– Norge har uten tvil et sterkt lag med to kapteiner i verdensklasse, sier Tony Martin.
Den sjudobbelte verdensmesteren på tempo vil likevel tone ned Norges muligheter.
– Både Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff har god form for øyeblikket, men det er kanskje Edvald som er hakket hvassere enn Alex. Jeg er dog usikker på i hvilken grad det faktisk er en fordel for Norge at de kjører på hjemmebane. De norske rytterne er under stort press på å måtte kjøre et godt løp, analyser han.
Og der både Edvald og Kristoff insisterer på at konflikten de hadde anno fjoråret er over, er Martin selv usikker.
– Jeg ikke helt sikker på om Edvald og Alex klarer å bli enige om kapteinsrollen. Det vi så i Qatar i fjor, kan fort skje igjen på søndag også, mener han.
De øvrige norske utøverne nevner Martin ikke med et ord.
Skuffet over arrangøren
Tony Martin, som har blitt verdensmester på tempo hele sju ganger, prøver å legge VM-tempoen bak seg så fort som mulig. Han stikker ikke under stol at han er misfornøyd med egen innsats, men at det ikke holdt til nok en VM-medalje, mener Martin skyldes først og fremst en ukonvensjonell og dristig arrangør og et usedvanlige løypevalg.
– Avslutningen opp til Fløyen var spektakulært og noe helt spesielt uten tvil. Bergen som VM-by ble vist frem på den best mulige måten, og det var sikkert en stor suksess for arrangøren.
Det som nordmenn mener var den beste tempoavslutningen noensinne, som også det internasjonale publikummet har lagt sin elsk på, syns derimot Martin ikke har noe med et verdensmesterkap på tempo å gjøre.
– Det er to aspekter som jeg mener ødela for oss ryttere. Det første var selve lengden på tempoen. Den var alt for kort og ikke verdig et verdensmesterskap. Jeg skulle heller ha sett en løype på fire mil og mer, med flere flate kilometere.
Han tar en kunstpause før han er helt tydelig på hva han mener om det vi så i bunnen av Fløyen.
– Det andre aspektet som etter min mening ødela, var selve skiftesonen rett før stigningen. Jeg har aldri før deltatt i en konkurranse der det fantes noe lignende. Det er rart at det i siste liten endres reglementet for å gjøre det mulig å bytte sykkel i VM. At det i tillegg var mulig å dytte rytterne i gang igjen etter utført bytte, syns jeg var enda rarere. Etter min mening kunne alle de som ønsket å bytte sykkel, fått gjort det, men da fått sykkelen fra bilen bak, med all den tid man taper på det, mener han.
Et redusert Tyskland
At Tysklands medaljehåp i paradedisiplinen ikke fikk ting til å stemme, gjør det ikke nødvendigvis lettere med tanke på de gjenstående øvelser i VM.
Uten klassikerspesialisten John Degenkolb på laget, kjenner Martin at hovedansvaret for et godt resultat på søndagens fellesstart hviler på hans skuldre.
– I og med at John Degenkolb ikke kan starte på søndag, har vi ingen klar definert kaptein på laget. Det gir oss dog noen muligheter. Målet for laget vårt er å minske feltet ca. 8 mil fra mål, for så å angripe de store favorittene som Peter Sagan eller Greg van Avermaet. Jeg skal prøve meg i finalen dersom jeg fortsatt henger med, røper Martin taktikken.
På søndag mener tempokongen at er det opp til både belgiere og italienere å prege rittet, mens tyskerne bare kan ligge på lur.
– Vi skal ikke undervurderes. Tyskland har gode ryttere til start som absolutt kan kjøre for seier om de har en veldig god dag og alt klaffer, sier han.
Ferie i Norge
Når verdensmesterskapet er over på søndag, skal 32-åringen bli værende i Norge i en ukes tid og feriere. Da blir det friluftsliv og fisketurer med familien. Etter en lang sesong er det viktig å nullstille seg, for så å kunne planlegge neste sesong. Blant målene for 2018 er VM-tempoen i Østerrike.
– Neste års tempoløype fra Alpbachtal Seenland til Innsbruck er lengre igjen (54,2 km, journ. anm.) og kanskje noe flatere totalt sett, men stigningen mot slutten er meget hard den også. Tempoen blir en skikkelig manndomsprøve, akkurat slik jeg mener det bør være i et verdensmesterskap. I og med at stigningen kommer først etter tre mil ut i løypa, er det kanskje mulig å kjøre ut et forsprang i begynnelsen.
Fellesstarten derimot har den tyske tempokongen ingen forhåpninger om å kunne hevde seg i.
– Fellesstarten på 265 km og nærmere 5000 høydemeter er alt for hard etter min mening. Rittene i disse dager blir mer og mer ekstreme. Det virker som om arrangørenes mål er å lage særs tøffe løyper, men med dette fremprovoseres den samme type rittutvikling hele tiden, noe som i sin konsekvens gir mindre spenning for publikum, sier han.
