Johan Kaggestad analyserer årets Tour

– Du skal altså følge ditt syttende Tour de France, hva er de beste grunnene for at vi setter oss foran tv-skjermen på daglig basis i sommer?

 – Tour de France er et flott idrettsarrangement, og det er et fascinerende idrettsarrangement. Rittet har en lang historie, helt tilbake til 1903, og fra den tida og fram til i dag har det skjedd veldig mye. Det er et beinhardt etapperitt over tre uker, og det skjer så mye underveis. Det er fascinerende å se hvordan rytterne løser hver etappe og hele rittet, og hvordan lagene fungerer internt og i forhold til hverandre. Det er større fart i Tour de France enn i de andre etapperittene. Det er det største rittet i sykkeluniverset, det som det er mest prestisje å vinne og som det er viktigst å vinne, der alle de beste stiller, og som alle lagene prioriterer høyest. Det er også det største årlige idrettsarrangementet i verden, for OL og fotball-VM arrangeres ikke hvert år. Men Tour de France er også mye mer enn bare det som skjer sportslig, og mye mer enn bare et idrettsarrangement. Frankrike er et fantastisk vakkert, spennende og veldig variert land, med mye ulik natur, kultur, tradisjoner og særpreg fra region til region. Det franske kulturdepartementet har et godt samarbeid med arrangøren ASO, og gjør mye for å fremme fransk kultur, egenart og historie på de stedene Tour de France er innom. Det er spennende å se den entusiasmen de lokale stedene i løypa, hvordan de stiller opp og forbereder seg til Touren skal komme til eller gjennom deres sted, så det er mye å glede seg til på hver etappe, også utenom det sportslige, selv om det selvsagt står i sentrum for oss. 

– Hvordan ligger du an i forberedelsene?

– Jeg tror det skal gå bra. En del forberedelser gjør jeg hele året, slik som å holde statistikk og fakta på de mest aktuelle rytterne og oppdaterer filene jeg har på dem fortløpende. Det samme med lagene og utviklingen av de ulike lagene, slik at jeg kan si noe fornuftig om hva de har gjort tidligere, hvem som eier dem og eventuelt hvilke ryttere som har kommet til og hvilke som har gått derifra. Med Tour de France begynner jeg for fullt når vi får detaljene om årets rute fra arrangøren i ASO i mars. Det er 21 etapper og pluss-minus 3500 kilometer. Det er mye vakre steder underveis, og jeg må kunne litt som de stedene, enten det er store slott eller naturformasjoner. Jeg går i gang med forberedelsene etappe for etappe, og plukker ut 30 ting for hver dag, som jeg skal kunne prate om og ty til hvis det blir stillstand i utviklingen i rittet. Noen av punktene går på det sportslige, slik som hvilke ryttere som er favoritter på denne typen etappe, og hva vi kan forvente av de norske rytterne, gitt at de fortsatt er med. Som regel får jeg bruk for omtrent halvparten av de punktene jeg forbereder for hver etappe.

– Hva er du mest spent på foran årets ritt?

– Hvem som vinner. Det er mange kandidater i år, og jeg tror vi får en Tour der den gule trøya vandrer mye mer rundt i feltet. Ineos, tidligere Sky, er mye mer sårbare i år. Chris Froome er ikke like sterk som han var tidligere og ser bare sånn passe ut i år. Det vil de andre lagene utnytte. Jeg har rundt 15 ryttere jeg tror kan være kandidater til å vinne touren, litt avhengig av hvordan de endelige laguttakene blir. Jeg håper det blir en spennende kamp mellom mange ryttere, men jeg tror det blir en klatrer som vinner sammenlagt i år. 

– Hva synes du om løypa?

– Han som tok over løypeleggingen i Tour de France for et par år siden, han er virkelig god. Det er en tøffere klatreløype i år enn tidligere. Før har klatreetappene dreiet seg om Alpene og Pyreneene, men i år har de også lagt inn etapper i Jurafjellene og Massif Central, så de er virkelig innom alt som er av fjell i Frankrike. Det er ingen veldig lette etapper, bare en tempo og en kort lagtempo. 

– Hvilke etapper ser du mest frem til?

– Hver eneste etappe er spennende. Tour de France er også TV-sendt fra første tråkk, og det gir incentiver til å være i front. Vi har også sett at flere og flere brudd går helt inn; at ingen henter dem inn. Jeg tror det er flere grunner til det, men en viktig grunn er nok at de har lykkes med å ta det verste av dopingen. Det betyr at rytterne slites mer ned i løpet av rittet nå enn tidligere, og ikke restituerer seg like fort og bra som de gjorde da dopingen var som mest utbredt. At de andre rytterne er mer slitne, gjør at det blir lettere å komme seg løs, og at de som sitter igjen i feltet prioriterer å spare seg til det som er viktige etapper for dem i stedet for å hente inn hvert brudd som går. Det er også en færre på laget. Nå er de åtte, før var de ni. Da er det vanskeligere å kontrollere, og det er også flere lag som blir veldig få utover i Touren. Det skjer jo noe hver dag, noen ryttere som velter og skader seg, eller ikke greier sperretida og blir tatt ut. Det gjør at hjelperytterne må være mer tilstede for kapteinene sine, men også at de som våger å ta sjanser har større mulighet for å lykkes.

– Hvilken ny rytter er det vi må lære oss navnet på i år?

– Egan Bernal fra Colombia. Han var hjelperytter for Geraint Thomas og Chris Froome i fjor. Han er det mest spennende navnet blant de unge, og er i ferd med å bli en av verdens beste klatrere. Han vant Paris-Nice sammenlagt i år. Han er også spennende fordi han kommer fra terrengsykkelbakgrunn. Han tok blant annet medalje under VM i Hafjell i 2014, da som junior. 

– Hvem vinner de første massespurtene?

– Det er ikke så godt å si i år. Normalt ville jeg sagt Peter Sagan, men han har ikke vært like dominerende så langt i år, og det er flere kandidater som kan vise seg når Sagan har vist noen svakhetstrekk. En av dem er Pascal Ackermann, men han sykler også for samme lag som Sagan, så det blir interessant å se hvordan de løser det. Så er jeg spent på om Peter Sagan får fart på pedalene igjen.

– Hvor overrasket var du over at Geraint Thomas ble sammenlagtvinner i fjor?

– Ikke så veldig. Han er alltid god og har vært god lenge, men han hatt en del uflaks opp igjennom.  Laget spilte han litt ned, men Thomas hadde kjørt bra på etapperittene fram til Tour de France i fjor. Så var det også litt flaks for Thomas at han gjorde det bra tidlig i Touren, for da Froome ikke fikk det helt til, så seilte han opp som en naturlig kaptein for laget. Men det som var litt overraskende, var at Thomas kom seg gjennom hele Touren uten uhell. Han pleier bestandig å være nedpå asfalten minst en gang. 

– Hva skal til for at han kan forsvare seieren?

– Geraint Thomas må heve seg mye. Han festet mye etter seieren i fjor. Han ble feit og kom senere i gang med treningen i år enn han har gjort før, så han har en god del jobb å gjøre for å være der han var i fjor når Touren starter. Han må opp på det klatrenivået han var i fjor, og det er han ikke ennå. Quintana er sprekere enn i fjor, så han kommer til å være en hardere konkurrent i år.

– Hvordan ser du på de andre favorittene?

– Egan Bernal var hjelperytter for Geraint Thomas og Chris Froome i fjor. Han brakk kragebeinet på trening like før Giro d’Italia startet, men han kommer til å være tilbake i god tid før Tour de France. Da kan han være en kandidat, siden han da ikke har kjørt Giroen først. Det samme gjelder Tom Dumoulin, som skadet seg i starten av Giroen. Han ble nummer to i fjor, og da hadde han kjørt hele Giroen først. Selv om han skadet seg i Giroen i år, kommer han til å ha kontroll på de skadene før Touren starter. Dansken Jakob Fuglsang er den det blir kjørt for hos Astana. De har også Lopez, men han kjørte Giroen i forkant av Touren i år, og kommer ikke til å være like godt restituert som Fuglsang. Adam Yates i Mitchelton-Scott er også en sammenlagtkandidat. Han ble nummer fire i fjor og har vunnet ungdomstrøya i Tour de France før.

– Når får vi en nordmann som hevder seg blant dem?

– Carl Fredrik Hagen er nok den som er nærmest av de norske akkurat nå, men det er ikke sikkert at han får sykle Tour de France i år, men jeg synes jo det burde være det etter den prestasjonen han viste i Tour de Romandie i april. Hvis han får sjansen i år, så er han en rytter som fort kan komme blant de 15 beste i sammendraget. Han er i en perfekt alder nå (27, journ.anm.), der han tåler mye juling over tid, han har fått noen utfordringer og erfaringer, og han er ekstremt godt trent. 

– Hva tror du om de norske sjansene i år? 

– Noe av det mest spennende i år, er at det er veldig lenge siden vi har hatt så mange nordmenn med i Tour de France. Det meste vi har hatt med i samme Touren er fem, og da må vi nok helt tilbake til 1980-tallet. I år ser det ut til at vi kan få minst fire, kanskje fem eller seks norske ryttere med. Av dem er det nok Alexander Kristoff som har de beste sjansene. Alex er av de aller best trente spurterne i feltet, og har store sjanser til å ta etappeseiere i år. Edvald Boasson Hagen er i godt slag, og har vinnersjanser på de middels harde mellometappene. Sven Erik Bystrøm og Vegard Stake Laengen blir nok også tatt ut for UAE, Amund Grøndahl Jansen for Jumbo-Visma og Odd Christian Eiking for Wanty-Gobert, alle som hjelperyttere. Og så håper jeg at Carl Fredrik Hagen blir tatt ut for sitt lag, Lotto-Soudal. Lotto-Soudal har slik jeg ser det ikke noen klare sammenlagtkandidater i år, så det burde være plass til Carl Fredrik. Uansett så er det spennende hver gang vi har mange nordmenn med. Da er det enda flere som reiser ned til Frankrike for å se på, og heie langs løypa.

– I fjor kom den norske seieren på siste etappe, når kommer den i år?

– Jeg håper den kommer. Alexander Kristoffs viktigste fortrinn er at han er bedre trent enn de fleste spurterne, og kommer som regel sterkere når en del av de andre spurterne har slitt seg ut i fjellene. Det er typisk for Alex å komme sterkest fra midt i rittet til slutten. Så det er ikke noen krise om han ikke vinner en etappe tidlig i rittet.