Etappen Pau-Luz Ardiden er finalen i Pyreneene. På rankingen er dette den andre målgangen i høyden etter den brutale klatringen opp Col du Portet. En repetisjon av en slik anstrengelse vil tære hardt på beina til rytterne. Morgenen 15. juli vil rytterne stille til start i Pau, som ønsker Touren velkommen for 73. gang, og for 8. gang på rad. Det er ny rekord.
Alle vil forsøke å tyde den fysiske og mentale tilstanden til rytterne i tetsjiktet av sammenlagtlisten. De vil lete etter mulig svakheter i det etablerte hierarkiet så langt. Alle husker det utrolige scenarioet som utfoldet seg i 2020, på innspurten i fjellene på La Planche des Belles Filles. Den unge sloveneren Tadej Pogacar detroniserte landsmannen og favoritten Primoz Roglix i siste øyeblikk.
Profilen på denne 18. etappen er ganske så annerledes, men den bringer løfter om en ekstremt tøff etappe, med klatringen av to giganter i Pyreneene etter hverandre; Tourmalet og Luz Ardiden. Denne kombinasjonen tillater ikke den minste svakhet. Etappen kan bli fatal hvis lederen har en dårlig dag.
«De siste hårnålssvingene på Tourmalet innbyr til angrep.»
Over 2000 meter igjen!
For andre gang i løpet av 24 timer vil feltet klatre til 2000 meter over havet. De vil krysse over Tourmalet på 2115 meter. Fjellet lever alltid opp til navnet sitt. Tourmalet betyr «dårlig omvei» på den lokale dialekten. De forferdelige svingene har satt de største sykkelheltene på prøve. Noen av dem har lidd katastrofale tap, mens andre har klart å vise verden alt de er gode for.
Dette terrenget vil mye mulig stokke om på gruppen av ryttere med ambisjoner på sammenlagtlisten. Denne prøven kommer kun 48 timer før den siste tempoetappen i hjertet av vingårdene i Saint-Emilion:
– De må være på vakt! Etter fem dagers anstrengelser i Pyreneene vil kroppene deres være trøtte, spesielt etter den tøffe etappen dagen før, sier Bernard Thévenet, som har vunnet Touren to ganger (1975, 1977).
– Det er en god mulighet for en klatrespesialist til å prestere det helt store, eller vinne tilbake tid han har tapt på sammenlagtlisten og mer. Dette terrenget favoriserer klatrerne. Jeg tenker fremfor alt på de siste kilometrene opp Tourmalet, og klatringen opp Luz Ardiden, som følger like etterpå. Neste dag er hviledag.
Rytterne kan gi alt de har uten frykt for dagen derpå. Dette siste oppgjøret i fjellene er kort og bratt. Etappen er kun 130 kilometer lang og inkluderer mer enn 30 km klatring med utfordrende profiler. Det er passasjer som stiger 10 prosent på Tourmalet. Den siste klatringen opp Luz Ardiden stiger 9 prosent:
– Nesten alt kan skje under denne finalen, da det ikke er noen dal å hvile seg i mellom de to klatringene, påpekte Toursjef Christian Prudhomme under presentasjonen i oktober i fjor. Se opp for ryttere som mister kontakten på de siste svingene opp Tourmalet. De siste hårnålsvingene vil innby til angrep! I 1991 var kampen om den gule trøya så godt som avgjort inntil de 500 siste metrene med klatring i en duell mellom Greg LeMond og Miguel Indurain.
Duellen utfoldet seg på den smaleste og bratteste delen av veien, foran tusener av ekstatiske baskerland-fans, som viftet frenetisk med sine røde, grønne og hvite flagg. Sportsdirektøren til Banesto laget, José Miguel Echavarri, la merke til at LeMond hadde det vondt, og ga beskjed til kaptein Indurain. Spanjolen akselererte det han kunne, mens amerikaneren umiddelbart falmet og måtte slite for å fullføre de siste meter av klatringen. På toppen var han bare 17 sekunder bak Indurain, men han så aldri spanjolen igjen den dagen.
Springbrett til seier
Å klatre Tourmalet fra øst, som rytterne vil gjøre i år, er mye hardere enn ruten fra vest. Veien vir og åler seg stadig trangere mens de nærmer seg 2000 meter over havet. Her er det et minnested til ære for den tidligere Toursjefen Jacques Goddet. 19 raske kilometer ned fra fjellet leder inn til Luz-Saint-Saveur. Farten kan brukes til å entre de 25 hårnålssvingene opp Luz Ardiden.
Her er det mulig å vinne/tape mye tid. Med 1000 høydemeter over 13,3 kilometer, stiger det i gjennomsnitt 7,4%.
– Det er sant at det nesten ikke er noe dal mellom de to fjellpassene, men det er rundt fem kilometer med falske flater, før du når foten til denne siste klatringen opp Luz Ardiden. Dette er en seksjon av etappen som må porsjoneres og posisjoneres riktig av rytterne for at de skal unngå overraskelser.
Det blir vanskelig for de som har mistet tid på toppen av Tourmalet å vinne den tilbake på den siste klatringen, forklarer Gilbert Duclos Lassalle. Han kjenner ruten etter å ha gjort en god figur her under Touren 1988.
«Profilen på etappen gjør at rytterne vil være oppmerksomme på vinden.»
– Vi krysset over Peyresourde og Tourmalet for så å avslutte på Luz Ardiden, fortsetter ex-proffen fra Béarn-regionen.
– Jeg var i gruppettoen på det første passet. Ved å legge meg på hjul med Thierry Claveroylat, kom jeg tilbake i tetgruppen. Jeg droppet matstasjonen og angrep på utforkjøringen med alt jeg hadde. Til slutt endte jeg på andreplass på etappen. Mange lot seg imponere av det jeg gjorde. Faktisk er det flere som fortsatt tror at jeg vant etappen, men slik var det ikke.
Til min store skuffelse vant jeg aldri en etappe i løpet av de 13 utgavene av Tour de France som jeg deltok i. 18. juli 1988 utfordret klassikerspesialisten Duclos Lasalle klatrerne i feltet. Det resulterte i en spektakulær seanse, full av mot og nerver, som mange minnes også i dag.
– Men du må våge. Profilen på denne etappen gjør at rytterne vil være oppmerksomme på vinden, konkluderer Lasalle, som høstet suksess i klassikeren Paris-Roubaix to ganger.
