– Men du har jo vondt når du sykler på asfalt også?
– I en bakke får du høy puls og så får du syra. I en spurt får du tunge bein og så er det over. Men i Roubaix er alt du drømmer om å sette deg ned, men det går ikke for du har vondt i fingre, rompa, bein og ledd. Det er nok brostein i Roubaix, så jeg kjører i grøfta når jeg kan.
– Så hvordan fikser en best å sykle brosteinen?
– Du må sykle så fort som mulig, det er det som er best.
– Det er så enkelt som å bare sykle fort?
– Du må ta deg sammen, fordi det er bare vondt.
– Og du er veldig god til å ha det vondt?
– Jjeg synes det er helt greit å ha det vondt over en lengre periode. Også synes jeg det er gøy å se at andre sliter. Det er noe jeg trives med, å se folk lide.
Han sa faktisk akkurat det, og antar det handler om syklister som sliter. Jonas er vokst opp i en sykkelfamilie, og fikk tidlig kjennskap til hva som var de viktigste rittene på kalenderen. Som ung var det ikke et mål i seg selv å sykle Paris – Roubaix, heller bli en del av sykkelsporten og sykle de løpene som en får sjansen til.
– Roubaix er ikke noe en spesialiserer seg på ved å trene på brostein, det er noen løser der og da. Men treningen jeg har gjort gjør at jeg gjør det bra i løp der det er lange perioder rundt terskel. Det må en ha i Roubaix, for det roer seg aldri.
Wattmålere er blitt allemannseie for både proffer og amatører, noe som gjør det lettere å forstå i tall og prosent hvor mye bedre proffene er enn amatører.
– Hva er snittwatten din i Arenberg?
– Du har ikke så mye watt på brosteinen. Du setter ikke ny peak på fem minutter i Roubaix. Men så zoomer du ut og så har du garantert ny totimerspeak.
– Når får du trukket pusten, og forberedt deg på finalen?
– I Roubaix starter finalen tre timer før du kommer til mål. Du kan ikke stoppe, du får ikke pissepause en gang. Det er enten sånn at du har havna bakpå og må kjøre inn teten, eller så har du kjørt av teten og må holde unna.
Og så snakker han mer om Roubaix. Analyserer og gestikulerer om hverandre. Det virker åpenbart at han liker løpet, men han snakker også mye om at overføringsverdien fra Roubaix handler mer om kjørestyrke og at det å være flink på brostein ikke er det viktigste du kan drive med. Han trener for å bli mer komplett i den store World Touren.
– Roubaix er det mest ikoniske monumentet, og det er kanskje drømmerittet å vinne. Men det er ikke et konkret mål, nå har jeg bare et mål om å bli en bedre sykkelrytter.
