Tour de France 2021 er blant de lengste utgavene i løpet av de siste 20 årene, de har også turt å legge inn noen skikkelig lange etapper.
Den syvende etappen er intet mindre enn 249 kilometer lang, og er i tillegg svært kupert. Totalt er årets Tour 3414 kilometer.
Lurer du på hvordan etappene i Tour de France 2022 blir? Alt om neste års Tour kan du lese her!
I løpet av rittets tre uker skal rytterne blant annet to ganger over det ikoniske Tour de France-fjellet Mont Ventoux, og det på samme etappe.
Men hva med de andre etappene rytterne må bryne seg på fra 26. juni til 18. juli? Her finner du alt om årets etapper i Tour de France!
PS: Sjekk også ut denne saken om Lachlan Morton, som alene og selvforsynt skal sykle sitt eget, 5510 kilometer lange Tour de France.
1. etappe, 26. juni: Brest – Landernau, 197,8 kilometer (kupert)
Den første etappen blir ingen enkel affære for rytterne. Lokalisert helt ute på vestkysten i Bretagne, er det en dag med opp og ned hele tiden, samt mange retningsendringer og man er eksponert for vinden.
Sammenlagtrytterne må holde tunga rett i munnen og sitte godt plassert, samtidig som det er en krevende avslutning på etappen. En tre kilometer lang bakke med 5,7 prosent i snitt avslutter etappen. Brattest er det i bunnen av bakken, hvor det er 14 prosent stigning. Deretter flater det mer og mer ut, og de siste 300 meterne er mer eller mindre flate.
Her vil vi trolig se både sammenlagtryttere og bakkeryttere kjempe om etappeseieren.
Etappevinner: Julian Alaphilippe (Deceuninck - Quick-Step)
2. etappe, 27. juni: Perros-Guirec – Mûr-de-Bretagne, 183,5 kilometer (kupert)
Og på etappe to venter en enda tøffere nesestyver i avslutningen. Vi skal lenger innover i landet, hvor den velkjente Mûr-de-Bretagne skal forseres to ganger i avslutningen.
Den to kilometer lange klatringen har en snittprosent på 6,9, og den første kilometeren har et snitt på nærmere ti prosent.
Etappevinner: Mathieu van der Poel (Alpecin-Fenix)
3. etappe, 28. juni: Lorient – Pontivy, 182,9 kilometer (flat)
Etter de to tøffe åpningsetappene venter endelig en flat etappe, og dette er en sjanse spurterne ikke kommer til å la gå fra seg.
Etappen går i rullende terreng og er smått krevende, med mye svingete og smale veier, men spurtlagene vil høyst sannsynlig samle det til en spurt.
Det vil bli en rask og krevende avslutning, med en 3,5 kilometer lang utforbakke som leder inn på de siste kilometerne.
Etappevinner: Tim Merlier (Alpecin-Fenix)
4. etappe, 29. juni: Redon – Fougères, 150,4 kilometer (flat)
Rittet er fremdeles i Bretagne, men vi holder oss nå et stykke inn i landet. Der er imidlertid mange eksponerte områder, så med sterk vind kan det bli sidevindskjøring.
Ellers går etappen i rullende terreng, og sett bort ifra potensiell vind byr den på lite utfordringer. Dermed går det mot en ny spurt.
Sist gang Touren hadde målgang i Fougères var på den 7. etappen i 2015, og da var det Mark Cavendish som vant. I år er briten tilbake i Tour de France for første gang siden 2018.
Etappevinner: Mark Cavendish (Deceuninck - Quick-Step)
5. etappe, 30. juni: Change – Laval Espace Mayenne, 27,2 kilometer (individuell tempo)
Her skal sammendraget for første gang i rittet sette seg ordentlig. Tempoen er mer eller mindre flat og vil være fordelaktig for de sammenlagtrytterne som kan dra av gårde på tunge gir.
Den er likevel ikke helt flat og har noen små knekkere, som det er viktig å ha god fart både inn og ut av. Mellomtidene tas etter 8,8 og 17,2 kilometer.
Etappen vil definitivt være med på å sette tonen for resten av rittet, da enkelte av sammenlagthåpene nok vil tape en del tid.
Etappevinner: Tadej Pogacar (UAE Team Emirates)
6. etappe, 1. juli: Tours – Châteauroux, 160,6 kilometer (flat)
En etappe i rullende terreng som er relativt kort, noe annet enn en massespurt her er ganske usannsynlig. Spesielt også med tanke på det som venter den påfølgende dagen.
Startbyen Tours er velkjent i sykkelsporten, som målbyen i høstklassikeren Paris-Tours. Châteroux har vært målby i Tour de France ved tre anledninger tidligere, og også her har Mark Cavendish gode minner.
Sist Touren besøkte byen var i 2011, og da vant Deceuninck - Quick-Step-rytteren den 7. etappen hit. Dette var også stedet hvor briten vant sin første Tour de France-etappe i 2008.
Etappevinner: Mark Cavendish (Deceuninck - Quick-Step)
7. etappe, 2. juli: Vierzon – Le Creusot, 249,1 kilometer (kupert)
På dag syv av årets Tour kommer årets lengste etappe, på hele 248 kilometer, og er første etappe i en trio av krevende etapper foran rittets første hviledag.
Det blir en lang dag i sadelen for rytterne, og dette blir trolig en etappe for bruddrytterne, men på den Liège-Bastogne-Liège-aktige etappen, er det heller ikke utenkelig at enkelte sammenlagtryttere rører litt på seg.
Spesielt siste halvdel av etappen går i kupert, krevende terreng, og tre kategoriserte stigninger skal forseres før 5,7 kilometer lange Signal d’Uchon venter. Det er dagens tøffeste bakke, og rytterne når toppen av den 18 kilometer før mål.
Stigningen har et snitt på 5,7 prosent, men har en brutal avslutning. Etter å ha duppet litt utfor halvveis, er det første én kilometer med 9,4 prosent i snitt, før den siste kilometeren av bakken går med 13,1 prosent i snitt og 18 prosent på det verste.
Deretter venter en litt slakere stigning på 2,4 kilometer à 5,3 prosent, som rytterne når toppen av med litt under åtte kilometer til mål.
Etappevinner: Matej Mohoric (Bahrain-Victorious)
8. etappe, 3. juli: Oyonnax – Le Grand-Bornand, 150,8 kilometer (klatring)
På dag åtte går vi inn i Alpene, hvor rittets første ordentlige klatreetappe venter. På de siste 50 kilometerne venter tre kategoriserte klatringer. Først Côte de Mont-Saxonnex (5,7 kilometer à 8,3 prosent) og så Col de Romme (8,8 kilometer à 8,9 prosent).
Den siste klatringen kommer etter en seks kilometer lang utforkjøring fra Col de Romme, og rytterne går rett inn i klatringen opp Col de la Colombière (7,5 kilometer à 8,5 prosent).
Etter Colombière venter en utforkjøring på 14,5 kilometer til Le Grand-Bornand. Fra Col de Romme er avslutningen lik slik den var på den 10. etappen i 2018, da Julian Alaphilippe i ensom majestet vant sin første etappe i Touren.
Etappevinner: Dylan Teuns (Bahrain-Victorious)
9. etappe, 4. juli: Cluses – Tignes, 144,9 kilometer (klatring)
Foran rittets første hviledag venter nok en tøff dag, og rytterne skal på nytt forsøke å ta seg opp til Tignes.
I 2019 var den 19. etappen lagt hit, men etter å ha vært over Col de l’Iseran ble etappen stoppet grunnet jordskred og store mengder hagl og snø på veien opp til Tignes.
Etter to tøffe kategoriserte klatringer i starten, tar man fatt på klatringen opp til Cormet de Roselend. Først opp Col du Pré (12,6 kilometer à 7,7 prosent), før den siste biten opp Roselend er 5,7 kilometer à 6,5 prosent.
Etter en 20 kilometer lang utforkjøring og en ti kilometer lang falsk flate, venter 21 kilometer med 5,6 prosent stigning til toppen i Tignes.
Kun én gang tidligere har det vært målgang i Tignes. Det var i 2007 og da vant Michael Rasmussen.
Etappevinner: Ben O'Connor (AG2R Citroën)
...
Første hviledag, 5. juli.
...
10. etappe, 6. juli: Albertville – Valence, 190,7 kilometer (flat)
Denne etappen er en ren transportetappe, og trolig en for spurterne. Den er flat, og tar rytterne fra foten av alpene, sørvester over gjennom dalførene langs elvene Isère og Rhone.
Etappen skal ta rytterne mot Provence, hvor en stor utfordring venter den påfølgende dagen.
Etappevinner: Mark Cavendish (Deceuninck - Quick-Step)
11. etappe, 7. juli: Sorgues – Malaucène, 198,9 kilometer (klatring)
For her venter nemlig «Giganten i Provence», Mont Ventoux, for det som blir en historisk etappe i Tour de France-sammenheng.
For rytterne skal over fjellet ikke bare én, men to ganger i løpet av etappen. Etter å først tatt seg opp Col de la Liguière (9,3 kilometer à 6,7 prosent), skal man krysse over Mont Ventoux fra østsiden, fra Sault. De første 18 kilometerne stiger det relativt greit, rundt fem prosent i snitt, før det fra Chalet Reynard blir brattere.
Fra toppen skal man ned vestryggen til Malaucène, hvor det senere er målgang, før man skal runde fjellet til sørsiden og Bédoin, hvor man skal klatre den tøffeste siden.
Der venter 15,5 kilometer med 8,8 prosent klatring, før etappen avsluttes med den 22 kilometer utforkjøring ned igjen til Malaucène.
Etappevinner: Wout van Aert (Jumbo-Visma)
12. etappe, 8. juli: Saint-Paul-Trois-Châteaux – Nîmes, 159,4 kilometer (flat)
Vi skal til et område og en by hvor norske sykkelfans har gode minner fra. I 2014 vant Alexander Kristoff sin andre Tour-etappe da han spurtet til seier her, etter å ha tatt igjen Jack Bauer på oppløpet.
I 2021 får han dessverre ikke muligheten til å gjenskape prestasjonen, på det som trolig blir en etappe for spurterne. Området er imidlertid veldig vindutsatt og historisk sett har vi sett flere spennende etapper i dette området grunnet sidevind.
Etappevinner: Nils Politt (Bora-hansgrohe)
13. etappe, 9. juli: Nîmes – Carcassonne, 219,9 kilometer (flat)
En lang etappe for rytterne, som gjerne favoriserer bruddet. Vi krysser vestover fra Nîmes, litt over den franske middelhavskysten til Carcassonne.
Historisk sett har det aldri vært en spurtavslutning i Carcassonne heller, og sist det gikk en etappe hit, i 2018, var det bruddseier til danske Magnus Cort.
Igjen ligger etappens løype beleilig til for vind.
Etappevinner: Mark Cavendish (Deceuninck - Quick-Step)
14. etappe, 10. juli: Carcassonne – Quillan, 183,7 kilometer (kupert)
Hvis den foregående etappen ikke blir for bruddet, er nok det uunngåelig her. Dette er en klassisk bruddetappe i Tour de France. En etappe hvor en rytter som Thomas De Gendt trolig legger mange egg i kurven.
Det går opp og ned mer eller mindre hele dagen, med tre mellomlange, kategoriserte stigninger.
Den siste, Col de Saint-Louis (4,7 kilometer à 7,4 prosent), kommer 17 kilometer fra målstreken i Quillan. Herfra og inn er det hovedsakelig utfor og lettkjørt.
Etappevinner: Bauke Mollema (Trek-Segafredo)
15. etappe, 11. juli: Céret – Andorre la Velle, 191,3 kilometer (klatring)
Nå er vi kommet til Pyreneene og rytterne skal klatre inn i fjellene og inn i Andorra, hvor etappen har målgang.
Etter rundt 50 kilometer av etappen begynner det å stige, men selve den kategoriserte delen av første klatring, Montée de Mont-Louis, er bare 8,4 kilometer à 5,7 prosent.
Etter å ha vært over Col de Puymorens (5,9 kilometer à 4,6 prosent), skal rytterne klatre inn i Andorra, via årets Tour de Frances høyeste punkt: Port d’Envalira.
Her er rytterne 2408 meter over havet, på toppen av den 10,7 kilometer lange klatringen, som har 6,2 prosent i snitt.
Etter en lengre utforkjøring venter Col de Beixalis (6,4 kilometer à 8,5 prosent), før det er 14 kilometer med utforkjøring til målgang i Andorras hovedstad, Andorra la Velle.
Etappevinner: Sepp Kuss (Jumbo-Visma)
...
Andre hviledag 12. juli.
...
16. etappe, 13. juli: Pas de la Case – Saint-Gaudens, 169 kilometer (klatring)
Etappen har tre krevende klatringer som skal forseres, men profilen byr imidlertid ikke sammenlagtrytterne ordentlig opp til dans.
Col de Port (17 kilometer à 4,6 prosent) og Col de la Core (14 kilometer à 6,3 prosent) er dagens to første, før Col de Portet d’Aspet er den siste klatringen.
Den er 5,4 kilometer med 7,1 prosent, og de siste 1,4 kilometerne går med ti prosent stigning. Toppen ligger imidlertid rundt 30 kilometer fra mål, og etter en kjapp og bratt nedkjørsel går store deler i flatt terreng.
Dermed ser det ut til å være gode sjanser for en bruddseier.
Etappeseier: Patrick Konrad (Bora-hansgrohe)
17. etappe, 14. juli: Muret – Saint-Lary-Soulan, 178,4 kilometer (klatring)
Husker du den 65 kilometer lange klatreetappen fra Tour de France 2018? På den 17. etappen er den tilbake, men med en liten justering.
I stedet for å starte med å gå rett inn i fjellene, har man lagt inn litt over 100 kilometer før den første klatringen kommer. Men derfra går det slag i slag.
Når rytter kommer til Bagnères-de-Luchon skal først Col de Peyresourde (13,2 kilometer à 7 prosent) forseres, før Col de Val Louron-Azet (7,4 kilometer à 8,3 prosent) er neste på menyen.
Klatrefesten avsluttes med brutale Col du Portet, som stiger i 16 kilometer med 8,7 prosent. Totalt er 38 av de 65 siste kilometerne i motbakke.
Etappevinner: Tadej Pogacar (UAE Team Emirates)
18. etappe, 15. juli: Pau – Luz Ardiden, 129,7 kilometer (klatring)
Og festlig blir det forhåpentlig den påfølgende etappen, når ytterligere to krevende klatringer skal forseres som de siste fjellene i årets Tour de France.
Starten av etappen er kupert og går ved foten av Pyreneene, før man inn på de siste 50 kilometerne først skal over Col du Tourmalet (17,3 kilometer à 7,6 prosent).
Etter det ikoniske Tour de France-fjellet er klatret, gjenstår bare én klatring i årets Tour. Det er Luz Ardiden, stedet hvor Dag Otto Lauritzen vant i 1987.
Klatringen er 13,3 kilometer lang med 7,4 prosent i snitt. Den har en kilometer med ti prosent i snitt fire kilometer inn i bakken, og et lignende parti noen kilometer fra toppen.
Etappevinner: Tadej Pogacar (UAE Team Emirates)
19. etappe, 16. juli: Mourenx – Libourne, 207 kilometer (flat)
Etter ferden gjennom Pyreneene skal rittet ut mot kysten og Biscayabukta, med en etappe som har målgang nær Bordeaux.
Og etappene med målgang rundt den franske storbyen ender som regel i en spurt – trolig også i år. Etappen går i rullende terreng og spurterne vil forsøke å få avkastning på de få etappene som er igjen.
Etappevinner: Matej Mohoric (Bahrain-Victorious)
20. etappe, 17. juli: Libourne – Saint-Emilion, 30,8 kilometer (individuell tempo)
Er ikke rittet avgjort i fjellene, skal det avgjøres på rittets neste siste dag, og det er en solid mulighet til å hente inn tapt tid, med 31 kilometer tempo på programmet.
I motsetning til i fjor er det ikke en ekstremt krevende tempo rent løypemessig, men den går i rullende terreng i utkanten av Libourne. Men etter nesten tre uker på sykkelen, er det gjerne annerledes utfall på temposykkelen enn under andre forutsetninger.
Etappevinner: Wout van Aert (Jumbo-Visma)
21. etappe, 18. juli: Chatou – Champs-Élysées, 108,4 kilometer (flat)
Etappens dramaturgi er velkjent. Etappestart i et av forstedene til Paris, det tas bilder og drikkes champagne i starten av etappen, før man ruller rolig inn i den franske hovedstaden.
Der skal det sykles en syv, åtte runder på Champs-Élysées, hvor spurterne skal kjempe om å vinne den prestisjefylte etappen, før Tour de France-vinneren skal hylles i skyggen av Triumfbuen.
Etappevinner: Wout van Aert (Jumbo-Visma)
