Tadej Pogacar – tittelforsvarer med enormt press

Han får konkurranse fra et skarpere Jumbo-Visma, og et rekordsterkt Ineos-Grenadiers. Legg også til et umenneskelig press fra en hel sportsverden, og en kan stille seg spørsmålet om hvordan det i det hele tatt er mulig å få trent.

Hovedpersonen selv bedyrer at det siste året har gått omtrent like rolig for seg som livet var før sammenlagtseieren i Tour de France.

– Selvfølgelig får jeg flere henvendelser fra media nå. Av og til blir jeg spurt om å ta en selveie. Men livet mitt har egentlig ikke forandret seg i det hele tatt siden jeg klatret opp på toppen av podiet i Tour de France på Champs-Élysées i den gule trøya. Jeg bor fortsatt i den samme leiligheten ved havnen i Monaco. Det er vanskelig å forestille seg at jeg skulle flytte inn i en gedigen villa bare fordi jeg har vunnet Touren. Det passer ikke min personlighet, den største utskeielsen er at jeg tillater meg selv å invitere kjæresten min på en god restaurant noen ganger gjennom vinteren, sier han.

«Jeg har ikke levd i sus og dus etter seieren i fjor.»

– Og presset, det skremmer deg ikke?

– Nei, nei, tvert imot. Når du vinner et stort ritt som Tour de France, så er det en appetittvekker. Du ønsker å bevise at du kan gjøre det igjen. Men jeg er fullt klar over at folk vil ha helt andre forventninger til meg i år. Jeg vil være en av favorittene, og ikke en outsider. Men jeg har en ganske så avslappet personlighet.

– Jeg tror at jeg har funnet den beste måten å håndtere ny status på. På et tidspunkt var jeg mest bekymret for at fysikken min, eller uhell, kunne stoppe meg fra å utvikle meg videre. Nå har jeg innsett at det er umulig å kontrollere disse faktorene. Den beste måten å unngå disse fallgruvene på, er å jobbe skikkelig hardt på trening, sier han.

Kjører fortsatt knallsterkt

Tadej Pogacar har så langt i 2021 syklet like sterkt som han gjorde i Tour de France i fjor. Han har hatt såpass solide resultater at han har motbevist de som mener at seieren i Tour de France var et blaff. Seierne i Slovenia rundt, UAE Tour og Tirreno-Adriatico er bevis på styrken i etapperitt. Seieren i Liège-Bastogne-Liège er også et solid bevis på at han leverer i endagsritt også.

I Liège ble landsmannen Primoz Roglic utmanøvrert nok en gang.

– I fjor frarøvet du landsmannen Primoz Roglic den øverste plassen i sammendraget på tempoetappen på Les Planche des Belles Filles. Det skjedde dagen før siste etappe i Paris. Påvirket det vennskapet deres?

– Nei, nei, ikke i det hele tatt. Vi respekterer hverandre som ryttere, men også som mennesker. Vi er begge glade for å være en del av den vakreste epoken i sykkelhistorien i landet vårt. Jeg håper inderlig at vi i fremtiden vil ha det samme vennskapsbåndet. 

– Marc Hirschi og Rafal Majka er nye ryttere på laget ditt. Hvilke roller tenker du at de ville spille under Touren?

– De er begge toppryttere som vil styrke laget vårt. Jeg tror at lagets styrke er at vi er en god miks av unge og erfarne ryttere. Mannskapet vårt er ekstremt komplett og balansert. Vi er klare til å takle ethvert terreng. Det at laget er i vekst gir alle økt selvtillit. I fjor hørte jeg noen si at jeg for ofte ble sittende igjen isolert uten lagkamerater rundt meg. Jeg var uenig i det.

Årets Tour de France-trasé inneholder færre toppavslutninger enn fjoråret, og noe mer tempo. Det er ikke optimalt for den lille sloveneren, som trives aller best når det går oppover.

– Årets Tour de France er veldig forskjellig fra fjorårets rute, og ikke like godt tilpasset mine kvaliteter. Men jeg kan forsikre deg om at jeg vil forberede meg ekstra med tanke på å takle de spesifikke utfordringene det gjelder. Hvis det hadde vært opp til meg hadde arrangøren lagt til en, eller helst to etapper til med målgang på toppen av fjell. Jeg føler meg hjemme i fjellene, de er mitt naturlige habitat, haha. De to individuelle tempoetappene vil mest sannsynlig være kritiske for utfallet av kampen om den gule trøya. Jeg vant tempoetappen på La Planche des Belles Filles i september i fjor, men jeg ønsker å forbedre meg ytterligere på tempo, sier han.

«Jeg ga alle lagkameratene min hver sin kopi av den gule trøya»

– Kjæresten din, Urska Zigart, er også profesjonell sykkelrytter. Bidrar syklingen til å styrke forholdet deres?

– Ja, det tror jeg. Når vi er hjemme drar vi ofte ut på trening sammen, selv om vi kan ha veldig forskjellige opplegg på programmet. Vi oppmuntrer hverandre. Sykling er en krevende yrkeskarriere. Det at vi kjenner til hvilke påkjenninger den andre må gjennom gjør forholdet vårt sterkere.

– Du vant et Tour de France som ble arrangert i september. Tror du at det vil bli annerledes å sykle den tradisjonelle utgaven i juli? Er du urolig for at varmen kan påvirke innsatsen din? 

– I fjor var det høy temperatur på flere etapper. Jeg tror at varmen påvirker alle rytterne i feltet på samme måte. Varmen skremmer ikke meg.

– Helt til slutt, hvilke øyeblikk husker du best fra fjorårets Tour de France?

– Det er ikke lett å velge ett øyeblikk, glem ikke at det var min første Tour. Men det å sykle inn på Champs-Élysées i den gule trøya omringet av lagkamerater, for så å feire med familien, er noe jeg aldri vil glemme. Men jeg foretrekker å tenke på den neste Touren heller enn å huske den som var i fjor. Sånn er jeg.