Det ble en hektisk og tøff avslutning på den tiende etappen av Tour de France, da det var sidevind inne på de siste 30 kilometerne.
Det var Deceuninck – Quick-Step som var de første til å angripe, og de fikk raskt tilslutning fra Jumbo-Visma, Ineos Grenadiers, Bora-hansgrohe og EF Education-Nippo.
Nummer tre, fire og fem i sammendraget, henholdsvis Rigoberto Urán (EF Education-Nippo), Jonas Vingegaard (Jumbo-Visma) og Richard Carapaz (Ineos Grenadiers) var alle med på å kjøre i fronten av feltet, for å legge press på den gule trøyen, Tadej Pogacar (UAE Team Emirates).
De første forsøkene lykkes ikke, men med syv kilometer til mål hadde hele EF-laget skapt en rosa front i feltet og de dro til igjen. Ei heller denne gangen lykkes det, og dermed ble det spurterne som skulle gjøre opp om seieren.
Ny Cavendish-triumf
Med 4,5 kilometer til mål grep igjen Deceuninck – Quick-Step tøylene i feltet, og Dries Devenyns ledet an foran Julian Alaphilippe, Kasper Asgreen, Davide Ballerini, Michael Mørkøv og Mark Cavendish.
Det belgiske laget låste seg inn til venstresiden av veien og holdt teten, mens øvrige spurtlag kjempet febrilsk om posisjonene ved siden av.
Med 600 meter til mål klinte Ballerini til, før han slapp Mørkøv forbi ut av den siste svingen med 250 meter til mål. Dansken gikk til, og med 150 meter til mål kunne Cavendish kline til.
På hjulet til briten hadde Wout van Aert plassert seg, men hverken han eller noen andre kunne gjøre noe med Cavendish, som dermed tok sin tredje etappeseier i årets Tour de France.
Det vil si at 36-åringen nå bare er én etappeseier unna å tangere Eddy Merckx sin rekord på 34 etappeseire i Tour de France.
– Det var old school, helt etter læreboka, slik du leser i sykkelmagasiner. Bare få gutta i front og så kjører de så raskt at ingen kommer forbi, fortalte Cavendish i seiersintervjuet – og fortsatte:
– Jeg kjente denne avslutningen, for vi syklet her i 2015. Da ble jeg hektet av på en stigning og André [Greipel] vant. Vi studerte den finalen, og vi snakket om å ta den siste svingen bredt, for da kunne man holde farten høy.
Cavendish fortalte at laget splittet det i sidevinden, men at det ikke var intensjonen.
– Vi var trygge på at vi hadde laget for spurten, men igjen, jeg er ydmyk. Du har vinneren av Flandern rundt (Asgreen, journ.anm.), du har verdensmesteren (Alaphilippe, journ.anm.), og du har Mørkøv som skal til OL på bane for å forsøke å vinne der. Omloop Het Nieuwsblad-vinneren (Ballerini, journ.anm.), som gir alt for deg. Jeg måtte nesten ikke gjøre noe, jeg måtte bare ta de siste 150 meterne. Jeg har laget å takke for det.
To ryttere i brudd
Ut fra start på den 190,7 kilometer lange etappen mellom Albertville og Valence ble det en rolig affære, og dagens to utbrytere fikk gå av gårde uten noe ståhei.
Tosh Van der Sande (Lotto-Soudal) var den første til å gå, og han fikk selskap av Hugo Houle (Astana-Premier Tech) i løpet av kort tid.
Duoen fikk raskt en ledelse på seks minutter, men i dagens eneste kategoriserte stigning, Col de Couz (7,4 kilometer à 2,4 prosent), ble farten satt litt opp.
For i etterkant fulgte dagens innlagte spurt, og med litt stigning opp mot den, var det flere lag som var interessert i å sette syre i beina på Mark Cavendish, for å ta poeng på mannen som leder poengkonkurransen.
Det lykkes Bahrain-Victorious og Team BikeExchange godt med, og Sonny Colbrelli og Michael Matthews spurtet først over streken fra feltet, mens det ikke ble noen poeng på Cavendish.
Dermed ble det ikke den store luken videre på etappen, med feltet liggende og vake mellom ett og to minutter bak.
Da feltet akselererte inn på de siste 50 kilometerne, inn mot en ukategorisert knekker, var det også over for de to utbryterne lenge før mål.
