Dette er etappene i Vuelta a España 2021

Odd Christian Eiking ser ut til å bli den eneste nordmannen i årets ritt, etter at Carl Fredrik Hagen stadig er i opptrening etter skrekkvelten i vår.

Primoz Roglic (Jumbo-Visma) vant fjorårets Vuelta.

Vi tar en nærmere kikk på årets etapper!

1. etappe, 14. august: Burgos, Catedral VIII Centenario – Catedral, 7,1 kilometer (tempo)

Årets ritt starter med en prolog i Burgos, men en kort en, kun 7,1 kilometer lang.

I sedvanlig Vuelta-stil har den imidlertid en 1,2 kilometer lang bakke, som stiger med 7,1 prosent i snitt, like etter start, som vil mikse opp resultatlisten.

2. etappe, 15. august: Caleruega – Burgos, 166,7 kilometer

På den 2. etappen er det spurterne som skal få gjøre opp om etappeseieren på det som er en relativt lettkjørt etappe.

3. etappe, 16. august: Santo Domingo de Silos – Espinosa de los Monteros, 202,8 kilometer

Denne etappen er én av tre etapper i årets ritt som er over 200 kilometer. Majoriteten av etappen er relativt lettkjørt, før den mektige Picón Blanco venter i avslutningen.

Picón Blanco har vært et fast innslag i etapperittet Vuelta a Burgos de siste årene, senest i fjor da Remco Evenepoel vant den tredje etappen opp dit.

Klatringen er 7,8 kilometer lang og har brutale 9,3 prosent gjennomsnittlig stigning. Klatringen går litt i trappetripp og har flere stupbratte partier på opp til 17 prosent.

4. etappe, 17. august: El Burgo de Osma – Molrina de Aragón, 163,9 kilometer

I utgangspunktet en etappe for spurterne, men det stiger ganske bra på den siste kilometeren, som kan gjøre det interessant.

Setter feltets hvasseste bakkeryttere opp farten her, kan det bli for mye syre i beina til spurterne.

Etappe 5, 18. august: Tarancón – Albacete, 184,4 kilometer

En ny, helt flat etappe, som uten tvil ender i en massespurt.

Albacete er en velkjent by i Vuelta-sammenheng, og da en etappe sist ble avsluttet her, i 2014, spurtet Nacer Bouhanni til seier foran Michael Matthews og Peter Sagan.

6. etappe, 19. august: Requena – Alto de la Montaña de Cullera, 158,3 kilometer

Etappen er relativt lettkjørt og hovedsakelig flat, men har en meget tøff avsluttende bakke. Stigningen opp til Alto de la Montaña de Cullera er nesten to kilometer lang med ni prosent i snitt.

I fjor avsluttet bakken den andre etappen av Volta a la Comunitat Valenciana, og Tadej Pogacar tok en sterk etappeseier.

Avslutningen er såpass hard at den vil kunne skille mellom sammenlagtrytterne.

7. etappe, 20. august: Gandia – Balcón de Alicante, 152 kilometer

På den 7. etappen venter den første, store testen i fjellene, når seks kategoriserte klatringer skal forseres i Alicante-området, med avslutning opp Balcón de Alicante, som for første gang brukes i Vuelta a España.

Navnet er selvforklarende, på toppen er det fantastisk utsikt over Alicante-området.

Det går oppover de siste ni kilometerne, mens den siste biten av klatringen er den verste. Over de siste 4,4 kilometerne er det 8,3 prosent i snitt, med flere partier godt over ti prosent. De siste 500 meterne er ganske flate.

8. etappe, 21. august: Santa Pola – La Manga del mar Menor, 173,7 kilometer

Årets utgave av Vueltaen er usedvanlig sprintervennlig, og på etappe åtte kommer mulighet nummer fire for feltets raskeste menn.

Etappen avsluttes i spektakulære omgivelser på halvøya La Manga, som er bygget på en sandbanke. De siste kilometerne av etappen går mer eller mindre rett frem.

9. etappe, 22. august: Puerto Lumberas – Alto de Velefique, 188 kilometer

Fire kategoriserte stigninger venter på etappen, hvorav to er svært lange. Totalt er det 4500 høydemeter som skal forseres på etappen.

Omtrent halvveis på etappen stiger det nesten kontinuerlig i 30 kilometer, opp Alto Collada Venta Luisa, og etter en kortere klatring over Alto de Castro de Fiabres, skal etappen avsluttes opp Alto de Velefique.

Alto de Velefique er 13 kilometer lang med 7,2 prosent i snitt. Etappen er svært lik 12. etappen fra 2009, som Ryder Hesjedal vant. Det er også eneste gang Alto de Velefique har avsluttet en etappe i Vuelta a España, men den ble også brukt på den 11. etappen i 2017. Da var Romain Bardet førstemann over toppen.

...

1. hviledag, 23. august

...

10. etappe, 24. august: Roquetas de Mar – Rincón de la Victoria, 189 kilometer

En ny krevende avslutning venter på den 10. etappen. Klatringen opp Puerto de Almáchar er nesten ti kilometer lang, men går ganaske slakt i starten.

Det er de siste fire kilometer som er verst, hvor det stiger med 9,2 prosent i snitt. Klatringen topper ut bare 15 kilometer før mål, og deretter venter en rask nedkjørsel til Rincón de la Victoria, like ved Malaga.

11. etappe, 25. august: Antequera – Valdepeñas de Jaén, 133,6 kilometer

Den ellevte etappen er kort, men har en tøff avslutning. Først skal rytterne over Puerto de Locubín (8,8 kilometer à 4,5 prosent), og når toppen på den omtrent åtte kilometer fra mål.

Etter en rask utforkjøring venter en vegg opp den siste kilometeren. På det verste er det nærmere 30 prosent, og bakken har skapt solide avstander de gangene Vueltaen har brukt den tidligere.

Sist var i 2013, da Daniel Moreno vant, og den ble også brukt i 2011 (Joaquim Rodríguez) og 2010 (Igor Antón).

12. etappe, 26. august: Jaén – Córdoba, 175 kilometer

En etappe som trolig blir i hardeste laget for spurterne, og som er perfekt for et brudd. Inne på de siste 65 kilometerne venter to kategoriserte klatringer.

Først Alto de San Jerónimo, som er 13,3 kilometer med 3,3 prosent i snitt, men går litt i trappetrinn, så har noen lengre, brattere partier.

Deretter sykler man til målbuen Córdoba, hvor man skal klatre opp Alto del 14%, som stiger i 7,2 kilometer med 5,6 prosent. På det verste er det 14 prosent, som navnet på stigningen tilsier.

Etter en kort utforkjøring flater det litt ut inn mot målgang i Córdoba.

13. etappe, 27. august: Belmez – Villanueva de la Serena, 203,7 kilometer

Den andre etappen i årets ritt som bikker 200 kilometer, men er forholdsvis enkel. Etter en solid bolk med tøffe etapper får rytterne muligheten til å spinne litt med beina, og spurterne skal igjen kjempe om etappeseieren.

14. etappe, 28. august: Don Benito – Pico Villuercas, 165,7 kilometer

Så bærer det igjen inn i fjellene, på en av de mest interessante etappene i årets ritt, hvor man skal to ganger opp nykomlingen Pico Villuercas.

Den første gangen man sykler opp, er det til Alto Collado de Ballesteros, og klatringen er helt vanvittig. Veien er av betong, og i 2,8 kilometer stiger det med 14 prosent!

Etter en 13 kilometer lang utforkjøring venter noen korte knekkere på transporten mot den siste forseringen av Pico Villuercas, hvor man nå får en noe snillere vei opp til Pico Villuercas.

Den siste klatringen er 14 kilometer med seks prosent i snitt, men like før vel er den 15 prosent.

15. etappe, 29. august: Navalmoral de la Mata – El Barraco, 197,5 kilometer

På den 15. etappen venter mer klatring, med fire kategoriserte stigninger, men uten den voldsomme finalen.

Førstekategorien Puerto Mijares er 20,4 kilometer lang, men uten den store stigningsprosenten, med 5,4 prosent. Dermed kan dette fort være en etappe hvor bruddet får gå inn, og favorittene bare kontrollerer hverandre.

Etter Puerto Mijares er det 25 kilometer med utfor ned til foten av Puerto San Juan de Nava, som er 8,6 kilometer à 3,8 prosent, før 5,4 kilometer med utforkjøring venter ned til mål.

...

2. hviledag, 30. august

...

16. etappe, 31. august: Laredo – Santa Cruz de Bezana, 180 kilometer

Årets Vuelta er usedvanlig vennlig mot spurterne, som får sin sjette 100 prosent sjanse på den 16. dagen av rittet.

17. etappe, 1. september: Unquera – Lagos de Covadonga, 185,8 kilometer

Nå er vi godt inne i rittets siste uke, og Vueltaen byr på den ikoniske Vuelta-klatringen Lagos de Covadonga, som skal forseres for 22. gang i rittets historie.

Før man skal opp den venter tre kategoriserte klatringer. Det starter med Alto de Ortiguero, som er 5,3 kilometer à 4,7 prosent og etappens enkleste.

På Collada Llomena skrur man opp vanskelighetsgraden et knepp, med 7,6 kilometer à 9,3 prosent, og et to kilometer langt parti på elleve prosent, og rytterne skal opp den samme klatringen to ganger.

Deretter venter en lengre transport inn til bunnen av Lagos de Covadonga, som er en ordentlig nesestyver. Den er 13 kilometer lang med 6,9 prosent i snitt, men er veldig urytmisk.

De første syv kilometerne går med rundt ti prosent i snitt, før den går mer i trappetrinn deretter, med flere ramper på rundt 20 prosent.

18. etappe, 2. september: Salas – Altu d’El Gamoniteiru, 162,6 kilometer

Den påfølgende dagen blir det ikke noe særlig lettere, med nok en beintøff avslutning.

Etter å ha vært over førstekategoriene Puerto de San Llaurienzu (9,9 kilometer à 8,6 kilometer) og Alto de la Cobertoria (7,9 kilometer à 8,6 prosent), har man et lengre strekke inn til andrekategorien Altu la Segá del Cordal (12,2 à 3,8 prosent), før man stuper inn i den brutale Altu d'Ell Gamoniteiru.

Klatringen ligger på sørsiden av Alto de l'Angliru og har klare likheter. Angliru er helt klart den bratteste, men med sine 14,6 kilometer med 9,8 prosent i snitt, flere betongpartier og 17 prosent på det verste, er det nok å bryne seg på i Gamoniteiru også.

Totalt har etappen mer enn 5000 høydemeter klatring.

19. etappe, 3. september: Tapia – Monforte de Lemos, 191,2 kilometer

For de spurterne som har kriget seg gjennom heftige stigningsprosenter kommer den siste og syvende sjansen for feltets raskeste menn her.

De må imidlertid krige seg over noen lengre klatringer i innledningen av etappen, og dersom det blir kjørt hardt her er det fort en etappe for de seige bruddrytterne.

20. etappe, 4. september: Sanxenxo – Mos. Castro de Herville, 202,2 kilometer

På rittets nest siste dag venter en lang dag på sykkelen, med en Ardenner-lignende profil på de siste 100 kilometerne.

Selv om det ikke er de lengste fjellene, er det en etappe som kan skille godt etter nesten tre uker på sykkelen og med mange slitne bein.

Alto de Vilachán (6,5 kilometer à 5,4 prosent), Alto de Mabia (6 kilometer à 5,7 prosent), Alto de Mougás (9,8 kilometer à 6,4 prosent) og Alto de Prado (5,5 kilometer à 6,3 prosent) underveis på etappen, sørger for rikelig med klatring, før den avgjørende stigningen.

Alto de Castro de Herville er bare 4,8 prosent i snitt, men stiger i 9,7 kilometer. Det er imidlertid noen bratte ramper underveis, og like før mål er det rundt ti prosent også.

21. etappe, 5. september: Padrón – Santiago de Compostela, 33,8 kilometer (tempo)

Så, om klinten ikke er skilt fra hveten ennå, så skal avgjørelsen definitivt falle på rittets siste dag.

Sist Vuelta a España hadde tempo på den 21. etappen var i 2014. Også da var etappen lagt til Santiago de Compostela, men da var det kun 9,7 kilometer på programmet.

Italienske Adriano Malori vant den etappen, mens det i sammendraget var relativt uforandret, i utgaven som Alberto Contador vant foran Chris Froome.

Årets etappe vil nok ha langt større utslag. I hvert fall har den potensial til det. Med 33,8 kilometer er det flere som skal få streve, og enkelte som vil få vann i munnen.

I 2002 ble Vueltaen avgjort på den siste etappen, da Aitor González stjal seieren fra Roberto Heras. Heras hadde over minuttet ledelse foran den siste etappen, men etter å ha tapt nesten tre og et halvt minutt til González på den 40 kilometer lange tempoen endte det med nederlag.