Strava har Gran Fondo 1 Challenge: Sykle 130km eller mer på én tur i januar. For en fantastisk fin idé!
Søndag. Vekkerklokken ringer 0700. Dusj, putekrem, sykkelbenklær, pulsbelte og vinterundertrøye. Frokost med egg, kaffe og deilig nøttebrød med gravlaks på. En av Bachs kantater for første søndag etter nyttår på stereoen. Kun til Guds ære. Nettopp.
Lager et par skiver med salami og Jarlsberg som niste, og te på termos. En halvlitersflaske vann. 3 bananer. Sykkelsko, skafteskotrekk, vinterjakke, strømlinjeformet refleksvest. 5,5 bar i 25mm Conti GP4season med lateksslanger. Svensk rævreddende plastikkleppe under sadelen. Verktøy, CO2, slange og dekkspak i jakkelommene. Vinterlue, hjelm, briller med klart glass. Innerhansker. Ytterhansker. Husker å starte Garmindingsen og sette igang Livetrack. Glemmer penger.
Er på veien 0830. 1000 lumen foran og en blinkende rød diode bak får holde. Flikker sørover til Stange kirke og Sørum. Det blåser 5 m/s midt i mot. Veien er våt og møkkete, men det regner ikke og det er lovet oppholdsvær og 2-3 plussgrader til det mørkner igjen. Oppover til Såstad. Det er stille i verden. 3 varmblodstravere i en havnehage spisser ører. Ovenfor Lund gård bor en kunster som lar en politi-Boble og en røver-Boble kopulere i hagen mens en blå Boble med bein som en ku i stedet for hjul ser på. Gjennom Stange sentrum og ut på riksvei 24 til Korsbakken. Sidevind, men beina er happy når vi drar nordover i Romedal. Tissepause. Brødskive. Te. Sjekker klokka og tar retning Bekkelaget i Ottestad via Ilseng og Hjellum. Når Vikasenteret i Bekkelaget 0959. Hater å komme for sent, men dette gikk med et minutt til overs. 42 km.
Leif Solberg venter. Han er den eneste som har reagert på invitasjonen min til landeveistur på klubbforumet. Det er brukbart skiføre i høyden, og hedmarkinger liker slikt. Leif kjører 29" med Racing Ralph. Landeveissykkelen står på rulla i blokkleiligheten. Mye træl å gjøre rent sykler når man bor i høyden. Det er kjekt med selskap. Vi stikker over Hjellum mot Hørsand. En annen klubbkompis passerer i en Avensis full av ski.
Vi kjører opp til Løten. Jeg forklarer at jeg vil gjøre Strava Gran Fondo 1 i dag. Leif har en avtale hjemme. Fra Løten tar vi tilbake til Hørsand via Klevfos. Sørover i Romedal nå. Leif vil innom på Best-stasjonen i Romedal sentrum, men før vi kommer så langt vil jeg kikke på et par grusveier som kan sprite opp avslutningen på rankingrittet Gylne gutuer vi har søkt å arrangere 18. mai. De er fine.
Etter Best, hvor jeg pengelens venter utenfor og spiser den andre brødskiven og drikker te, drar vi videre sørover. Jeg spiser en hel banan. De sier at Pantani var som en dromedar. Jeg tar én slurk vann. Kolomoen er en motvindslidelse. Vi kjører side om side. No mercy. Tangen er stille stille. Nordover mot Stange igjen. Jeg hater bakken ved Stensrud st. dypt og inderlig. Vi passerer vanntårnene på Stange motsatt vei av den hvor strikken ryker og ensomheten venter rytteren på vei Mjøsa Rundt. Raka vegen på RV222 til Vikasenteret igjen. Leif må hjem, og jeg har 102 km på telleren. Vi takker for selskapet mens hjulene ruller.
Jeg tar innspurten på fjorårets Gylne gutuer opp til Arstad Skole laaangsomt. Mine svigerforeldre er på spasertur og vi må drøse litt før jeg blåser over Breidablikk på rødt. Karbon og aluminium fungerer ikke på signalutstyr laget for halvannet tonn tunge blikkbokser, så da følger man skiltreglene. Må ha 130 km pluss buffer. Viktig med buffer. Jeg er sliten. Teen er kald, men den er sukret.
Basterudvegen. E6 brøler på den andre siden av jordvollen. Motvind ut til RV222 og Vevlakrysset. Sinna muskulatur i korsryggen. Ned til Arneberg og Romedal Kirke. Det blir nok kilometere, og jeg tar en tissepause. Finner den siste bananen. Tar en slurk vann og tenker på Pantani igjen. Opp Skytragutua, som er seks meter bred asfalt, og sørover til RV24 igjen. 2 km til Stange Bruk: 1% snittstigning rett fram, vinden imot. Dette er i dag også Veien Til Helvete. Tråkker tomme firkanter. Fryktelig sliten. Gjennom Stange sentrum mens jeg poserer i speilglassvinduene. Ser fryktelig sliten ut også. Solen kaster sølvstråler gjennom dagens sprekk i skylaget.
På Bikkjehøgda hvor utsikten over Mjøsa er så vakker når man har blikk for den har jeg i stedet delirium: Telleren sier 132 km, det er 7 km hjem, men det kan jo ikke være nok! Tenk om etc. og så burtetter. Derfor: Ned til Sørum! Det må til!
De to Boblene har seg fremdeles i kunstnerhagen. Hestene nedenfor Såstad hilser og jeg får Stones' Wild Horses i hodet. Var jeg virkelig her i dag tidlig? Sørum til Stange kirke er medvind og lidelse. Jeg fryser nå. Stange kirke til Saxlund, som vanligvis er kos, er mentalpiggtråd. Jeg triller der det trilles kan. Har visst gjort det en stund. Opp Grimerudveien. 600 meter. Dette klarer jeg. 30 m sykkelkross opp bakken og rundt huset. Stopper Garmin. Kan stå oppreist. Spyler sykkel. Kjære kikker ut av vaskeromsdøren og sier at hun går i dusjen. Jeg og sykkelen erobrer vaskerommet. Av med klærne. På med vaskemaskinen. Drikker et glass O'Boy og spiser en honningskive som en av ungene har lagt igjen. Plugger inn Garmin og laster opp til Strava. 143,4 km. For et sløseri!
Jeg har nå lov til å kjøpe en grå sykkeltrøye til $109.
Epilog klokken 2130: Dusj og aloe vera gjorde seg. Kjære og ungene fikk med et nødskrik middag før Hobbiten. Jeg spiste mest. Barnepasset gikk fint. Det er så mange fine spill i mobiltelefonene nå til dags at man kan skrive syklehistorie imens. Jeg har ikke kommet meg ut av morgenkåpen og kompresjonsstrømpene ennå.
