– André hadde en dedikasjon jeg sjelden har sett hos andre

Team Jayco-AlUla mistet det som skulle bli et nytt ansikt innenfor WorldTour-laget deres kommende sesong. Det australske laget ble blant annet imponert over Dreges prestasjoner på Rhodos tidlig på sesongen.

Deretter fortsatte seirene bare å trille for den sterke allrounderen.

– Det må nesten av vært tidenes norske sesong av en norsk kontinentalrytter, sier Tore André Aase Vabø, kommunikasjonsansvarlig i Team Coop-Repsol – men også tidligere syklist og en nær venn av André Drege.

Den uvirkelige dagen

Den 6. juli er en dag Aase Vabø aldri kommer til å glemme. Et anrop fra kollega Roy Hegreberg med en uforklarlig beskjed: André er død.

– En slik situasjon kan man aldri være klar for. Da jeg fikk den telefonen fra Roy reagerer man jo med vantro. «Du tuller nå? Det kan ikke være sant!!?». Så knekker man jo sammen og gråter, og har det helt jævlig der og da. Før det igjen begynner å gå opp for meg: «Shit, nå må jeg faktisk jobbe. Det her er min rolle nå. Vi må finne ut av hvordan dette skal løses», sier Aase Vabø til Landevei.

Vel seks måneder ut i kommunikasjonsjobben for det norske sykkellaget, skulle han brått være med på å offentliggjøre bortgangen til en god og nær venn.

– Da pressen begynte å ringe, TV 2, VG og alt dette begynte å skje, måtte vi finne ut av når vi kunne gå ut med ting. Hva kan vi si og hva kan vi ikke si. Det var ekstremt mye å håndtere på en gang.

– Samtidig satt jeg som en av de pårørende for André. Han var en god venn av meg som lagkompis og en jeg har delt mange minner med. Det var en ekstrem situasjon for hele laget. Vi prøvde sammen å finne ut av dette, midt opp i all frustrasjon, sorg og tårer, sier Aase Vabø som midt oppe i alt var glad for å få gode råd fra kommunikasjonsavdelingen hos dagligvarekjeden Coop, som også sponser sykkelsatsingen.

Stranda-gutt inn i kollektivet

I 2021 ankom to nye stagiairer (hospitanter) til Coop-laget. Den ene var Embret Svestad Bårdseng (nå syklist i Arkéa Continental), den andre André Drege. Han startet å sykle ved Norges Toppidrettsgymnas på Lillehammer, og var i ferd med å skaffe seg et navn iført fargene til Lillehammer CK.

– Jeg syklet i junior og u23-klassen sammen med André som er ett år yngre enn meg. Men det var først da han kom inn på Coop-laget, høsten 2021, at jeg virkelig ble kjent med ham. Jeg husker han syklet for Lillehammer CK under Skiveløbet og GP Himmerland Rundt den sesongen. Jeg mener han ble topp-ti begge steder. Et par uker senere var han med oss på de første rittene i Belgia.

Et bilde, og i dag et godt minne, viser Tore André sammen med Embret, André og Olav Hjemsæter fra Geraardsbergen, der byens ikoniske Muur brekker oppover noen steinkast unna.

Gode kamerater ute på tur, en tilsynelatende bekymringsløs tilværelse og samtidig mens de holdt på med det de syntes var det aller morsomste. Slik livet også skal være i starten av 20-årene.

I denne perioden bodde Aase Vabø bodde da i det såkalte «Coop-huset» i Stavanger. Et hus Alexander Kristoff tidligere hadde bodd i, men som Stein Ørn nå eide og leide ut til syklister som var knyttet til sykkelsatsingen.

Fram til Fredrik Dversnes ble plukket opp av Uno-X Mobility foran 2022-sesongen bodde han og Tore André der. Året etter kom de da nysignerte hospitantene inn.

– Hva slags førsteinntrykk fikk du av ham?

– Jeg la nokså tidlig merke til at dette var en sjenert fyr. En mann av få ord, men de ordene han hadde var samtidig velvalgte. Jo mer du ble kjent med ham, jo nærmere innpå kom du. Da var det både glimt i øyet og humor. Jeg kom tett på og etter hvert fikk vi mange, gode minner sammen.

– Men han var også en som likte å oppholde seg litt for seg selv mellom treninger og ute på samling. Han, meg og Embret var en veldig bra trio. Vi hadde ikke så mange interesser utover sykkelsporten, men vi hadde det fint sammen i kollektivet under hele 2022-sesongen, sier han.

Laget skulle legges ned – Drege vant

De som følger Coop-laget fra utsiden, la kanskje ikke alle så lett merke til framgangen hans på sykkelsetet.

Innenfor teamet la man merke til dette med en gang. I 2022 var både han og Embret en veldig viktig støtte rundt danske Louis Bendixen.

Etter hvert fikk han imidlertid resultater selv også. Han vant 1.2-rittet International Rhodes Grand Prix, og presterte solid idet som økonomisk sett var en svært krevende sesong for Coop-laget.

Da det så som mørkest ut, hentet Drege igjen fram det beste, under det som den høsten lenge så ut som det kunne bli den siste opptredenen for sykkelsatsingen fra Vestlandet:

– Det er kanskje minnet som sitter aller sterkest igjen. Laget skulle legges ned, og alle sto uten kontrakt sent på året. André hadde vært god hele den sesongen og kronet det hele med å vinne solo under Gylne Gutuer, sier Aase Vabø.

– Det intervjuet etterpå. Han var rørt til tårer, men også ufattelig lettet og glad for å vinne. Jeg satt selv med gåsehud og tårer i øynene og så på i sofaen hjemme. Den gleden og lettelsen kjente igjen fra i våres, da han fortalte meg på telefon at han bare var formaliteter unna å få proffdrømmen sin oppfylt (fra 2025 skulle han sykle for WorldTour-laget Team Jayco-AlUla, vår anm.). På det tidspunktet var det bare meg og et par andre i ledelsen av laget som kjente til det, men han var bare så stolt og glad over det faktum at nå skjedde det. Det var ikke typisk André å si noe om det der og da, men det viste også hvor mye det betydde for ham.

Tok store steg innenfor satsinga

I et intervju med Landevei i våres påpekte Drege selv at han ikke var en seiersmaskin under og etter tiden hans som elev ved NTG Lillehammer.

– Jeg har syklet siden 2016, og fram til 2022 vant jeg kun én eneste gang, påpekte han.

Seieren kom for øvrig på en etappe av rankikingrittet Ronde van Vestkant i Sylling under 2019-sesongen.

Ting var i ferd med å endre seg. Han ble bare sterkere og sterkere på sykkelen, trente bedre og bedre og grep etter hvert kapteinsrollen i Coop-Repsol med begge armene.

Aase Vabø hadde da gått over til å jobbe med kommunikasjonsbiten i laget, men fikk samtidig se mentalitetsendringen på nært hold.

– André begynte å vinne allerede i løpet av 2022-sesongen, og jeg mener han var god nok da til å gå inn på Uno-X eller noen av de andre profflagene. Han sto virkelig fram som lederen i laget, og det var også en rolle han tok selv, sier Aase Vabø.

Han referer til et møte i Coop-Repsol i januar, noen uker i forkant av sesongstarten på Rhodos.

– Det var et spørsmål om hvem som skulle være lagets stemme overfor ledelsen, og som skulle formidle ønsker og spørsmål videre opp i systemet. Mitt inntrykk av André var at han var en type som ikke sa så mye, og som heller lot beina og prestasjoner på sykkelen tale for seg. Nå rakk han opp hånda og sa: «Jeg har veldig lyst til å ta den rollen der». Jeg oppfattet det som noe nytt fra hans side, og tenkte: «Nå tar han enda noen nye skritt i karrieren». Det var en rolle han tok med stolthet. Utover våren sto han også fram og viste vei for resten av laget.

Aase Vabø forteller at Drege mente framgangen stammet fra en ekstremt hard treningsvinter, som i tillegg gikk helt problemfritt med tanke på sykdom.

– Grunnlaget får man ved å trene, spise, sove og gjøre alt mulig rett. Når alt dette var på plass, og det i tillegg klaffet underveis i rittene, så gikk det bare én vei derfra. Han fikk selvtillit og fant etter hvert ut at han både kunne vinne solo og fra spurt i en mindre gruppe. André følte nok også at det var litt «nå eller aldri». Han var 25 år gammel og innså at profflagene plukker opp ryttere som er yngre og yngre.

To måneder senere hadde han og et purungt Coop-Repsol hentet syv triumfer sammen.

– Det er vanskelig når du begynner å komme litt opp i 20-åra. Hadde han gått ut denne sesongen, hadde det vært hans tredje på kontinentalnivået. Som 25-åring begynner man kanskje også å tenke litt på at «livet består av andre ting enn sykling». Når man så vinner så mye som han gjorde. Hvis dét ikke hadde vært nok; hva mer skulle han så gjøre? Alderen jobbet nok imot ham, men jeg tror bare det ga ham ekstra motivasjon.

– En dedikasjon jeg sjelden har sett

Det er i dag blytungt å se den 4.-etappen av Tour of Austria stå igjen med en DNF i resultatdatabasene til André Drege. Aldri før har en did not finish framstått mer grotesk og urettferdig.

– Det er som faren hans sa i den talen i Østerrike. Det var sykling han elsket, og det var det han ville holde på med. Det var virkelig alt for ham. Det var en ufattelig bra og fin fyr som forsvant. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg føler det ofte er sånn at det er de beste som forsvinner for tidlig fra oss.

Les også

Slik havnet Drege på profflagets radar: – Du er nødt til å se denne gutten

Matt White forteller Landevei om hvorfor han ønsket nylig avdøde André Drege i stallen sin foran neste sesong.

Samtidig er livet nødt til å gå videre. Noe også en sterkt preget sportsdirektør Per Christian Eidevik appellerte til henvendt direkte til det unge Coop-Repsol-mannskapet etter minneløpet på det som opprinnelig var dag fem av Tour of Austria:

– I dag markerer og starten på vår nye reise, sammen med André i tankene våre. La oss være sterke. La oss fortsette å sykle. La oss nyte livet og nyte hver dag, lød oppfordringen fra Eidevik.

Samtidig skal også de gode minnene om Coop-Repsol-kapteinen leve videre:

– Han var stille og rolig, men han hadde også en dedikasjon jeg sjelden har sett hos andre. Det er ofte et jag om å bli proff, men hans ydmykhet og omgjengelighet ga samtidig en ro til de andre på laget. Han fikk dem til å slappe av og prestere bedre, og de stolte på ham, påpeker Aase Vabø.

Har redigert spesiell video

Også den siste uka har vært en følelsesmessig berg og dalbane for Aase Vabø. Etter forespørsel fra familien Drege, har han nemlig sittet og redigert sammen en video som skal vises fram under minnesamværet i etterkant av begravelsen.

– Hvordan har det vært å sitte med et slikt prosjekt akkurat nå?

– Det er litt både og. Det er en slags sorgprosess som foregår. Når jeg går igjennom de bildene og ser tilbake på minner og seirer, så er det jo både trist og vondt å se. Man kunne se hva han var og tenke over hva han kunne blitt, så det har vært mye tårer. Det har ført meg tilbake til sorgprosessen, når man egentlig føler litt for å komme seg videre. Men det har også vært fint. Jeg har fått tid til å tenke mye på André, de minnene vi hadde og den han var.

– Det er også en fin måte å prosessere de minnene på, selv om det er vondt. Jeg håper jo på en måte at det blir lenge til neste gang jeg må redigere en slik minnevideo. Sykling er så ekstremt nært for meg, og har alltid vært det. Det gjør det ekstra vondt og surrealistisk når realitetene kommer altfor tett på deg, bedyrer han.

André Drege gravlegges i Stranda kirke klokka 11:00, tirsdag. Seremonien er åpen for alle som ønsker å ta farvel med 25-åringen, men både den og minneseremonien etterpå er lukket for pressen.

Les også

– Sykkel var alt for ham. Hans store lidenskap

Under en minnemarkering i Tour of Austria holdt André Dreges far Jørgen en rørende tale hvor han takket hele sykkelmiljøet.