Norske proffer støtter Van Aerts forslag om mindre gir

De siste ukene har belgieren vært tilbake i konkurranse i cyclocross og vist lovende takter med seier i både Superprestige Gullegem og den elleville gjørmefesten i Dendermonde i helgen. I et intervju med Sporza i forkant av de to rittene, skapte han imidlertid like store overskrifter som seirene hans gjorde.

I intervjuet blir Van Aert spurt om velten i Dwars door Vlaanderen, som skjedde på vei inn i Kanarieberg. Bakken har tidligere vært en del av Flandern rundt, men ble fjernet grunnet den raske, farlige veien inn mot bakken. Neste år er den også fjernet fra Dwars door Vlaanderen.

– Det sørget for en interessant debatt blant rytterne, fordi sykkelsporten blir bare raskere, innleder Van Aert i intervjuet.

Deretter følger belgieren opp med et forslag som han mener vil få ned hastigheten i ritt og gi færre velt i høy fart.

– Å begrense girene vil gjøre sporten mye tryggere, mener jeg. Andre ryttere mener ikke det, men jeg er overbevist om det. Hvis du er i en utforkjøring med gir-begrensning, kan ingen komme seg oppover i feltet. Nå er girene så store at du må fremdeles tenker på forbikjøring.

Full støtte fra norske proffer

– Jeg er enig i at vi må begrense noe for at farten ikke bare blir høyere og høyere, svarer Alexander Kristoff til Landevei på spørsmål om hva han tenker om Van Aerts forslag – før han med glimt i øyet legger til:

– Snart gjør man jo unna klassikerne på fire timer.

Også Uno-X-lagkameratene Amund Grøndahl Jansen og Søren Wærenskjold deler Kristoffs tanker, samt Kristoffs treningskompis Sven Erik Bystrøm.

– Jeg tror reduksjon av gir er et godt tiltak med lite nedsiderisiko, sier Uno-X-nysigneringen Grøndahl Jansen.

– Høres ut som et fornuftig forslag, sier Bystrøm.

Også Uno-X-sjef Thor Hushovd er positiv.

– Ingen dum ide, farten må ned! skriver han i en SMS til Landevei.

I et intervju med Gazzetta dello Sport har den firedoble Tour de France-vinneren Chris Froome også åpnet for en girbegrensning.

Økte snitthastigheter og flere skader

Større krankdrev har lenge vært en greie på temposykler, og de siste årene har det stadig økt der. På den paddeflate tempoen i UAE Tour i fjor så vi Tobias Foss med et vanvittig 68 tenner stort drev.

På vanlige fellesstarter var det først og fremst spurtere som innledet bruken av større drev, gjerne 54 eller 55 tenner (mot 53 tenner, som er standardutvekslingen sykler kommer med fra fabrikk), for å ikke tråkke ut girene i raske massespurter.

De siste årene har imidlertid det blitt vanligere og vanligere uavhengig av ryttertype, og da spesielt i flatere ritt og etapper.

Samtidig har en sett av snittfarten i ritt blir høyere og høyere, og eksempelvis i Paris-Roubaix har det tre år på rad blitt satt ny rekord, fra 45,7 km/t i snittfart i 2022 til 47,8 km/t i 2024.

I tillegg virker det å være flere skader og stygge velt de siste årene.

I en statistikk nettstedet ProCyclingStats* fører, var det 321 loggførte skader i 2024, opp fra 296 i 2023, og det meste siden 208 i 2019.

Spesielt husker nok mange skrekkvelten i Baskerland rundt i fjor vår, hvor Tour de France-vinner i 2022 og 2023 Jonas Vingegaard ble alvorlig skadet og fryktet for sitt eget liv, da han lå hardt skadet i grøftekanten. I samme velt pådro også den belgiske stjernen Remco Evenepoel seg brudd i kragebeinet og skulderbladet.

Les også

Tar grep for å få slutt på dette i Paris-Roubaix

Gjennom årene har det vært en rekke stygge velt inn i Arenbergskogen. Nå krever syklistenes interesseorganisasjon endring, og ASO er lydhør. Norske profiler stiller seg bak tiltaket.

– Bør prøves ut til våren

– Hvilke mulige nedsider kan en slik restriksjon ha?

– Kanskje noe ulempe for større ryttere som har nytte av større gir, sidevind vil bli mer defensivt. Underholdningsverdi kan kanskje dale noe, men jeg tror det vil være veldig redusert. Så er det opp til rittarrangør å lage ritt som passer overens med girene som er tilgjengelig, sier Amund Grøndahl Jansen.

– Er dette et såpass lavthengende og effektfullt tiltak man kan eller bør innføre kjapt, eller er det andre ting du tenker er mer prekært?

– Jeg tenker dette burde kunne testes allerede til våren, svarer han – og fortsetter:

– Dette har svært få komplikasjoner for alle aktører. Dersom tid brukt over 60km/t synker i sammenligning med tidligere ritt, er det en enorm forbedring av utfall ved en eventuell krasj.

Den 195 centimeter høye og rundt 90 kilo tunge Søren Wærenskjold, er en typisk stor og kraftfull rytter som benytter seg av og vil ha god effekt av tyngre utveksling i flatere ritt og spurter.

Han er likevel positiv til et slikt potensielt tiltak.

– Det vil jo bedre situasjonen i de litt slakere utforkjøringene. Også i finaler med mange opptrekkstog som kjemper om posisjoner i 70 km/t og mer, sier han.

Sven Erik Bystrøm sier at kampen om posisjoner og nervøsiteten er «mer eller mindre den samme som før».

Det som er forskjellen er farten og konsekvensene, skulle man gå i bakken.

– Farten har gått opp. I kombinasjonen av at syklene, dekkene, draktene osv. har blitt blitt raskere, har også girene vi kjører med blitt tyngre (ref. 56 og 58 klinger). Da blir det merkbart større hastigheter, spesielt i typ flate strekker og utforkjøringer, som gjør at konsekvensene av velt blir mye større. Man merker det er forskjell å tryne i 50 vs 60 km/t.

Hushovd usikker på effekten

Thor Hushovd har hatt sin andel av velt og tøffe kamper om posisjonene i massespurter.

Han mener også rytterne selv har og må ta et ansvar rundt problematikken med velt og alvorlige skader.

– De fleste velt er vel grunnet kamp om plasser, og/eller personlige feil, sier han.

– Tror du en slik begrensning vil ha noen innvirkning på dynamikk og taktikk i rittene?

– Jeg tror det vil påvirke rittene, farten vil [gå] ned. Men vil det bli færre velt, usikker …

I fjor raste også debatten om skader og velt, og da var også sjef i Det internasjonale sykkelforbundet, Davide Lappartient, noe avvisende til tematikken.

– 50 prosent av veltene kommer som følge av rytternes oppførsel, og henviste til et studie gjort av universitet i Gent.

Grøndahl Jansen er skeptisk til om vi vil få se tiltak allerede i vår, slik han selv ønsker.

– Ideen har eksistert lenge, så jeg tviler på at det innføres raskt.

* I oversikten til ProCyclingStats oppgis det ikke noe om hvordan de fører statistikken eller om hvilke(t) nivå(er) den er for. Hvor statistisk valide tallene er, er da vanskelig å si, da det kan være fallgruver som at innrapporteringen/sporingen av skader er blitt bedre og bredere (flere nivåer) enn tidligere.

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post: