Tok karrierens største triumf: Roses av treneren for valget sitt

Det hadde ikke «Golden Greg» noe imot, foran det som også skulle bli 38-åringens aller siste opptreden som proffsyklist.

– Greg kan vel sies å være mitt forbilde da jeg var yngre. Jeg møtte ham først helt tilfeldig i gangen, og etter at jeg passerte ham tenkte jeg at det hadde vært litt kult å ta et bilde siden det også var det siste løpet hans. Så da det skjedde én gang til, så spurte jeg bare, siden han er en legende, sier Sakarias Koller Løland til Landevei.

– Hadde han noen grunn til å vite hvem du er?

– Jeg tror nok ikke han visste det i forkant, men det hadde vært litt kult om han fant det ut i etterpå. At det faktisk var han som skulle vinne U23-utgaven av Paris-Tours, han tok bilde med.

– Hva er det med Greg Van Avermaet du liker så godt?

– Han var jo kjent som en «evig toer» en stund, og begynte vel ikke å vinne før han var i starten av 30-åra. Det er ikke noe jeg har tenkt altfor mye over, men jeg synes det er kult at man kan peake såpass sent i karrieren. En litt klassisk inngang til monumentene, er jo at du må ha syv-åtte sesonger med proffsykling i beina før du kan begynne å vinne dem. De siste årene har dog vist at det kommer opp yngre utøvere som klarer å gjøre det på kortere tid, sier han.

Seieren var forøvrig den tredje norske på rad i rittet. Jonas Iversby Hvideberg vant i 2021 og Per Strand Hagenes i 2022.

– Modig avgjørelse

Hvis Van Avermaet kan omtales som en «late bloomer», så beskrives Løland som en «Steady-Eddy» i Uno-X-systemet.

Han er en utøver som utvikler seg i et rolig tempo, men som samtidig passer på å hente hjem en seier her og der.

I fjor høst var han aktuell for opprykk til profflaget blant annet etter å vunnet Ringerike Grand Prix for utviklingslaget.

I samråd med trener Espen Aareskjold fant man imidlertid ut at det var bedre for Fana-gutten å kjøre U23-perioden fullt ut.

– Det kapasitetsmessige var kanskje mitt ankepunkt. Med et U23-program så får du litt bedre tid. Sesongen starter et par uker senere enn den gjør for proffene. Så kan man diskutere om det har noe å si, men det gjør jo blant annet at du får mer tid til trening. For Sakarias sin del tror jeg det var lurt å holde igjen én sesong ekstra. Det var en modig avgjørelse av ham. I dag oppfatter jeg ham som mer robust og enda bedre trent, sier Aareskjold til Landevei.

Fått med deg denne?

Les også

Landevei erfarer: Foss har signert for Ineos Grandiers

Etter å ha blitt satt på vent i et par måneder, har Tobias Foss (26) omsider signert for det britiske storlaget Ineos Grenadiers.

Hjem fra Tsjekkia med karpe og rom

Etter en høst som også har inkludert en etappeseier og poengtrøye fra Tour of South Bohemia – et ritt Uno-X Dare Development Team var med på dominere fra start til mål – har han fått mye igjen for å holde litt tilbake.

Blant annet et digert lass med karpe-fisk:

– Vi fikk masse abbor (som faktisk viser seg å være karpe, vår anm.) i Tsjekkia, sier han.

– De hadde en haug av det, og vi hadde alle trøyene hver dag, så da ble det en 15-20 stykker. Soigneuren vår skulle kjøre bussen fra Tsjekkia til Belgia, så han danderte dem ut i bussen og satte capser og hjelmer på dem. Det ble en ganske morsom video, egentlig.

Videoen kan du se her:

Det var for øvrig ikke bare soigneuren som skulle bli fornøyd. Med på lasset fikk de også med seg 13,5 liter rom, av det lokale merket. Flaskene ble distribuert videre til mekanikerne ...

Mulig å ta steg også i mindre ritt

Neste år vil han fortsette utviklingen sammen med typer som Erlend Blikra, Fredrik Dversnes, Tord Gudmestad og Ådne Holter. Ryttere man ikke hører mest om, men som har vært viktige deler i stegene Uno-X Pro Team har tatt som konsept denne sesongen.

– Jeg føler denne gjengen skal få litt av æren for det, ja. «Bunnivået», hvis man kan kalle det det, har også løftet seg. Det er ikke bare de aller sterkeste som har prestert mye bedre. Det er jevnere prestasjoner over det hele og generelt et godt nivå.

– Det de aller sterkeste har gjort da, med tydelig nivåheving i etterkant av både høydesamling og Tour de France, hvordan ser du på å bli en del av en satsing som også tar de stegene?

– Uno-X har utvilsomt hevet seg veldig godt bare sammenliknet mot fjoråret. De preger løpene i langt større grad nå. For min del blir det nok en reality check med tanke på hvordan jeg ligger an for å kjøre en kalender full av proffritt. Jeg har en jobb å gjøre i vinter hvis jeg skal klare meg tåelig greit, men jeg håper jo at jeg skal kunne bidra litt neste år og, i ritt i den franske cupen, for eksempel.

Definitivt farvel til skøytesporten

I oppveksten satset Løland som skøyteløper hjemme i Fana, men i løpet av ungdomsårene fant han ut at talentet for sykling nok var mye større.

For ham ble et viktig steg å ta turen til Østlandet og starte opp ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum.

– I starten prøvde jeg egentlig å holde satsingen på skøyter og sykkel gående samtidig. Da jeg flyttet til Bærum ble valget mer definitivt og jeg ble bedre og bedre på sykkelen, forteller han.

– Hvordan hadde det seg at du ble valgt ut til å sykle for Dare Development i 2020?

– Jeg tror nok Max Emil Kørner skal ha æren for at jeg endte opp der. Det var jo egentlig en klatresatsing på den tiden. Og jeg fikk sjansen der, selv om jeg ikke var noen utpreget klatrer. 2020 var et spesielt år, så vi var på én samling og hadde vel ingen ritt utenfor Norge. Jeg kjørte i hvert fall gode tall på trening og gjorde det bra i NM.

– I 2021 slet jeg med en skade om vinteren og hadde vel egentlig en dårlig sesong. I fjor tok jeg sjansen min og fikk vist at jeg hadde det i meg og kunne ta nivået som proff senere i karrieren. Jeg er glad for at Max har sett noen ferdigheter som sykkelrytter hos meg som han ville ha med videre. Han var jo også en utøver med gode taktiske ferdigheter i sin karriere. Så føler jeg også at jeg har klart å ta vare på sjansene jeg har fått.

Den regjerende norske verdensmesteren lykkes ikke:

Les også

Beitmyrens VM-forsvar ødelagt: – Ikke min dag, dessverre

Jan Olav Beitmyren håpet å kjempe om et nytt VM-gull i gravel, men slik gikk det ikke. Les hvordan det gikk med han og de andre norske rytterne i årets mesterskap i Veneto.

Veltet med lagkompis underveis

Løland er nok ikke rytteren som har utpreget seg mest blant fremadstormende, unge norske ryttere så langt.

Men han sitter også med noen egenskaper som kan være vanskelig å tilegne seg. Han beskrives som «sterk taktisk og teknisk» og er i tillegg en rytter med en «giftig og smart finish».

Det var heller ikke rene spurtegenskaper som gjorde at han stakk av med hovedpremien under Paris-Tours.

Det hele startet også ganske dårlig for vestlendingen da tempoet gikk opp og de første grussektorene begynte å åpenbare seg i finalen.

– Det var egentlig Erik Madsen som skulle kjøre oss fram i mellompartiet etter de to første sektorene. Han endte opp med å bli presset ut og kolliderte med veikanten, og jeg ble revet med i fallet. Så vi veltet begge to med fem kilometer igjen til det startet skikkelig. Det var veldig kritisk, sier Løland som i fjor punkterte ut av rittet i det samme området.

På vei inn i den bratte bakken med tre mil igjen, var han dog oppe igjen – og slet seg løs med en gruppe på 9-10 mann. Stresset og blodslitet i forkant hadde dog kostet.

– Jeg følte egentlig jeg måtte grave veldig dypt bare for å bli med i den gruppa og at jeg satt litt på limit hele veien inn. Jeg lurte på hvordan jeg skal overleve i de siste bakkene, og tok det litt bakke for bakke. På vei inn i den siste tenkte jeg bare på å ta med mye fart inn og sette tempo selv. Hvis det ser ut som jeg angriper, så vil de andre kanskje tenke at dette er farten inn i bakken. Jeg følte jeg klarte å komme meg over litt på grunn av det. Med litt fanteri og luring, men det kan jo hende de andre rytterne også var like på stålet. Det føltes i hvert fall ikke ut som jeg var den sterkeste, sier han.

Fikk «bank» på oppløpet i Liège

På tross av habile avslutteregenskaper, valgte han å angripe på nytt 1,2 kilometer fra mål. Da fikk han selskap av tyske Pierre-Pascal Keup som han tok seg av på oppløpet.

Uten å juble.

– Jeg var usikker på om det var noen andre foran meg i løypa for å være helt ærlig, så derfor tenkte jeg det var lurt å unngå for mange fakter over målstreken.

– Du går jo for å ha en habil avslutning, hvorfor valgte du ikke å stole på den?

– Jeg anså det som en sikrere løsning enn å stole på avslutningen min. Jeg kan spurte, men jeg fant ut det var bedre å prøve på noe, og heller bli dårligst nummer seks. Det hadde nok også litt å gjøre med erfaringen fra årets Liège-Bastogne-Liège. Jeg kom inn i en liten gruppe der, og fikk litt bank i den spurten rett og slett. Jeg ble ikke topp 10, en gang. Derfor tenker jeg kanskje at spurten min på trening er bra, men at det også kan endre seg når jeg må grave dypt mot slutten av ritt.

Deretter fikk han flere runder opp på podiet, og fikk blant annet oppleve å stå sammen med Tobias Halland Johannessen – tredjemann fra proffenes utgave av rittet, i målområdet i Tours. Rittet ble noe overraskende vunnet av Riley Sheehan (Israel-Premier Tech) foran Lewis Askey (Groupama-FDJ).

Greg Van Avermaet bukket for øvrig av med 58.-plass i en gruppe nesten tre minutter bak. Om han fulgte såpass godt med på seremonien at han kjente igjen gutten som vant i U23-klassen, skal forbli usagt.

Men det er alltids lov å håpe.

PSST! Husk å delta i Landeveis markedsundersøkelse, hvor du kan vinne fine premier!