Se, her står Joker-bilen opp fra de døde!

Inne i garasjen står bilen vitterlig, strippet for logoer og gammel foliering, vasket og pusset etter alle kunstens regler, men fortsatt med en svak eim av svett sykkeltøy, gummi, verktøy og masse sykkelhistorie. Selv om bilen til Joker bare hadde gått i fire sesonger, var den et kjent syn på veien og ritt, og et så kjent bilde at den forrige saken om bilen var en av de mest leste sakene på landevei.no i fjor.

Men endringene på bilen er allerede i gang. Trykkluftsystemet for pumping av dekk og rengjøring er allerede oppgradert, vannsystemet for bilen er endret slik at bilen nå ikke lenger trenger kobles til vann – den har alt i bilen, og det elektriske anlegget skal angivelig nå være lovlig, ikke bare sammenkoblet.

Men hva i all verden skal bilen gjøre nå?

– Jeg hadde ikke noe valg. Denne bilen var alt for verdifull for å forsvinne ut av sykkelsporten. Det er mange unge ryttere som har behov for en logistikkløsning, og derfor har jeg kjøpt den nå, forklarer stolt varebileier Stig Fjærli.

Fjærli er et kjent ansikt i landeveismiljøet, og en engasjert initiativtaker i Asker CK. Han har også vært sportsdirektør for flere av rittene Ringerike har kjørt de siste årene, og er godt kjent med sykkelsportens mange logistikk-utfordringer.

Bilen skal altså brukes til det samme som tidligere, frakte sykler og utstyr til og fra ritt. Men der bilen tidligere fraktet eliteryttere, er det nå helt andre ryttere som får glede av kjøretøyet.

– Det er primært de rytterne som vi definerer som juniorer på landeveien, som satser på sykkel gjennom NTG i Bærum. Tilbudet skal også komme syklister i Asker og Bærum til gode.

– Men hva konkret er det dere tilbyr unge ryttere?

– Er det norgescup i Sandnes vet jeg av erfaring at det er mange ryttere som har utfordringer med å komme seg dit. Sykkel er en utstyrsintensiv idrett, og så skal du reise til Sandnes som tenåring med tre sykler, kanskje fire, og annet utstyr. De færreste har foreldre i nærheten som kan kjøre, og NTG har ikke en løsning for transport, sier han.

– Og der kommer dere inn?

– Da kommer vi til skolen, laster opp bilen med sykler og utstyr, og låner minibussen til NTG. Da har vi fraktet både ryttere og utstyr til rittet, forklarer han.

Sykkel og logistikk kan være en utfordring for særlig unge utøvere. Selv om de befinner seg i to av Norges rikeste kommuner, er de gjerne unge, bor på hybel uten familie i nærheten. De som eventuelt har familie i nærheten får ikke med seg mer enn en syklist i bilen, kanskje to.  

Problemet i dag er at mange ryttere må stå over enkeltøvelser simpelthen fordi de ikke får med seg utstyret. Programmet Fjærli nå har tatt initiativ til kalles for Fremtidens sykkelhelter.

Fjærli har sett problemet med egne øyne, og var såpass frustrert at han kjøpte bilen for egne penger. Når du leser dette står han og makker Kristian Gullhav i Asker og gjør bilen klar til sesongen. Hovedutfordringen når vi er på besøk, er å bygge om sykkel-og hjulstativene fra hurtigkoblinger til oppheng for gjennomgående akslinger. Både 3d-printede deler og sveiseløsninger blir brukt.

Samtidig jobber Fjærli med å hente inn sponsorer som kan være med på prosjektet. Planen er at sykkelinteresserte organisasjoner skal finansiere driften av bilen, og på den måten skal bilen kunne rulle og gå mer eller mindre av seg selv.

– Dette har jeg finansiert av egen lommebok. Målet er å få med samarbeidspartnere slik at vi kan transport vederlagsfritt til unge ryttere. Vi skal selge transportbillett til en bedrift, som mot eksponering sørger for transport for unge ryttere.

– Og hva koster en transportbillett i året?

– Det koster 20000 kroner for en billett. Vi har plass til 20 sykler i bilen. Alt vil være gratis for rytterne om vi får inn 400000 kroner. Da kan vi leie inn folk til å kjøre ritt i utlandet. Det er ikke foreldre som har tid til å gjøre alt, for når du skal opp på dette nivået er logistikk en del av utfordringen, sier Fjærli.

– Hvorfor er ikke dette en jobb som løses av klubbene?

– Det er vanskelig å få aksept i en klubb for en så stor investering, de fleste klubbene har ikke andre inntekter enn medlemskontingenten. Du skal ha ganske mange medlemmer for å gjøre noe sånt. I en klubb kan det også være vanskelig å fordele ressurser. Vi ønsket å fokusere primært på landevei og ungdom, men i en klubb har du andre grupper også ønsker å bruke tilbudet, eksempelvis terreng eller master. Vi gjorde det utenfor klubben for å gjøre det enklere å fokusere på de unge, sier Fjærli.

Alle bilder, Henrik Alpers.