ekstase og krysser målstreken i klassisk utstrakt Jesus-positur.

Han deler ut slengkyss til publikum, svinger armen rundt i ekstase og krysser målstreken i klassisk utstrakt Jesus-positur.

I feltet bak vinner Indurain spurten foran Olaf Ludwig. Museeuw tar den sure fjerdeplassen. Dag Otto triller inn til sjuende. 

Det er bare et kvarter siden vi alle trodde han skulle vinne. 

– Jeg tror ikke vi har sett det siste fra denne unge mannen, sier Eurosports Phil Liggett i det Lance gjør seg klar til seierssermonien med armen rundt moren.