Selv om boka, som er Fri Flyt forlags første roman, handler om fiktive karakterer og fem oppdiktede nordmenn, er handlingen tuftet på virkelige personer og hendelser.
Det fenger.
Et utdrag fra anmelderne
Det har vært en begivenhetsrik helg, med den storslagne Grand départ for Tour de France 2019 i Brüssel. Samtidig har også Geir Stian Ulsteins roman Tour Dø France hatt sin egen Grand départ med terningkast 5 i Dagbladet.
Anmelder Fredrik Wandrup gir her boken et godt skussmål og beskriver den smått utrolige historien som «autentisk til siste pedaltråkk», selv om den altså i grunn er basert på en kreativ myte - at fem nordmenn klarte å forville seg til startstreken til touren for 100 år siden.
Røverfortellingen
Mye av boken fremheves som oppdiktet - det tross alt skjønnlitteratur - men de fleste karakterene i boka har virkelig levd på ekte. Innimellom disse fem bortkomne nordmennene, finner vi karakterer som TDF-nestor Henri Desgrange, og ryttere som faktisk kjempet om historiens første gule trøye den gang da.
– Å inkludere nordmenn i Tour de France 1919 er selvfølgelig et litterært grep, men det er ikke helt tatt ut av luften. Det deltok nordmenn i ulike avdelinger på begge sider under første verdenskrig. Veteraner fra krigen deltok i Tour de France, ikke alltid med rett evne. I romanen får leseren møte Kristoff, Hushovd og Boasson Hagens forgjengere, men de har litt andre motivasjoner og hjelpemidler enn våre norske sykkelhelter har hatt, sier Geir Stian Ulstein, forfatter av boken.
Populært grep
Forfatteren har gjort grundig forarbeid i forbindelse med denne romanen og har endt opp med en bok med bred appell, ikke bare for sykkel-folket.
Det er anmelderen i Gudbrandsdølen Dagningen, Per Ivar Henriksbø, enig i. «I alle høyeste grad lesverdig(...) Du trenger ikke være sykkelnerd for å innlemme boka i årets sommerlektyre», skriver han i sin anmeldelse i GD torsdag 4. juli.
Like mye entusiasme kan vi spore fra NRK sin TDF-kommentator Arild Eriksen, som deltok i en podcast på Radio Landevei sammen med forfatteren og Thor Gotaas, med boken som tema.
De neste tre ukene er det absolutt høysesong for sykkelsporten, og når touren ruller over skjermene og gjennom Frankrike, virker det som anmeldere er enige om at Tour Dø France er en perfekt avlastning for de som ikke blir helt mett nok av dagens Tour-etappe.
«Tour dø France» er første Ulsteins første sykkelroman, men han har flere sykkeltitler på samvittigheten. Se for eksempel:
Forfatteren sykler også en hel del selv.
Andre sitater om Tour Dø France av Geir Stian Ulstein
«Den detaljsterke og medrivende romanenn “Tour dø France” er et strålende supplement til TV-tittingen i ukene som kommer»
- Fredrik Wandrup, Dagbladet (terningkast 5)
«Vi som har lest litt, en del, eller mye om dette gamle, myteomspunne og ikoniske etapperittet i historiebøkene, kjenner oss igjen i Ulsteins roman og litterære skildring.»
- Per Ivar Henriksbø, GD
«Historiske hendelser og fiksjon er mikset på en så god måte at jeg etterhvert slukte alt som fakta!»
- Arild Eriksen, TDF-kommentator på NRK og sykkelquizmaster
Dette mener forfatteren selv om hvorfor boka ser ut til å fenge.
– Jeg tror folk synes kontrasten mellom det som er i dag og det som var Tour de France i de førstetiårene av rittets historie, er spennende. Forskjellene er så grotesk store at det blir nær komisk i seg selv. Samtidig sykler dagens ryttere i hjulsporene til gårsdagens ryttere, som igjen syklet i hjulsporene til etc. Denne mytologiske biten av sykkelsporten blir jo de som følger med på Touren, Giroen, Monumentene og så videre, stadig minnet på. Da er det nok interessant å lese om hvordan det var, bak resultatene som kommentatorene formidler, sier Ulstein.
– En kioskvelter blir vel ikke en roman uten drap i Norge. Men første verdenskrig har jo en sentral rolle, både for å merke deltagerne i Tour DØ France 1919 og å merke veiene de sykler på, så … Sykkelsporten var jo opprinnelig noe som folk fulgte via aviser, og ofte var det dyktige forfattere som ble hyret inn til å formidle det som skjedde på etappene. Sett i det lyset er sykkelsporten opprinnelig en «lesende» publikumssport. Jeg har inntrykk av at sykkellitteratur er svært populært i tradisjonelle sykkelland som Belgia, Italia og Frankrike, så det ville være morsomt om denne biten av sykkelsporten også slår rot i Norge. Uansett er jo Touren 1919 så spesiell at det er enkelt å la seg fascinere av den.
