Mark Cavendish' forrige etappeseier i Tour de France kom i 2016. Siden den gang har den britiske spurteren strevet med sykdom og tunge stunder.
36-åringen har ikke syklet Touren siden 2018, men tirsdag slo han kraftig tilbake.
Etter å ha tatt fem seire i løpet av 2021-sesongen, fant Deceuninck – Quick-Step en plass til ham i Tour de France-laget sitt, og Cavendish takket for tilliten.
På oppløpet i Fougères tok han en råsterk spurtseier, på samme stedet som han tok sin siste Tour de France-seier for det belgiske laget, da han sist syklet for laget i 2015.
Etappeseieren er hans 31. i Tour de France.
– Jeg vet ikke hva jeg skal si. Bare å være her er spesielt nok. Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake hit, fortalte Cavendish i seiersintervjuet, mens han hev etter pusten og hadde tårer i øynene.
I avslutningen fikk han strålende hjelp av både Julian Alaphilippe og Michael Mørkøv, som leverte han i perfekt posisjon til å spurte om seieren.
– Det er ikke så mange som har trodd på meg, men lagkameratene mine gjorde det.
Med seieren tar han også ledelsen i poengkonkurransen, og skal ikle seg den grønne poengtrøyen på morgendagens tempoetappe.
– Det er emosjonelt. Jeg har stått her 30 ganger før, og det betyr fortsatt det samme som første gang i 2008. Da var jeg bare en guttunge. Jeg har fulgt med på Tour de France siden før jeg kunne sykle. Da jeg startet å sykle, var Tour de France drømmen min. Det har vært med meg hele livet.
36-åringen syklet fjorårssesongen for Bahrain-McLaren, men fant aldri formen etter flere års problemer med kyssesyken.
Etter Gent-Wevelgem på høsten i fjor, ble en tårevåt Cavendish intervjuet, hvor han fortalte at han trodde han måtte legge opp.
I stedet kom Deceuninck – Quick-Step og Patrick Lefevere på banen etter hvert, og Cavendish fikk en kontrakt med lav grunnlønn, med bonuser etter prestasjon.
Og i løpet av de seks månedene før Tour de France har han prestert godt, og rasket med seg fire seire i Tour of Turkey og én seier i Belgium Tour, noen uker før Tour de France-starten.
– Det må være et av de flotteste comebackene vi har sett i sykkelsporten på lenge, sier lagkamerat og opptrekker Michael Mørkøv til TV 2.
Rytterne protesterte
Den 150,4 kilometer lange etappen mellom Redon og Fougères var uten de store høydepunktene.
Etter gårsdagens dramatikk, som sendte Caleb Ewan (Lotto-Soudal) hjem med kragebeinsbrudd, og med Primoz Roglic (Jumbo-Visma) bandasjert som en mummie på dagens etappe, startet etappen med en rytterprotest.
Etter å ha syklet den 10 kilometer lange nøytrale sonen, stoppet feltet én kilometer etter den offisielle starten hadde gått. Der sto de en kort stund, før de syklet de ti første kilometerne av etappen helt rolig.
Protesten er en markering mot det rytterne føler er farlige avslutninger og manglende sikkerhet.
Seieren holdt på å glippe
Etter hvert som etappen kom ordentlig i gang, gikk Pierre-Luc Périchon (Cofidis) og Brent Van Moer (Lotto-Soudal) av gårde, men virket aldri å være noen reell trussel for hovedfeltet.
Inn mot de siste ti kilometerne var avstanden nede i 30 sekunder, men plutselig stoppet det litt opp i feltet, og Van Moer angrep sin bruddkamerat.
Belgieren, som tok en sterk bruddseier i Critérium du Dauphiné tidligere denne måneden, økte plutselig avstanden sin dramatisk tilbake til hovedfeltet, og inn på de siste fem kilometerne hadde han fremdeles 47 sekunder tilbake.
I feltet ble man brått grepet av panikk, og Team DSM, Deceuninck – Quick-Step og Alpecin-Fenix var blant lagene som agerte.
Inne på de siste kilometerne var det flere slake knekkere som gjorde det vanskelig for Van Moer, men han holdt unna.
Men inn på oppløpet nærmet feltet seg lynraskt, og med 350 meter til mål ble han hentet.
Gårsdagens etappevinner, Tim Merlier, gjorde det siste opptrekket for Jasper Philipsen, og sistnevnte gikk til med rundt 300 meter til mål.
Julian Alaphilippe og Michael Mørkøv hadde gjort en strålende jobb med å posisjonere Cavendish, og The Manx Missile kunne gå etter Philipsen da han startet.
Med 200 meter til mål gikk han rundt, og dro forbi belgieren. Med en fantastisk avslutning var det ingen som kunne true ham, og han slapp løs et følelsesladd utbrudd da han krysset streken.
