Konflikten mellom Bradley Wiggins og Chris Froome

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert for noen år siden, men er republisert til glede for nye lesere!

Foreløpig er sammenlagtseieren i Tour of Mauritius hans største triumf. Kenyaneren med de britiske røttene lider av sneglefeber, som svekker kroppen hans, og som hindrer han fra å oppnå de virkelig store resultater.

Men et uforløst potensial ligger i «Froomey», ellers hadde ikke sjefen til det nyopprettede Team Sky-laget, David Brailsford, signert ham for 2010-sesongen.

I det hele tatt har Brailsford god teft for hvilke ryttere som har det i seg til å nå helt til topps i verden. Bradley Wiggins er en sånn type. Om en skal tro på Brailsford, kommer Wiggins til å bli den første briten til å vinne Tour de France. Og dette innen fem år.

«Wiggo» er en velmerittert «pistard», en banerytter som har vunnet flere VM-titler og olympiske gullmedaljer. Riktignok går seriøsiteten på sykkelen hånd i hånd med en ekstravagant livsstil. Bradley er en rockestjerne, en rebell, som har tatoveringer over hele kroppen og som forkynner at dronning Elisabeth godt kan kysse ham et visst sted.

Snikfotografer har tatt bilder av ham på fylla med store rullingser. Med kinnskjegget og moptop-sveisen minner han heller om et britisk popidol fra 1960-tallet enn en proffsyklist. 

Wiggins har en uberegnelig væremåte. Faren hans, selv en god banesyklist, forlot han og mora da Bradley var to, senere drakk han seg i hjel. Men «fuck it», hans opphav skal ikke ødelegge for ambisjonene. Det er tross alt han som er kaptein for Sky i de store treukersritt.

Nå, i 2011 vil Bradley endelig gå for en topplassering i Tour de France. Men før den første uken er omme, har han veltet ut av rittet med kragebeinsbrudd. Det er ikke annet å gjøre enn å nullstille seg, og sykle Vueltaen isteden. Fem år yngre Chris Froome skal hjelpe ham i sammendraget.

«Wiggo» kjenner godt metallplaten legene har satt inn i skulderen i et forsøk på å fikse kragebeinet raskest mulig, men foreløpig hindrer den han ikke fra å ta ledelsen i rittet. «Froomey» ligger på andre plass og har til og med båret den røde ledertrøyen en av dagene.

Med en slik hjelperytter vil kongeetappen opp l’Angliru bli som en lek. Men det blir en katastrofe istedenfor. I de langt over 20 prosent bratter rampene i Nord-Spania klarer ikke Wiggins å holde hjulet til konkurrentene.

Han blir vitne til at den tvilsomme spanjolen José Cobo tar over ledertrøyen, mens hjelperytter Froome forsvinner med resten av klatrerne. Kenyaneren har toppformen inne og kan lett vippe Cobo av tronen, men stallordren lyder likevel å kjøre for Wiggins.

Mens Wiggins så vidt klarer podiet, blir Froome slått med få sekunder av overraskelsesmannen José Cobo. En fadese som ikke må gjenta seg, og aller minst i Touren. Om Sky oppriktig er interessert i å beholde Froome i laget, så skal de gjøre ham til kaptein neste sommer. Froome, kaptein? 

– Han kan ikke tørke seg i ræva engang, slenger Wiggins med leppen.

Hele våren har Dave Brailsford vært forhandler mellom skyttergravene Wiggins vs. Froome, i frykt for at dette skal ende i et drama à la LeMond og Hinault. Det er mye verre enn det som kommer frem på TV. Men både Wiggins og Froome stiller.

Brailsford har lovet at Sky vil kjøre med en kaptein samt en back-up-løsning dersom lederen skulle havne i trøbbel, men vært tvetydig på hvem som har hvilken rolle.

Wiggins er den uttalte kapteinen, og hele verden ser det slik. Froome vinner den syvende etappen til La Planche des Belles Filles og får klatretrøyen, mens Wiggins tar over ledelsen i sammendraget. 

– For en dag dette var, jubler Wiggins.

– Ettersom Chris nå har fått etappeseieren sin, kan han konsentrere seg om sin jobb som hjelperytter, sier han.

Froome tror ikke sine egne ører. Arrogant som han er, vil Wiggins ha han til å være sin hjelper. Men Chris har ikke glemt hvordan Bradley sprakk i Spania i fjor høst. Han vil være til stede for å kunne ta over ved hver minste lille svakhet Wiggins viser i fjellene.

Allerede få dager senere i stigningen opp til La Toussuire mener han øyeblikket har kommet. Etter at Froome har nøytralisert flere angrep på den gule trøyen til Wiggins, støter han selv med bare fire kilometer igjen til mål. Umiddelbart får han Wiggins på øret.

– Har du fått lov til det der? 

Når Wiggins få sekunder senere skriker ned radioen i full panikk, skjønner hele tetgruppen hvilken maktkamp som utspiller seg bak i kulissene til Sky. Froome får ordre om å vente og inntil videre er konflikten avverget. 

Rytternes fruer fortsetter skittkastingen på Twitter.

«Hvor er lojaliteten?», etterlyser hun ene. «Min mann er trofast som en bikkje», svarer hun andre. Det er full krig både i sosiale medier og innad i laget.

Wiggins er klar for å pakke kofferten og reise hjem. «Fuck it», dette gidder han ikke. Det er bare så vidt Brailsford klarer å holde han igjen i rittet, han har allerede en fot hjemme i England. Hadde ikke Froome tapt tid i en massevelt allerede på den første etappen, hadde han ledet an i rittet nå.

Alt han krever er rettferdighet. «Ingen stor mann har noensinne klaget over mangel på muligheter», står det på en lapp Froome får fra lagets spurter Mark Cavendish, og Froome er villig til å ta ham ordet. På den siste fjelletappen til Peyragudes kjører kenyaneren stadig noen meter foran Wiggins.

Han gestikulerer med hender og hode at briten skal få opp dampen. Wiggins er vel ikke dårligere enn han i fjellene? Jo, han er det, men han er bedre på tempo. 

Wiggins vinner den individuelle tempoen på Tourens nest siste dag på overlegent vis, og sikrer seg Tour-seieren. Som første brite i historien vinner han verdens mest prestisjefulle ritt. Froome blir nummer to på podiet i Paris, men klandrer laget for å ha drept ethvert initiativ til å kunne skinne selv.

Han klager over at det i iscenesettelsen av den første britiske Tour-seieren til Bradley Wiggins ikke var plass til ham. At Chris Froome allerede året etter skal inneha hovedrollen som verdens beste syklist, aner han ikke ennå.

2019, Oh, the irony: Rett før denne saken ble skrevet ferdig, ble spanjolen José Cobo utestengt på grunn av doping i Vueltaen 2011. I og med at Cobo har mistet sammenlagtseieren i rittet, er det Chris Froome som nå er den offisielle vinneren av 2011-utgaven til Spania rundt.

Hvordan Tour de France hadde blitt kjørt det påfølgende året med en Grand Tour-seier å vise til vites ei.