Pogačar-innrømmelse: – Gjorde kanskje et dumt angrep

Bak hersket det rene kaos. Alle skjønte at toget var i ferd med å gå. Her og nå.

– Nå ser han uforskammet pigg ut, og går 100 kilometer fra mål, kommenterte Christian Paasche i TV 2 sending.

– Han setter en ny standard for lange finaler, istemte Paasches sidekick, Mads Kaggestad.

Stanset opp for å hjelpe Pogi

Så langt unna mål kunne fortsatt mye selvfølgelig skje. Men så er det bare det faktum at det veldig sjelden går galt for «Den nye kannibalen» når han først er løs.

Både Jan Tratnik i bruddet og UAE-kompis Pavel Sivakov hjalp han underveis, men brorparten av jobben gjorde han selvsagt selv.

Bak klarte ikke Nederland (Mathieu van der Poel), Belgia (Remco Evenepoel) og de andre å finnes felles grunn for et samarbeide. Det forsterket følelsen av man aldri kom til å se Pogačar igjen. Da forfølgergruppa klarte å senke forspranget under 40 sekunder med 13 kilometer igjen så man endelig de første svakhetstegnene fra sloveneren.

På de siste kilometerne inn mot Zürich ble det likevel klart at gruppa bak ikke klarte å hente inn forspranget til 26-åringen fra Komenda.

Etter over 273 kilometer og totalt sju passeringer av Bergstrasse, hadde Pogi og Slovenia for første gang fått sin verdensmester på landeveien.

– Dette er en verdig vinner etter en helt utrolig prestasjon. Endelig skal du få den trøya over skuldrene dine, kommenterte Kaggestad i TV 2-boksen.

Hadde ikke planlagt angrepet

Det var bare den første av flere bragder han fikk oppfylt. Sloveneren er nå en av kun tre ryttere som har vunnet Giro d'Italia, Tour de France og VM i løpet av samme sesong.

De to andre er Stephen Roche i 1987 og Eddy Merckx i 1974.

26-åringen er har også passert toppnoteringen til Merckx i løpet av 1972-sesongen.

– Jeg gjorde kanskje et dumt angrep, men heldigvis hadde jeg Jan (Tratnik) der fremme for å h–jelpe meg, sa VM-vinneren noe oppsiktsvekkende etterpå.

– Så det var ikke planlagt å gå til så tidlig?

– Nei, selvsagt ikke. Vi hadde planlagt å holde rittet under kontroll, men rittet åpnet seg ganske tidlig. Jeg vet ikke hva jeg tenkte, men jeg kastet meg på jeg, også. Heldigvis klarte jeg det, men det var så tøft. Det er helt utrolig, fortsatte han.

Overraskende sølv

Bak kjempet man først og fremst om sølvet og bronsen. Litt overraskende lå Irland og Latvia lenge godt an via «Ardenner-spesialistene» David Healy og Toms Skuijns.

Den planen jobbet imidlertid Mathieu van der Poel og Marc Hirschi knallhardt for å sabotere.

På slutten klarte Ben O'Connor å rive seg løs fra de andre og syklet inn til VM-sølv. Bak der igjen sikret van der Poel seg bronsen med et nødskrik.

For Norges del ble det som ventet tøft. Både Markus Hoelgaard og Tobias Halland Johannssen hang lenge med, men topplasseringen var utenfor duoens rekkevidde under den blytunge fellesstarten. Til slutt var Hoelgaard likevel oppe på en solid 14.-plass.

– Jeg er veldig fornøyd. Topp 10 og medalje er det man kjører for, men jeg fikk ut alt jeg var god for og hadde en sinnsykt god dag. Det er det beste jeg kan, så jeg må være fornøyd med det, oppsummerte Hoelgaard overfor TV 2.

Les fyldig referat under resultatene!

Slik gikk det til

Tadej Pogačar og Remco Evenepoel var de største forhåndsfavorittene, med Mathieu van der Poel som en outsider man var litt usikker på formen til før starten av VM-fellesstarten i Zürich.

– I dag kommer det til å bli et tøft og langt ritt, konstaterte Pogačar i intervju med Eurosport før starten av fellesstarten.

Les også

Pogačar snuser på Merckx-rekord: – Uhørt i moderne sykling

Dominansen i 2024 er i ferd med å overgå alt sykkelsporten har sett før. VM-gull på søndag vil gjøre at Tadej Pogačar slår nye rekorder.

I tråd med det manus, passet det godt at Slovenia, Belgia og Nederland tok mest ansvar i hovedfeltet. Slik vi også har sett tidligere i uka ble tempoet holdt høyt.

Både i junior-, U23- og i kvinneklassen har fellesstartene vist oss at det går an å gjøre rittet hardt, men at det samtidig er vanskelig å kjøre av klatresterke klassikertyper. Søndag var det i tillegg lett skydekke og delvis sol, mens Zürich under dagene i forkant har vist seg fra en regntung side. Som igjen har gjort fellesstartene enda mer krevende.

Les også: TV 2-profil raste mot taktikken: – Tror ikke det jeg ser

Norge var ikke nevnt blant medaljekandidatene på forhånd. Det borget for offensiv sykling. Andreas Leknessund var del av et tandem i front tidlig, mens Tobias Foss ble med det som skulle bli «dagens brudd». Her satt han sammen med Silvan Dillier, Luc Wirtgen, Piotr Pekala, Simon Geshke og Nelson Oliveira.

En annen ting som ganske tidlig endret litt på forutsetningene, var en velt som involverte toppnavn som Pello Bilbao, Julian Alaphilippe og Joao Almeida. TV-bildene fanget ikke opp at franskmannen var involvert, men han endte opp med å bli fraktet til sykehuset. Tidlig av sykkelen sto også Mathias Skjelmose av. Den danske kapteinen pådro seg ryggproblemer i forkant av fellesstarten, og lå lenge plassert i bakre del av feltet.

Bilbao, Skjelmose og Alaphilippe var alle blant en knippe outsidere som kunne ha utgjort en forskjell i en tidlig fase av en 27 mil lang «kupert klassiker», men det i hvert fall de to sistnevnte kunne man alt sette en strek over. Litt senere sto også både Almeida og Mikel Landa av.

Spansk skremmeskudd

Bruddet fikk en del minutter å gå på i begynnelsen, men da feltet la ut på sin andre runde av «Zürich-runden», var avstanden kjørt ned til 3:20. Nå ble også Markus Pajur (Estland) og Roberto Gonzalez (Panama), som hadde ligget mellom de to grupperingene, kjørt inn.

Ved neste runding hadde avstanden nærmet seg fire minutter igjen, noe som indikerte at feltet ikke hadde noe voldsomt hastverk med å kjøre Foss & Co. inn igjen.

Opp Zürichbergstrasse fant Vuelta-åpenbaringen Pablo Castrillo det for godt å åpne angrepsfesten. Det var fremdeles 130 kilometer igjen til mål, og det slovenske laget fikk ikke panikk av spanjolens forsøk - men virket samtidig ikke interessert i å la 23-åringen få gå.

Tempoøkningen skilte ut en elitegruppe i spiss av feltet, men slik vi har sett så mange ganger før i denne løypa, samlet det seg igjen.

Det var imidlertid flere nasjoner som hadde et ønske om å plassere ryttere i forkant underveis. Så snart Castrillo ble hentet, kom en ny gruppe seg løs over Witikon.

Her satt Johannes Staune-Mittet, Magnus Cort, Jay Vine, Mattia Cattaneo, Laurens De Plus, Jan Tratnik, Stephen Williams, Pavel Sivakov, Kevin Vermaerke og Florian Lipowitz. Belgia og Slovenia hadde altså fått med hver sin rytter, mens Nederland hadde gått glipp av anledningen.

Novak-opptrekk for Pogačar

10-mannsgruppe tok igjen gruppa til Foss i bakkene på starten av runde fire. Bak måtte Nederland gjøre sin del av jobben, men fikk hjelp fra både Spania og Latvia.

Fremdeles var det i underkant av 3 minutter opp til bruddet. Foran bakken ble Pogačar brakt i posisjon av Domen Novak – men fremdeles tenkte man kanskje det mest dreide seg om å holde 26-åringen unna trøbbel.

I bunnen av Witikon angrep Quinn Simmons (USA) og Romain Gregoire (Frankrike). De klarte ikke å skape en stor luke, men da selveste Pogačar dro til. Fremdeles var det over 100 kilometer igjen å sykle!

Han moste til oppover de steileste partiene av Witikon, og fikk noe overraskende selskap av Andrea Bagioli og ikke minst Simmons. De måtte imidlertid kapitulere av tempoet den suverene sloveneren satte opp begge to. I gruppa foran hadde «Pogi» støtte fra Jan Tratnik, mens Nederland og Spania nå satt igjen uten ryttere i front av rittet.

Tvekamp mellom Belgia og Slovenia

Castrillo angrep på nytt, men ble hentet av Belgia.

Tratnik stanset opp og ventet på sin kaptein. Med 95 kilometer igjen var finalen for alvor i gang, men det var ubesvarte spørsmål for hvordan Slovenia nå så for seg den videre rittutviklingen. Det er ofte ikke noe annen strategi enn all in for Pogačar. Dog lå det fortsatt 15 ryttere foran ham i løypa.

– Min antakelse er at det ikke er spesielt mange som ønsker å dra sammen med Pogačar og Tratnink, analyserte Mads Kaggestad i sendinga til TV 2.

Bak hadde Evenepoel satt fem ryttere i aksjon for å minimere skaden. Det var ett minutt mellom gruppene, og Pogi kastet ikke bort tida da han tok igjen bruddet og kastet seg inn i utforkjøringen uten dødsforakt. På flata roet han dog ned og tok imot hjelpen rytterne i bruddet faktisk kunne bidra med.

Ventet på Sivakov

Avstanden var kjørt ned til rundt halvminuttet ved runding. Pogačar hadde ikke annet valg enn å gå i bakken.

UAE-kompis Pavel Sivakov var mannen som fulgte tettest, og på toppen ventet årets Tour de France-vinner på ham.

Bak ham forsøkte Belgia å holde et høyt tempo. Det kostet dog både mange krefter og flere mann. Til slutt var Evenepoel isolert, og var nødt til å begynne å angripe selv.

I denne perioden begynte også USA å bruke bredden i laget sitt. Vermaerke hadde gjort en innsats i bruddet, og nå startet Neilsson Powless og Matteo Jorgenson med å kjøre stadig mer offensivt. Også Tobias Halland Johannesen bet seg fast mens angrepene haglet på vei inn mot Zürich igjen.

De slet med å organisere seg i jakten bak, samtidig som Sivakov var villig til å hjelpe Pogačar på flatene. Det begynte å se lyst ut for Slovenias første regnbuetrøye.

Halland Johannessen kjørt av

Mathieu van der Poel forsøkte å bruke det småkuperte partiet inn mot vending til å klore noen sekunder tilbake, men det er ikke mange steder det er enkelt å plukke inn sekunder på Slovenias store sønn.

Avstanden lå i hvert fall stadig og vaket et sted i overkant av 40 sekunder.

Med to turer opp Bergstrasse igjen var det Oscar Onley (Storbritannia), David Healy (Irland) og Toms Skujins (Latvia) som fulgte duoen i tet tettest. Bak der hadde Halland Johannessen gått etter en gruppe med Mathieu van der Poel, Kevin Vermaeke og Frederik Wandahl (Danmark).

Bak der igjen satt en rasende Evenepoel blant en gjeng som verken ville la ham angripe eller samarbeide med ham.

På vei mot toppen av Bergstrasse gikk lufta ut av Halland Johannesen, også. Mathieu van der Poel tok opp jakta på Skuijns og Healy på egenhånd, mens gruppa til Remco blåste forbi vår tapre, norske lagkaptein.

Pogačar i trøbbel

Van der Poel og Evenepoel fant til slutt ut at de skulle forente krefter i kampen om sølv eller bronse.

I stedet for å miste sekunder, økte Slovenias kaptein luka bakover. Med litt over tre mil igjen å sykle brøt han minutt-grensa i duellen mot Skuijns/Healy.

Siste gang opp Bergstrasse syklet Pogačar kontrollert. Healy var nødt til å slippe Skuijns en kort stund, mens Marc Hirschi kom med voldsomt angrep som gjorde at åpnet en kraftig luke bakover til van der Poel og Evenepoel.

Over ryggen av Witikon begynte Pogačar å tape tid til konkurrentene. Hirschi, Skuijns Mas, van der Poel, O'Connor, Evenepoel og Hirschi samlet seg i jakten bak.

Kunne hardkjøret virkelig ha begynte å feste seg hos Pogi. Skulle vi få en ny smell á la Jan Christen i U23-klassen?

Triumfferd

Svaret var nei.

Det er ikke alltid det hjelper at det samler seg en større gruppe bak. De begynte naturlig nok å støte på hverandre, og hadde etter hvert mer fokus på å sikre egen medalje enn å hente inn «Trollmannen fra Komenda».

Han blåste nesa rein på vei inn på oppløpet, og jublet så det en stund så ut til at han skulle falle av sykkelen.

Ben O'Connor suste så inn til et overraskende sølv under VM-fellesstarten. Australieren ble nylig andremann sammenlagt under La Vuelta.

Bronsen gikk populært nok til van der Poel – mens en hardtkjempende Skuijns egentlig hadde fortjent mer enn fjerdeplassen hans.

Dagen tilhørte uansett den «gale» Pogačar som nok en gang har flyttet grensene for hva vi trodde var mulig å utføre på to hjul. Nå er han også oppe i samme liga som Eddy Merckx!

– Det er ingenting som overrasker med ham lenger, men det er fortsatt imponerende det han gjør. Men han er verdens beste syklist, sa Hoelgaard om Pogačar ville prestasjon og ferske verdensmestertittel.

Les også

TV 2-profil raste mot taktikken: – Tror ikke det jeg ser

Nederland dominerte tallmessig fellesstarten fra start til mål. Men da det gjaldt som mest, hadde laget ingen mottrekk mot Lotte Kopecky.

Denne saken er skrevet av

Jarle Fredagsvik

Journalist

Jarle har jobbet som sportsjournalist siden 2004 og var tidligere redaktør i procycling.no. Jarle er kanskje den som har fulgt norsk sykkelsport tettest de siste 15 årene, og hos Landevei.no skriver han nyheter og gir innsikt i hva som rører seg i kulissene i proffsirkuset. Har du tips til en sak? Send ham gjerne en mail: