DERFOR DIGGER VI KLATRETRØYA

Klatretrøya havner ofte litt i skyggen, men det er det ingen grunn til.

Sist oppdatert: 4. juli 2016 kl 14.31
SPURTER I KLATRETRØYA: En offensiv Jasper Stuyven sikret seg klatretrøya på gårsdagens etappe. Foto: Cor Vos.
SPURTER I KLATRETRØYA: En offensiv Jasper Stuyven sikret seg klatretrøya på gårsdagens etappe. Foto: Cor Vos.
Lesetid: 3 minutter

På gårsdagens etappe var det igjen full kamp om å sikre seg klatretrøya. Paul Voss sikret seg trøya på den første etappen, men måtte gi tapt for Jasper Stuyven i går. Også Vegard Breen meldte seg på i kampen om klatretrøya, etter å ha tilbrakt hele etappen i brudd.
 
Ingen av disse rytterne er utpregede klatrere, så hvorfor kjemper de så innbitt om klatrepoengene?
  
NORGES BESTE SYKKELBLAD: Slik bestiller du abonnement, og får tilgang på hele arkivet digitalt!
 
Vel, klatrekonkurransen er den mest åpne konkurransen i Tour de France. Med all medieoppmerksomheten rundt trøyene i Tour de France, er klatretrøya en ypperlig mulighet for litt ukjente ryttere å få tid framme i lyset.
 
Klatretrøya er den eneste trøya under Tour de France som virkelig byr opp til offensiv kjøring.Mens den gule trøya er definisjonen på jevnhet over tre uker, og den grønne trøya vinnes av Peter Sagan, er det rytterne som tar sjanser gang på gang som til slutt vinner polkadott-trøya. Den første uka av Tour de France er derfor klatretrøya et symbol på den rytteren som har vært sterkest og oftest i brudd, og ikke nødvendigvis den beste klatreren.
 

CORVOS_00017590-057
CORVOS_00017590-057

FOLKEHELT: Johnny Hoogerland ble påkjørt av en pressebil i Tour de France i 2011 og havnet inn i et piggtrådgjerde. Nederlenderen fullførte etappen og måtte opp på podiet for å ikle seg klatretrøyen. Foto: Cor Vos.
  
Når de flate etappene er unnagjort, tar feltet fatt på fjellene. På disse etappene deles det ut vesentlig mer poeng i klatrekonkurransen, og derfor endrer konkurransen karakter. Nå er det klatrerne sin tur til å skinne. Nairo Quintana, Chris Froome og Alberto Contador tenker kanskje du, men nei. Det er ikke disse klatrerene vi tenker på.
 

Les også: Test av racere med ekstra dekklaring

 
Mathias Frank, Cyril Gautier og Chris-Anker Sørensen. De klatrerne som nesten er gode nok til å følge teten, men bare nesten. Det er slike type ryttere som angriper for å sikre klatretrøya når rittet går inn i fjellene. De sitter gjerne i brudd tre dager på rad, og ofrer hud og bein i utforkjøringene for å få stå på podiet når fjelletappene er over.
 
Da Chris Froome vant klatretrøya i fjor, var han den første sammenlagtvinner som også vant klatrekonkurransen på 45 år. Sammenlagtrytterne er alltid høyt oppe på lista, men ingen av dem våger å ofre en god plass i sammendraget for å vinne den rødprikkete trøya. Trøya kommer isåfall bare som en ren bonus. Derfor går klatretrøya ofte til en rytter som våger å være offensiv, som ikke er redd for å bruke opp kruttet og tør å ofre en potensiell topp ti plassering i sammendraget.
 
Polkadott-trøya er den hyppigst skifter eier i løpet det franske treukers-rittet. Og slik som reglene er lagt opp, bidrar den til å vise fram mangfoldet av rytterne i feltet. Fra de kraftige flatebankerne i starten av Touren, til de spinkle klatrerne i fjellene. Det er nettopp derfor vi digger klatrekonkurransen. Klatretrøya skaper nye helter.
   

CORVOS_00025316-165
CORVOS_00025316-165

POPULÆR: Daniel Teklahaimanot ble første mørkhudede afrikaner i Tour de France da han startet i fjor. I tillegg bar han klatretrøyen på flere etapper. Foto: Cor Vos 

Publisert 4. juli 2016 kl 14.31
Sist oppdatert 4. juli 2016 kl 14.31

Relaterte artikler

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen