Grussyklist fra Asker får drømmesjanse i Tour of Norway

Røed er nemlig én av seks ryttere som er håndplukket til et norsk landslag som skal sykle Tour of Norway, som starter med en bakketempo opp Fløyen fredag 26. mai – mot flere av verdens største sykkellag.

– Bakketempo opp til Fløyen høres veldig bra ut. Noe sånt pleier jeg å være veldig god på, sier Røed ubeskjedent til Landevei.

26-åringen fra Asker er tilbake i hjemtraktene og har fått kloa i et norsk SIM-kort for anledningen.

At på til det første av to kommende besøk, da han også har bestemt seg for å sykle både tempo og fellesstart under NM i Sandnes.

Som syklist skiller den tidligere Asker CK-rytteren seg ut. På den ene siden går det temmelig godt sportslig. For andre gang i karrieren sto han nylig på sammenlagtpodiet under det amerikanske etapperittet Tour of the Gila.

På den andre siden er det leken og det store eventyret som driver ham framover. Ikke så ulikt budskapet terreng- og landeveisproff Lachlan Morton brer om seg.

Sponsormessig var det gull verdt for EF Education Easy Post å kunne knytte navnet hans til seg fram til andre halvdel av 2022-sesongen, men nå er det først og fremst terrengsykling, everesting, bikepacking og ultrasykling som knyttes til hans navn.

Noen ganger er det nemlig «de andre» historiene som når bredest ut, som da 31-åringen syklet sin alternative Tour de France-rute til inntekt for World Bicycle Relief i 2021.

– Mye sykling jeg må gjøre unna

Så mellom gravel-økter i øde daler med ruvende platåer av rød stein på grensen mellom Rocky Mountains og Utah og til landslagstjeneste sammen med blant andre Simen Evertsen-Hegreberg, Trym Brennsæter og Eirik Vang Aas, hvor er det egentlig Torbjørn André Røed er på vei?

Bachelorgraden fra Colorado Mesa University er allerede i boks, men denne karen er ikke klar for å stemple inn som dataingeniør riktig ennå.

– Jeg har veldig mye sykling jeg må gjøre unna først, innleder han og mener han har to gode planer:

– Plan A er å se hvor langt det går med landeveien, men den planen er litt styrt av alder. Det er veldig mye fokus på unge syklister, og jeg er vel over i den litt eldre delen allerede. Hvis ikke det fungerer, vil jeg rette mer fokus på privatlag i USA med fokus på gravel. Utfra hvordan jeg selv opplever det og hva sponsorene sier, så er det grus som gjelder. Og det er jo egentlig veldig spennende. Det passer meg bra, og jeg liker det godt. Basert på hva mange av de andre litt større syklister her borte forteller, går det jo også rundt, sier han.

En av de han tenker på er Keegan Swenson som sykler for Santa Cruz Bicycles og som teamet opp med nettopp Morton under legendariske Cape Epic i midten av mars.

Swenson sto igjen som vinneren av sesongåpneren Belgian Waffle Ride i Arizona der Asker-mannen sto på det nederste trinnet, etter at også Christopher Blevins plasserte seg mellom de to. Andre ryttere som preger gravel-scenen er tidligere terrengsyklist Russel Finsterwald og de to tidligere landeveisproffene Peter Stetina (Garmin-Sharp, BMC) og Alexey Vermeulen (Jumbo-Visma).

Utendørs-eldorado

En fellesnevner er altså at disse utøverne gjerne har gjort det skarpt i andre disipliner innenfor sykkelsporten tidligere, og siden har forlenget karrieren ved å fokusere mer mot gravel.

Røed har et litt annet utgangspunktet etter at han først tok turen over dammen for å besøke broren som også har utdannet seg i Colorado.

Det var først og fremst den overveldende naturen og alle mulighetene i og rundt delstaten, som lokket lillebroren videre over i det samme sporet.

– Forrige uke var jeg oppe på 3000 meter og gikk på langrenn. Det var veldig god skare der oppe, så det var helt fantastisk. Det er muligheter til både å gå langrenn og stå på ski i slalåmbakken rett i nærheten. Så du kan ta en tur i bakken på morgenen, og så sykler du en tur i T-skjorte og shorts litt senere på dagen, sier han.

– Blir du han litt rare nordmannen som skiller seg ut av mengden, eller er det mange med lik innstilling som trening der som deg?

– Jeg vil kanskje si at det spesielt i Vest-Colorado er fokus på å gjøre veldig mye forskjellig aktivitet utendørs. Jeg har møtt veldig mange andre som både går på ski og sykler, så jeg føler egentlig ikke at jeg skiller meg ut voldsomt. Jeg har også fått venner fra andre deler av USA som har flyttet til Colorado for å gå på skole og ønsker å trene mye ved siden av. Det er kanskje litt mer unikt å satse på såpass høyt nivå, men det er veldig mange som er glade i å være ute. Det er enorme naturområder rundt byen og det er det som har gjort at jeg har holdt meg til Grand Junction-området, sier han.

Legenden Røed begynte å vokse

På Instagram er det over 1 500 som har fått øynene opp for den langstrakte nordmannen. Det er fremdeles et godt stykke opp til Swensons snaue 40 000 og Mortons 162 000.

Men han er i hvert fall på vei. Den siste tida har han også blitt mer bevisst på å vise fram aktiviteten sin og samtidig promotere seg selv overfor potensielle sponsorer.

– Jeg fokuserte ikke så mye på det i starten, og hadde kanskje ikke helt innsett verdien av sosiale medier. Man er nødt til å selge seg inn litt og de siste par årene har jeg blitt flinkere, sier han.

Den senere tiden har han stadig oftere begynt å oppleve at folk tar kontakt med ham på eget initiativ og kommer bort og slår av en prat i forbindelse med konkurranser. Litt av grunnen til at det har blitt slik tror han stammer fra pandemien.

– Det er nok en kombinasjon av at jeg har slått ganske mange folk i forbindelse med konkurranser, og at jeg også syklet noen dumme, lange sykkelturer. Det gjorde nok sitt til at mange begynte å høre om meg.

– Hva slags dumme, lange turer tenker du på da?

– Jeg fant ut at jeg skulle sykle 200 kilometer seks ganger i løpet av en uke, men så endte det opp md 1600 kilometer på syv dager i løpet av 51 timer. Totalt ble det cirka 18 000 høydemeter, og jeg la ut på den turen helt alene. Jeg hadde også en dagstur i Colorado på 420 kilometer og syklet Durango Death Ride: 360 kilometer og mer enn 5 000 høydemeter. Jeg fikk jo også KOM (King of the Mountain på Strava, red. anm.) på den runden, så det var jo litt moro.

Håper Tour of Norway blir en bonus

I år er han inne på landeveissatsingen Above & Beyond Cancer Cycling Team sammen med kompisen Sindre Hvesser Brein og Iver Skaarseth.

Etter at han ble nødt til å slippe bakhjulet til Miguel Ángel López under åpningsetappen av Tour de Gila, og ABC Cycling siden sendte lagkompis Alex Hoehn i brudd med Oscar Sevilla på den siste etappen, så gikk sammenlagten fløyten for nordmannens del.

Nå er det fokus på å gjøre seg bemerket under Tour of Norway i håp om at europeiske satsinger skal vie ham mer oppmerksomhet.

– Hvordan jobber du med å komme deg videre?

– Det er mye kontakter som gjelder. Jeg prøvde en del i fjor og i år er det nok enda flere som hørt om meg fra før av. Det hjelper på. Det er bare å starte ende litt tidligere. Jeg får satse på at jeg får kjørt bra i Tour of Norway og at det kan bli en liten bonus. Planen er å dra tilbake igjen til USA i midten av juli, men flybilletter kan endres, gliser han.

Og dersom han ikke får gjøre unna høstsesongen på europeiske landeveier, så mangler det heller ikke på andre ting han ønsker å ta seg til.

– Det er sjelden jeg har hatt noen som trener meg, så jeg pleier å trene meg selv. Som oftest sykler jeg det som høres mest gøy ut. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg holder det gående, også. Det er mange jevnaldrende i omgangskretsen min som har satset på andre måter, og endt opp med å gi seg allerede.

– Jeg går ut ifra at du har en slags bucket list; hva står det på den?

– Jeg hadde jo egentlig lyst til å sykle Unbound 200 miles om tre uker, men nå krasjer det med Tour of Norway. Det kan man uansett kjøre senere. Jeg er veldig interessert i å prøve The Rift på Island og vurdere å stille opp i Gravel Finland med en kompis i starten av juni.

– Etter NM skal jeg prøve Leadwille 100 miles. Det er et terreng/grusritt som starter på 2900 og siden når opp i 3700 meter, så det blir ganske mye høyde. Så blir det nok også en del grusritt utover høsten, da landeveissesongen i USA er ganske kort. Med mindre jeg får tilbud om å sykle på et av de europeiske lagene, påpeker han.

– Cape Epic?

– Det står nok også på den lista, og Cape Suisse. Men det er egentlig ikke noe jeg kan gå rundt å planlegge for nå. Det er mer hvis noen finner på å invitere meg med, avslutter den norske sykkelbohemen.