Dag Otto Lauritzen tar Norges første etappeseier i Tour de France

– Planen var at jeg skulle ligge foran feltet, slik at jeg kunne hjelpe kapteinene Andy Hampsten og Raúl Alcalá senere på etappen. Jeg var jo hjelperytter og skulle tette luker eller hjelpe dem i tilfelle uhell, forklarer han til Landevei.

Rytterne som kjemper i sammendraget er ikke bekymret over Lauritzens angrep. På gårsdagens knallharde fjelletappe til Pau tapte han nemlig femten minutter, og han er ikke lenger en trussel i sammendraget. Han må gjerne prøve seg på kongeetappen, men til slutt vil Col d'Aubisque eller klatringen til skistedet Luz Ardiden straffe hans vågale forsøk. Lauritzen er tross alt ingen klatrer.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2018, men er republisert til glede for nye lesere!

– Jeg gikk litt under radaren hos de store sammenlagtrytterne da jeg angrep på vei ned fra Col de Marie-Blanque. Dagen i forveien hadde jeg nesten klart å sykle inn i gul trøye, men glemte å spise og gikk sukkertom. Jeg gikk på en ordentlig smell, og tapte mange minutter. Men så ville jeg vise at Tour de France ikke var over for min del, selv om jeg hadde hatt en dårlig dag, sier han.

I bruddet sitter allerede lagkameraten Davis Phinney, som har samme oppgave som Dag Otto. Også Phinney skal hjelpe kapteinene sine underveis på etappen, men spurteren sliter tungt i det kuperte terrenget, og det er først nå de store utfordringer kommer.

– Davis ofret seg for meg, fordi han visste godt at han ikke ville klare å henge med i stigningene. Han ville at jeg skulle følge franskmennene over Col d’Aubisque, og være med lengst mulig på etappen, forteller Dag Otto.

Den 14. juli er nettopp forbeholdt franskmennene. På nasjonaldagen er det selvsagt stor prestisje å vise seg frem, og det er klatreren Thierry Claveyrolat fra RMO-laget, som er mest aktiv i front. I den vel seksten kilometer lange stigningen går han fra bruddkameratene sine og flyr mot toppen.

Det gjør ikke Lauritzen, han får etter hvert problemer med å opprettholde flyten, og tråkker tungt i de bratte partier av Col d'Aubisque. Like før fjellovergangen blir han innhentet av sammenlagtfavorittene igjen.

Men istedenfor å sette seg opp og hvile i hovedfeltet, legger Dag Otto seg i front og tauer på Andy Hampsten, til amerikaneren kommer opp på siden. Hampsten merker at Lauritzen er i kanonform, og oppfordrer Dag Otto til å angripe på nytt. Sykkelen rister på den dårlige asfalten når han kaster seg i bukken og ned fjellet.

– Det var regn i lufta, som gjorde det risikabelt å kjøre ned fra Col d'Aubisque. Jeg syklet med livet som innsats i utforkjøringen, og fikk en god luke. Nede i dalen kom jeg opp til Claveyrolat, som jeg visste klatret bedre enn meg. Derfor kjørte jeg hardt med engang vi kom inn i bunnen av Luz Ardiden, og overrasket han med taktikken, forklarer Lauritzen.

Mens han sklir fra franskmannen, fokuserer Dag Otto allerede på sitt neste mål. Foran i løypa ligger fremdeles Teun van Vliet, som kom seg av gårde opp Col d’Aubisque. Rett under terskel tar Lauritzen stadig inn på forspranget til nederlenderen, og for hver meter som går, øker selvtilliten.

Det er et annet driv over nordmannen, som nå har bestemt seg for å gå for etappeseieren.

– Da jeg kom opp til van Vliet omtrent halvveis i klatringen, gikk jeg rett forbi og åpnet opp en stor luke. Hadde han fått muligheten til å legge seg på hjul hadde han kanskje kviknet til igjen. Men så gikk jeg all in i håp om at sammenlagtfavorittene ville begynne å kikke på hverandre, sier han.

Lauritzen tar ut det siste han har igjen av krefter. Publikums jubel, men ikke minst angsten for å bli tatt igjen av forfølgerne pisker han frem mot toppen. Den colombianske klatreren «Lucho» Herrera har tatt opp jakten, og spiser inn på forspranget til Dag Otto til det bare gjenstår få sekunder av hans ledelse. 

– Sportsdirektøren ropte til meg at Herrera hadde gått alene og at han nærmet seg, men sa ingenting om hvor liten luke jeg faktisk hadde ned til colombianeren. Jeg hadde tro på å kunne vinne etappen, men følte meg aldri sikker før jeg endelig var i mål.

Som første nordmann i historien vinner han en etappe i Tour de France, men det er ingen hvilken som helst etappe. Han vinner den tøffeste av alle, kongeetappen. 

– Jeg var i mitt livs form, og visste hvordan jeg skulle disponere kreftene underveis på etappen. Samtidig turte jeg å angripe flere ganger. Der andre ryttere kanskje hadde blitt passive, valgte jeg heller å tenke positivt. Det er bedre å prøve og mislykkes enn aldri å prøve engang, sier han.

Vår første etappeseier i Tour de France blir verdt et innslag på Sportsrevyen på NRK, men voldsom oppstandelse er det ikke her hjemme. Og selv om gleden i Frankrike er enorm, skjer det merkelige ting i seiersrusen.

– Trofeet jeg vant var en miniatyrutgave av Frankrike, med alle etappene gravert inn. Luz Ardiden var markert med en liten diamant, og selve etappen dit var fremhevet i gull. Men i kaoset på toppen ble troféet stjålet. Tre år senere fikk jeg en kopi, mens en eller annen banditt har originalen hjemme hos seg nå, forteller han.