Alt du trenger å vite om årets Milano-Sanremo

Et drama uten sidestykke som kulminerer med passasjene av Cipressa og Poggio innenfor rittets siste snaue tre mil.

Har vi et norsk lodd med i trekningen via Alexander Kristoff og Uno-X, eller skal vi igjen se en utvikling der det hvite flagget heises over Cipressa, og det blir opp til toppfavorittene Mathieu van der Poel og Tadej Pogačar å fordele godene?

Norske deltakere og sjanser

Selv om vi tar det som en selvfølge at Kristoff er med i Milano-Sanremo, er det i år første gang Uno-X Mobility er automatisk kvalifisert til rittet.

For ordens skyld - Milano-Sanremo er fortsatt kun et herreritt. Det finnes planer om en forkortet utgave for damene, men når de sykler for første gang er fortsatt uklart.

På grunn av manglende invitasjon i fjor, sto nordmannen heller ikke på startstreken. For første gang siden 2012.

Denne gangen har Stavanger-syklisten et helnorsk lag rundt seg, med blant andre Søren Wærenskjold, Odd Christian Eiking og Jonas Abrahamsen rundt seg.

Danske Magnus Cort kunnet vært et annet – ja, kort – å spille på i finalen, men 31-åringen er ute med et brudd i tommelen fra oppkjøringsrittet Tirreno-Adriatico.

På de foreløpige startlistene figurerer også navnet til Johannes Staune-Mittet (Visma | Lease a bike), i tillegg til Sven Erik Bystrøm (Groupama-FDJ) og Edvald Boasson-Hagen (Decathlon-Ag2r).

Vegard Stake Laengen hadde også et berettiget håp om å starte, men ser ut til å måtte nøye seg med Milano-Torino.

Med tanke på at Uno-X stiller med 2014-vinneren av rittet, og i tillegg hans egenskaper i denne type konkurranser som er lengre enn 230 kilometer, er 36-åringen fremdeles et solid valg som spydspiss. Det skal også legges til at han ikke har vært spesielt nære seieren i etterkant av 14.-plassen fra 2019 – der han var rundt halvminuttet bak de beste.

Det taler ikke til nordmannens fordel at hardkjøret starter alt opp Cipressa, der han rett og slett har blitt frakjørt ved de siste anledninger.

Ellers kan det være verdt å merke seg at duoen Jonas Iversby Hvideberg og Odd Christian Eiking i utgangspunktet har bein til å henge med på deler av hardkjøret. Trolig vil begge dog gå inn i en rolle for å hjelpe Kristoff så langt inn i finalen som overhodet mulig.

2.-plassen på den siste etappen av Tirreno-Adriatico var veldig oppløftende sett med norske øyne. Også i Milano-Torino var Kristoff «best av de nest beste».

Favoritter

Tadej Pogačar har bidratt til å endre Flandern rundt, der han endelig lyktes med å hente hjem tittelen i fjor. Langt på vei har han også bidratt til å gjøre det samme med Milano-Sanremo, der hans korps av klatrere bidrar til å sette et heseblesende tempo over Cipressa og Poggio mot slutten av rittet.

Tim Wellens, Marc Hirschi, Brandon McNulty, Diego Ulissi, Domen Novak og Alessandro Covi er relativt kruttsterkt hva det å sette høyt tempo mot slutten av rittet angår.

Det er dog underholdende vanskelig for alle å vinne Milano-Sanremo, og den regelen gjelder også for den angrepsvillige sloveneren. Til det trengs kombinasjonen av eksplosivitet, ekstreme egenskaper i utforkjøringen ned mot mål – og det er heller ikke dumt å ha en giftig avslutning i bakhånd. Bare spør ryttere som Tom Boonen, Thor Hushovd og Peter Sagan som aldri maktet å sette kronen på verket.

De siste to åra har Pogačars UAE-mannskap bidratt til å sprenge feltet i finalen, men det er Matej Mohorič og Mathieu van der Poel som har kapitalisert på den iherdige, kollektive innsatsen fra lagkameratene hans.

Filippo Ganna ble løftet fram som en av de helt store outsiderne i fjor, men samtidig ble det stilt spørsmålstegn til den over 80 kilo tunge italienerens ferd over Poggio. 27-åringen satte det skapet ettertrykkelig på plass, og sikret seg 2.-plass ved å distansere Wout van Aert og Pogačar på de siste meterne inn mot mål, etter at italieneren hadde sittet som limt til UAE-kapteinens bakhjul over bakkeknollen.

En annen rytter det skal godt gjøres å komme utenom er danske Mads Pedersen. Denne sesongen er målet å vinne et monument, og Milano-Sanremo er sågar innenfor hans rekkevidde. Starten på årets sesong har vært forrykende.

Du kan være sikker på én ting: Ingen ønsker å ha selskap av Lidl-Trek-rytteren nedover Via Roma. Det var heller ikke langt unna at dansken hadde kontakt helt til venstresvingen ned mot Sanremo i fjor.

Du har selvsagt også en bråte ryttere som passer inn i klassikerrytter-definisjonen i favorittsjiktet: Matej Mohorič, Tom Pidcock og Mathieu van der Poel.

Merk dog at Wout van Aert har valgt å stå over bolken med Strade Bianche og Milano-Sanremo fordi han foretrekker høydetrening, og i stedet vil fokusere fullt mot perioden fra E3 Saxo Bank Classic og ut Paris-Roubaix. Et annet forfall er signert Arnaud De Lie som veltet i Le Samyn og siden sto av Paris-Nice.

Mathieu van der Poel vant i fjor, og har definitivt ikke ligget på latsiden den siste tiden. Dog har han foreløpig ikke åpnet 2024-sesongen med startnummer på ryggen. Fjorårets triumf kom i etterkant av både Strade Bianche og Tirreno Adriatico. En viss Pogačar viste dog under Strade Bianche at det ikke er hvor mange ritt du har gjort i forveien som avgjør ...

I fjor briljerte 29-åringen og ga seg ikke før han hadde vunnet i Sanremo, Paris-Roubaix og ble kronet til verdensmester på landeveien i Glasgow.

Les også

Norske proffer forteller: Slik blir du en klassikerspesialist

Vårklassikerne er høytid i Belgia. Størst av alt er å vinne rittene som strekker seg over mer enn 25 mil. Men hvordan? Her tar noen norske klassikerspesialister deg gjennom alt fra vær og vind til ernæring og utstyr.

Matej Mohorič har også klarte å knekke koden tidligere. I 2022 mye takket være sitt stunt med såkalt dropper post og et heseblesende angrep på vei nedover mot Sanremo. Ingen våget å henge seg på noe, noe sloveneren også hadde advart dem mot å gjøre i forkant. Vinner Bahrain-rytteren kommer han med all sannsynlighet til å levere et strålende og emosjonelt seiersintervju - vi gleder oss allerede!

I mitt hode er Tom Pidock en dark horse i denne sammenhengen. Milano-Sanremo bør i utgangspunktet være et ritt han besitter egenskapene til å vinne. Utforegenskapene hans er top notch, men han klarer seg også brukbart i spurt i en mindre gruppe. Det blir spennende å se hvordan Ineos-laget spiller ut han og Ganna.

Uten van Aert vil Christophe Laporte sykle med resultatansvar for «Biene». Han er absolutt en outsider lørdag. Visma | Lease a Bike har også med Olav Kooij som vil være et navn å merke seg ved en eventuelt samlet spurt. Her vil også Jasper Philipsen og Jonathan Milan ha et ord med i laget.

Til slutt: Det var umulig å unngå å notere seg Alberto Bettiols solostunt - og seier - under Milano-Torino. Iført tempohjelm med visir, skotrekk, aero skin suit og hansker lå det opplagt en plan bak. Samtidig viste han også at beina hans kler Cipressa og Poggio på denne tiden av året.

På TV

Hvert tråkk av Milano-Sanremo kan du følge via Eurosport/Discovery (+). Sendingen starter allerede 09:50 om morgenen og varer fram til 17:52.

Rittet er ikke del av rettighetspakkene til TV 2.

Pro Tip: Har du ikke anledning til å følge hele sendinga, bør du vurdere å slå på rundt 15:30. Da er feltet i nærheten av Capo Mele og har rundt regnet tre mi igjen til Cipressa.

Ruten

I sin 115. utgave er arrangøren igjen tro mot konseptet sitt. Det er igjen gjort små endringer i ruta til Milano-Sanremo, men ingenting som kommer til å påvirke utfallet av rittet i stor grad.

Det mest slående er kanskje at distansen er nede i 288 kilometer, mot 294 kilometer i fjor. Den gang ble starten flyttet ut av sentrum og til Abbiategrasso. I 2024 er det Pavia som har fått tilslaget på å huse starten.

Pavia ligger over fire mil nærmere Sanremo, men arrangøren bøter på dette ved å geleide rytterne østover mot Piacenza kort etter starten. Ved Tortona er man tilbake på den opprinnelig ruten. Deretter fortsetter man sørover mot kysten av Liguria, med Passo di Turchino i nærheten av Genoa, som den første reelle testen av beina.

Vær og vind

Midten av mars betyr definitivt vår langs vestkysten av Italia, noe navnet La Primavera også spiller på. Det går gjetord om utgavene der rytterne blir møtt av Kong Vinter på vei opp det lange slepet mot Passo Turchino.

Det var sist under 2013-utgaven av rittet, der kun 135 ryttere maktet å fullføre. Rittlengden ble kortet ned til 245 kilometer, noe som ga et par uforutsette utslag. I evig fremtid står Gerald Ciolek som vinneren av rittet, med en uvanlig kvikk Alexander Kristoff på 8.-plass.

Tross de ville værhistoriene, er det egentlig lite prat om vær og vind foran Milano-Sanremo. På tross av at store deler av de siste 13 milene foregår langs kysten av Liguriahavet og det kan blåse friskt inn fra øst, er rytterne likevel såpass skjermet av omgivelsene at det meste av fokuset er vendt mot vindretningen fra Cipressa og inn til mål.

Værmeldingen viser sol og behagelige 18 grader i Sanremo på rittdagen. Det blåser svak vind fra sørørst, noe som kan gi medvind over ryggen av Poggio.

Viktige partier i løypa

Det som er litt spesielt med Milano-Sanremo: Det er ikke mange av dem.

Her er det nemlig ingen Bosberg, Oude Kwaremont, De Moeren eller Mons-en-Pévèle å engste seg for underveis.

Det er distansen i seg selv og utmattelsen som følger med den som er den største utfordringen i Milano-Sanremo, og selve rittets egenart.

Langs kysten av Liguria, og gjennom små steder som Loano, Albenga og Alassio slår hovedfeltet taktstokken hardere i asfalten. En myriade av fortauskanter, trange bygater og veimøblement kan være det som står imellom rytteren og den karrieredefinerende triumfen.

Mer enn at du trenger å sitte spesielt godt plassert på spesifikke strekker underveis, dreier det seg om å holde seg unna trøbbel. Du har nemlig ikke råd til å bli utsatt for de helt store uhellene. Utover det dreier det seg om å drikke og spise klokt, konservere krefter og skli ubemerket fram i posisjon når det hele drar seg til mot slutten.

Cipressa og Poggio

Nivået på rytterne blir bare høyere og høyere. I stor grad kan man takke utvikling av nytt og bedre utstyr, mer kunnskap om trening og mer fokus mot detaljer som høydetrening, restitusjon og ernæring.

Resultatet er at Turchino-passet ikke er hva det en gang var, og at de tre Capi’s (Capo Mele, Capo Cervo og Capo Berta) blir passert før man egentlig er klar over det.

Avslutningen som kombinerer Cipressa og Poggio er heller ikke noe out of the ordinary for topptrente syklister. Cipressa er ikke mer enn 5,6 kilometer lang og snitter på 4,1 prosent. 8 prosent på det bratteste. Poggio følger opp med 3,6 kilometer og 3,8 prosent i snitt.

Så det er ikke bakkene i seg selv, men kombinasjonen av dem. I tillegg til den monumentale distansen som er det store beistet. Fra toppen av Poggio – det avgjørende rykket har en tendens til å komme nær toppen der man har en siste rampe med 5 prosent å jobbe med, er det kun 5,6 kilometer igjen til målstreken.

Tre av dem foregår på vei nedover mot sentrum av Sanremo. Disse faktorene utgjør sammen det store utfordringen. Og som alle som har entret byens ærverdige casino vet: Det er større sjans for at du reiser hjem noen hundre euro fattigere enn da du først ankom. Opplevelsen i seg selv har kanskje vært verdt det, likevel.

En vakker dag går også den tilnærmet mikroskopiske sjansen for at det er nettopp du som skal sprute magnumflasker av pro secco utover byens paradegate. Bare spør Alexander Kristoff!

Les også

Hva er Milano-Sanremo?

Milano-Sanremo er det første monumentet på kalenderen, også kjent som «La Primavera», eller spurternes klassiker. Men hvorfor er akkurat dette rittet så bra? Her får du svaret.