Hjemmesitteren

Det året syklet han til gjengjeld både Giro d’Italia og La Vuelta for sitt UAE Team Emirates.

«Å nyte sommeren» er for øvrig også en sannhet med visse modifikasjoner. Stake Laengen syklet nemlig Giro dell’Appenninno i midten av fellesferien. Det er heller ikke mer enn en snau uke til han fortsetter videre til Czech Tour.

– Tar du deg noen dager helt fri, nå som du først har muligheten?

– Nei, jeg gjør ikke det nå, men det er noen dager som er litt kortere enn andre. Jeg hadde én uke fri i etterkant av Giro d’Italia, og så har det vært «på’n igjen» siden. Reisedager blir omtrent som fridag å regne, ellers går det ganske i ett. I slutten av oktober blir det ordentlig fri. Det siste løpet mitt ser foreløpig ut til å bli i Kina, så det blir en lang sesong, forteller han.

I vannskorpa til Tour de France

I storlaget UAE-Team Emirates er nordmannen viden kjent som en «Yes-Man». Han tar de oppdragene han blir spurt om å ta, og han er vant til at det blir mye endringer langs veien.

Han har kjørt mye ritt også denne sesongen. Etter eget regnskap sto han med 56 rittdager etter Tour of Slovenia. Hadde han deretter blitt tatt ut til Tour de France, hadde sesongen «omtrent vært over».

– Hvor nære var du egentlig å bli med til touren denne sesongen?

– Jeg var førstereserve, mer eller mindre. Jeg fulgte litt ekstra nøye med, og tok en obligatorisk blodprøve her hjemme i forkant slik at jeg skulle være klar om det dukket opp noe. Det var kanskje ikke så veldig reelt ettersom alle de som opprinnelig var tiltenkt en rolle i laget var sterke og klare. Da jeg så at de kom seg greit igjennom Dauphiné, senket vel jeg også skuldrene litt. Spenningsmomentet er jo ofte hvordan man kommer seg igjennom løp, da det går en del velt der. Etter dialog med laget dro jeg videre til Slovenia. Dersom jeg skulle ha kjørt touren, hadde det nok vært smartere å reise til høyden, forteller han.

– Var du mest aktuell i den rollen Nils Politt har nå, eller kunne du har reist til Frankrike på samme lag som ham?

– Det er alltid litt vanskelig å si. Først og fremst var jeg vel aktuell som reserve for enten Tim Wellens eller Nils Politt. Men jeg sto jo også som reserve for de som var satt opp på flatene under Giro d’Italia, også. Da Jay Vine ble skadet, var jeg det beste kortet til å steppe inn, selv om jeg i utgangspunktet ikke er noen klatrer. Så det avhenger litt av situasjonen og hva ryttergruppa ønsker seg.

Traff planke på egen form

Giro d’Italia endte for øvrig opp med å være en solid opptur for nordmannen. I en mer fremskutt rolle enn vi vanligvis ser, endte askerbøringen opp som en viktig i brikke i det som endte opp med å bli et Tadej Pogačar-show fra start til mål.

– Jeg blir mer og mer imponert over Vegard Stake Laengen for hver dag som går, uttrykte blant annet YouTuber og podcasteur, Benji Naesen.

Han var ikke alene.

Ytringen kom etter solide bidrag fra nordmannen på den siste tøffe fjelletappe, opp mot Monte Grappa på rittets nest siste dag.

– Hva tenker du om egen innsats i giroen, Vegard?

– Jeg føler det var ganske fulltreffer på egen form. Jeg følte at det var nær maks av det jeg vet jeg kan få til. Jeg følte også at formen holdt seg bra alle de tre ukene rittet pågikk. Det er jo noe man kan være litt redd for at når man kjører mye fra starten av og må taue mye, at det skal koste for mye krefter inn mot den siste uka, sier han.

– Foran Monte Grappa, dagen før vi skulle til Roma, hadde jeg fortsatt mye krefter igjen. Det tyder jo på at formen holdt seg bra hele veien og at det var godt treningsmessig planlagt i forkant.

Uhyre godt planlagt

En positiv opplevelse fra Giro d’Italia, gjør det også mye greiere å være hjemmesitter under årets Tour de France.

– Jeg synes jo det er litt deilig å kjenne på den norske sommeren, så det skader ikke med litt avveksling. Jeg tror det hadde vært mer kjipt om jeg ikke hadde hatt en Grand Tour i beina. Derfor har jeg heller ikke grunnet så mye over at jeg ikke skal i aksjon i Tour de France. Jeg tror det fort hadde blitt i hardeste laget, med giroen og Tour de France – også med tanke på at det ble mye ritt i første halvdel av sesongen.

– Hvordan synes du laget har klart seg så langt, uten din tilstedeværelse?

– Nå ser det veldig lyst ut, og det er jo ikke mange dagene igjen heller. Det ser ut til at det går veien for Tadej og UAE. Den dagen Vingegaard slo ham i spurten var det vel litt nervøsitet i mediene rundt om han hadde brukt for mye krefter. Men så slo han veldig tilbake i Pyreneene, og det ser ut til at de har god kontroll.

– Du var jo inne på at Giro/Tour-dobbelen hadde blitt i tøffeste laget for din del. Tadej har jo først vunnet giroen overlegent, og nå ser han ut til å holde koken gjennom hele Tour de France. Hvordan klarer han egentlig det?

– Han er i en egen klasse sånn sett, i og med at han er såpass god. Fra lagets side har nok dette helt sikkert vært fokus siden i fjor høst, og så har de laget en veldig god plan ut ifra det. Det var ikke så mange rittdager i forkant av giroen, og det har ikke vært planlagt at han skal gjøre så mye mer etter giroen og touren. Det har vært mye høydetrening i stedet og fokus har vært på at han skal være på topp under disse to rittene. Det er selvsagt en annen ting å få det til i praksis, men det er også gledelig å se at alt det harde arbeidet ser ut til å lykkes.

«Mission impossible»

I etterkant av etappen opp til Plateau de Beille har duellen mellom Vingegaard og Pogačar blitt heftig diskutert. Dels fordi de begge smadret bestetiden til Marco Pantani fra 1998 opp bakkene, men også fordi de produserer wattverdier som ikke ble sett på som oppnåelige bare for noen år tilbake i tid.

Dette har også Stake Laengen merket seg. Selv om det er et godt stykke unna verdiene han selv produserer på en toppdag.

– Det er skyhøyt nivå på det to, det er det ingen tvil om. Det er nesten litt sånn at jeg ikke har noe forhold til de wattverdiene. Jeg har ikke sittet i de situasjonene selv, og sett med egne øyne hvor fort det virkelig går. Jeg syklet med Tadej i giroen og det er bare helt på slutten de virkelige tråkker til. Det er ikke sånn at jeg for min del føler at jeg blir helt akterutseilt av nivået og at man ikke har noe i det selskapet der å gjøre. Det er heldigvis helt på slutten det pågår, men nivået og watt/kilo er helt hinsides høyt. Det går styggfort, så jeg er egentlig mer glad for at det samme ikke forventes av meg. Da hadde man følt på en håpløshet, som kanskje noen av konkurrentene underveis i touren gjør. Det er imponerende hvor fort det går, sier han.

Med 3 minutter og 11 sekunder i favør Pogačar ser det ut til at duellen om den gule trøya langt på vei er avgjort.

Underveis i touren har man likevel sett spesielt mot etappe 19 – mellom Embrun og Isola 2000 – som en etappe Visma | Lease a Bike og Vingegaard har sett spesielt fram i mot.

Her er det nemlig både hete, tynn luft og lengre stigninger. Det er alle ingredienser fra tidligere dueller der de kollektivt har klart å knekke deres slovenske utfordrer.

– I utgangspunktet tenker jeg at UAE er det sterkeste laget. De har de beste klatrerne, men det kan jo være at Visma ønsker å gi det et forsøk og å sette litt fart på det. De bakkene på dagens etappe er lange, men de er ikke mega-bratte. Det er mer jevn stigning oppover på dem. Tadej kjenner disse fjellene godt. Laget var på treningsleir ved Isola 2000 i forkant av touren, og gjorde unna rekognoseringer.

Les også

Internasjonal annerkjennelse: – Har tatt nivået til nye høyder

Våre kolleger i utlandet hadde kanskje ventet enda litt mer fra Uno-X, men tror samtidig at de neste to etappene gir realistisk håp for det norske profflaget.

– Slik det ser ut nå vil jeg si det ser veldig lyst ut for Tadej. Samtidig vet jeg at en rytter som Jonas Vingegaard ikke liker å gi opp. Nå vil det også bli et spørsmål om hvor mye han er villig til å ofre. Vil han potensielt ofre andreplassen ved å gå all in i dag? Hvis han begynner å tenke på hva han har nå, kan jo det og bli begrensende. Jeg tror ikke Vingegaard får noen luke på Tadej før han eventuelt er helt tom for krefter, og jeg tror heller ikke UAE slipper ham av gårde underveis fordi jeg ikke tror de er såpass kalde. Det er én rytter Tadej må markere, og han vil derfor også være markert av alle de andre på laget. Visma har heller ikke så mange andre kort å spille ved å sende ut andre ryttere, så jeg føler per nå det er «mission impossible» å ta den seieren slik det ser ut. Så er det selvsagt et sykkelritt og ting kan skje underveis, men jeg synes det ser veldig lyst ut for Tadej, resonnerer Stake Laengen.

Pekefinger fra Stake Laengen

Med to så dominante skikkelser på toppen, i tillegg to som kan være med å prege mer klassikerliknende etapper, har det tidvis vært lite å kjempe om for de andre lagene i årets Tour de France.

Her mener dog rutinerte Stake Laengen at lagene må gå litt i seg selv.

– Jeg synes jeg ser en litt annen dynamikk i løpet i år. Når det er flate etapper forsøkte man tidligere å gå i brudd, men nå ser det ut til at man ikke gidder. Jeg mener noen ryttere har litt å lære der. De forventer kanskje at klatrelagene skal gi fra seg noen etapper i høyden, men det blir jo litt det samme med spurtlagene. Jeg var igjennom noen av de samme dilemmaene i Giro d’Italia: Folk synes at man vinner for mye i fjellene, men samtidig så er vi også et lag. Når Mikkel Bjerg og meg legger ned mye arbeid i feltet, er vi også interessert i at vi skal kjempe om seieren. Vi skal i utgangspunktet ikke gi bort noe gratis. Det er hele laget bak som legger ned arbeidet på veien, og alle på laget er sultne. Det gjelder også for andre lag. De kan ikke forvente å få noe gratis og man er nødt til å jobbe for det. Hvis det synes håpløst, får man heller se på andre etapper og finne andre muligheter der.

– Du har jo selv vært i et og annet TV-brudd, også?

– Ja, jeg har vært i brudd på flate etapper under Tour de France. Det finnes muligheter hvis man kjører smart og gir det et forsøk. I år har det blitt rene transportetapper der ingen kjører i feltet. Da ender det også opp med at man har sjanser til å få til noe man ikke bruker.

Det som er litt spesielt med årets tour – sett med norske øyne – er at ingen nordmenn utenfor Uno-X-laget ble tatt ut i årets tour. Det var vel først og fremst Edvald Boasson-Hagen som hadde et reelt håp, mens Sven Erik Bystrøm, Amund Grøndahl Jansen og Tobias Foss nok aldri hadde det helt store håpet.

– Hva tenker du om det Uno-X har fått til så langt?

– Det er vel relativt bra, det. En skal huske på at det er et ProTeam på invitasjon, så man kan heller ikke forvente at de skal være blant de beste lagene i touren. Jeg synes de får mye ut av det. De har vært med på en del brudd underveis, Abra har vist stor klasse, Tobias Halland Johannessen har vært bra – og Alexander Kristoff er oppe på podiet ved et par anledninger i spurtene. Det er flere store WorldTour-spurtere som ikke henger med der oppe, så da synes jeg egentlig Uno-X får mye ut av det. Det er ikke lett å bestille en etappeseier, og det er flere WorldTour-lag som hadde vært superfornøyd om de hadde fått til det. Sånn sett har Uno-X lagt lista høyt, men de har samtidig vist seg fortjent til plassen og er med på å sette farge på rittet underveis.