Det var en utvikling som omtrent var umulig å se for seg i forkant. Med ti kilometer igjen hadde Marianne Vos og Blanka Vas en ledelse på over halvminuttet tilbake til Kristen Faulkner og Lotte Kopecky.
Kvinnenes OL-fellesstart hadde før den tid blitt preget av en velt som skjedde langt framme i feltet med 48 kilometer igjen til målstreken.
Flere av favorittene ble hindret. Kopecky klarte på mesterlig vis hadde klart å bruke Côte de la butte Montmartre til å kjøre seg i posisjon igjen, men utover det 157,6 kilometer lange rittet, skulle det vise seg å ha kostet henne veldig mye krefter.
Nederland ofret Demi Vollering i håp om å kjøre Lorena Wiebes opp igjen, men selv om den spurtraske rytteren dro til selv i bakken opp til Montmartre ved andre gangs passering, var det ikke nok til å gjenopprette kontakt.
Vos – det nederlandske esset
Det så likevel ut til at det skulle løse seg for Nederland, som hadde fått Marianne Vos uhindret forbi velten. Med to mil til mål, kastet den 37 år gamle Vos seg på et angrep fra Lizzie Deignan.
Hun slet seg løs sammen med Vas, og det fører oss tilbake til den siste passasjen over Côte de la butte Montmartre.
Etter en saftig føring av den amerikanske jenta hadde avstanden sunket til fem små sekunder over toppen av bakken. Det så likevel ut til at Vos luktet lunta i etterkant av utforkjøringen og så ut til å kunne ri av de siste ni kilometerne inn til mål.
Faulkner med vill opphenting
Dramaet var imidlertid ikke over. Etter at avstanden mellom de to gruppene lå og vaket et sted mellom fem og ti sekunder, begynte differansen å dale betraktelig hver gang den amerikanske jenta tok til fronten.
Med tre kilometer til mål, ble det samling på nytt.
Da valgte Faulkner å angripe på nytt. Kopecky, Vas og Vos ble sittende å se på hverandre. Det virket som ingen ville – eller i hvert fall orket – å tette den luka.
31-åringen fra Alaska kjørte inn til OL-gullet. Fullstendig uten å feire over målstreken. Dog kostet hun på seg et lite smil.
Bak sikret Vos seg det som må være en sur sølvmedalje. Bronsen gikk til Kopecky. Mens Blanka Vas kopierte Atilla Valters fjerdeplass fra dagen i forveien.
– Dagens soleklart sterkeste kvinne, konkluderte Theis Magelssen i sendingen på Max og snakket om Faulkner.
Foto: Cor Vos
TURTE IKKE JUBLE: Men et smil kostet Kristin Faulkner seg etter en sensasjonell maktdemonstrasjon og OL-gull i den franske hovedstaden. FOTO: Cor VosOg hadde naturligvis helt rett i den påstanden.
– Det er den beste følelsen i verden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, fortalte Faulkner til Max etterpå.
– Streifet tanken deg på starten i dag at du skulle komme til å krysse målstreken som olympisk mester i dag, at på til solo etter å ha kjørt av både Marianne Vos og Lotte Kopecky?
– Jeg hadde høye forventninger, men jeg skal også sykle forfølgelsesritt for lag om to dager. Så jeg sa at kun kom til å sykle fellesstarten om jeg følte meg sterk og hadde en reell sjanse til å ta en medalje. Det er den eneste grunnen til at jeg stilte opp her. Jeg visste at det kom til å bli et tøft ritt, men jeg hadde hele tiden innstillingen om at jeg var her for å vinne, ikke bare for å delta. Hvis jeg ikke følte jeg hadde sjansen til å vinne, skulle jeg heller ikke stille opp. Det var også et løfte jeg ga til lagvenninnene mine i forfølgelsesritt, klargjorde Faulkner.
Les referat fra fellesstarten under resultatene!
Results powered by FirstCycling.com
Slik gikk det til
Dagen i forveien viste Belgia hvordan det skulle gjøres, da Remco Evenepoel tok sitt andre gull – og gikk solo over målstreken med mektige Tour de Eiffel i bakgrunnen.
Kunne Lotte Kopecky gjøre det samme?
Et sterkt nederlandsk mannskap ville det annerledes. I tillegg hadde Italia, Storbritannia, Danmark, Australia og Frankrike solide oppstillinger på startsteken.
De oransje skulle igjen sjonglere interessene til Marianne Vos, Demi Vollering og Lorena Wiebes. Kunne en temposterk utøver á la Grace Brown, Anna Henderson eller Chloe Dygert stikker kjepper i hjulene for spurterne eller klassikerrytterne?
157,6 kilometer, 1700 høydemeter og totalt ni uthevede stigninger på løypeprofilen, blant annet tre turer over Côte de la butte Montmartre, skulle gi oss svaret. Norge stilte til start med Ingvild Gåskjenn og Marte Berg Edseth. Med tanke på vårens resultater skulle man tro at løypa kunne passer Gåskjenn godt.
Kjørte av Van Dijk
Det gikk som vanlig et TV-brudd, men – verken bak i feltet – eller foran i bruddet, var det den helt store troen på at dette skulle holde hele veien inn til mål.
Med tre minutters forsprang og syv mil igjen av OL-fellesstarten, hadde nederlenderne, anført av supersterke Ellen Van Dijk, god kontroll på avstanden opp foran de avsluttende rundene opp Montmartre-bakken.
Bak i feltet forsøkte Berg Edseth å posisjonere Gåskjenn før det kom til å smelle. Det så ut til at de norske rollene var avklart før start, og at hortenseren hadde fått ansvar for å kjøre inn et godt norsk resultat.
Inn i Côte du Pavé des Gardes kom de første angrepene i front. Anna Henderson var aktiv, og resultatet ble at Van Dijk endte opp med å bli kjørt av. Også Berg Edseth fikk problemer med å henge på tempoet som ble satt.
Velt splittet feltet – Gåskjenn hindret
Van Dijks exit ble starten på en rekke angrep fra feltet. Nederland syklet aktivt med både Vos og Vollering, mens Wiebes sparte kruttet ved en eventuell samling mot slutten.
Lotte Kopecky og Belgia inntok en avventende rolle i denne delen av fellesstarten.
Også Australia, Italia, Frankrike og Storbritannia var blant nasjonene som ønsket seg et forsprang inn i de siste seks milene.
Inn mot den første forseringen Côte de la butte Montmartre gikk det en velt i en krapp sving. Den skjedde også langt fremme i feltet, og satte flere av forhåndsfavorittene på bakbeina. Chole Dygert var direkte involvert i hendelsen, mens mange ryttere bak ble nødt til å stanse opp. Blant disse befant både Kopecky, Vollering, Wiebes, Uttrup Ludwig, Niewiadoma og Gåskjenn seg.
Foran hadde Storbritannia klart kunststykket med å få hele laget helskinnet gjennom velten. Henderson og Deignan ofret seg for muligheten til Pfeiffer Georgi til å gå dypt inn i finalen. Her satt også navn som Vos (Nederland), Garcia (Spania), Fauklner (USA) Lippert (Tyskland), Vas (Ungarn), Longo Borghini (Italia) og Hansson (Australia).
Tok opp jakten på egenhånd
Kopecky hadde på langt nær gitt opp, og benyttet seg av Montmartre-bakken til å ta opp jakten på gruppa i tet. 28-åringen klarte på mesterligvis å gjenopprette kontakten på egenhånd.
Bak der igjen tok Vollering ansvar for å kjøre Wiebes opp igjen. Flere av nasjonene bak hadde ryttere i gruppa foran, noe som gjorde at Nederland i stor grad måtte gjøre jobben selv.
Gåskjenn og Berg Edseth lå bak i feltet på dette tidspunktet, og der tømte Frankrike alt de hadde i front for å nå igjen gruppa foran seg. Noe de også klarte.
De norske finn dermed en fin reise opp til Vollerings gruppe, men på dette tidspunktet var det fremdeles 40 sekunder opp til gruppa i tet.
Vos & Vas
Den nest siste forseringen av Côte de la butte Montmartre gikk forholdsvis rolig for seg. Kopecky hadde brent mye krutt, og det var heller ingen andre som følte seg kallet til å angripe.
På den andre siden av toppen valgte så Georgi å angripe, etter at begge lagvenninne hennes måtte slippe på vei opp.
I gruppa bak angrep Wiebes og fikk med seg Caroline Andersson og Niewiadoma. Fremdeles var det drøye minuttet opp til teten.
Deignan klarte å få kontakt igjen – og angrep direkte. Vos og Vas var de to eneste som reagerte med en gang, mens Kopecky forsøkte å spille kald. Det fungerte imidlertid dårlig da Vos og Vas samarbeidet og etter hvert kjørte av Deginan på nytt.
Gåskjenn mistet kontakten med sin gruppe, og var nødt til å slippe blant annet Uttrup Ludwig og Niewiadoma ut av syne.
Spenning mot slutten
Da fellesstarten virket avgjort, blåste Kristen Faulkner liv i dramaet igjen med en fantastisk siste passering opp til Montmartre.
Med Kopecky på hjulet var ikke avstanden mer enn fem sekunder mellom gruppene på toppen.
Derfra og inn var det den berømte leken mellom katten og musa. Da Faulkner satte seg fram, minket avstanden opp. Lotte Kopecky var så besnærende nær å få spurte om et OL-gull. Med 3,2 kilometer igjen ble det samling på nytt.
Det tok ikke lang tid før Faulkner støtet fra front. Ingen av de andre tre hadde et motsvar å komme med.
Dermed ble det gull til USA, mens Vos og Kopecky slukøret hentet hjem sølv og bronse. Fjerdeplassen gikk til Blanka Vas etter en rå prestasjon av den 22 år gamle ungarske jenta.
Men dagen - den tilhørte ursterke Kristin Faulkner.
– Jeg visste at dersom vi fikk kontakt, så var jeg nødt til å angripe. For jeg kunne ikke ankomme målområdet med noen av de andre, oppsummerte den amerikanske jenta til slutt.
PS: Ingvild Gåskjenn ble til slutt nummer 21, mens Marte Berg Edseth ble nummer 30.
